Pionerer i alle land
Moiras første tale
Hun visste at hun kunne klare det med vår himmelske Faders hjelp.
Moira nynnet lavt da hun og mamma gikk ut av kirkesalen. Kirken var nettopp slutt.
“Hei, Moira”, sa president Scott. Richard G. Scott var misjonspresident i Argentina, hvor Moira bodde. “Ville du være villig til å holde tale på distriktskonferansen neste måned?”
Moira svelget. Hun var bare 12 år gammel, og hun hadde aldri holdt tale før! “Jeg kan prøve”, sa hun.
President Scott smilte. “Takk! Du kommer til å gjøre det bra.”
På vei hjem fra kirken slo Moiras hjerte fort. “Jeg vet ikke om jeg klarer det”, sa hun.
“Vår himmelske Fader vil hjelpe deg”, sa mamma. “Han har hjulpet deg å gjøre vanskelige ting før, ikke sant?”
Moira nikket. Vår himmelske Fader hadde hjulpet henne før. Som da hun og mamma ble medlem av Kirken for et år siden.
Moira hadde gledet seg til å fortelle bestevenninnen Dorita om dåpen sin. Men da Doritas foreldre fant det ut, ville de ikke la Dorita leke med Moira lenger. Moira hadde følt seg så ensom.
Men vår himmelske Fader hjalp henne å få nye venner. På sin aller første søndag i kirken så hun en jente som sto ved døren.
“Hei”, sa jenta. “Jeg heter Carmen. Har du lyst til å sitte sammen med meg?” Snart ble Carmen og Moira gode venner.
Moira måtte være modig for å tale på distriktskonferansen. Men hun visste at hun kunne klare det med vår himmelske Faders hjelp. De neste ukene arbeidet Moira hardt med talen sin. Hun skrev ned det hun skulle si. Så øvde hun på å si det høyt.
Endelig kom dagen for talen hennes. Moira satt foran og så ut over alle menneskene i kirkesalen. Det var så mange!
Så fikk Moira øye på noen som vinket til henne. Det var Carmen! Moira vinket tilbake. Å se venninnen sin i mengden fikk henne til å føle seg litt bedre.
Da det var hennes tur, gikk Moira bort til mikrofonen. Hun trakk pusten dypt. Så holdt hun talen sin. Stemmen hennes var skjelven til å begynne med. Men hun kunne føle at Den hellige ånd hjalp henne. Til slutt bar hun sitt vitnesbyrd. “Jeg vet at Jesus lever og elsker oss. I Jesu Kristi navn. Amen.”
Etter møtet gikk alle ut for å spise piknik-lunsj. Carmen fant Moira og ga henne en klem. “Du var kjempeflink!” sa hun.
“Takk! Jeg var redd, men vår himmelske Fader hjalp meg virkelig.” Moira smilte. Hun hadde gjort noe hun aldri hadde gjort før, og det gjorde henne til en pioner.