Videospørsmålet
Josué trengte svar, men hvem kunne han spørre?
Josué gikk inn på Internett-kafeen. Det sto datamaskiner langs veggene, og svisje- og plingelyder fra videospill fylte rommet. Han hadde ingen datamaskin hjemme, så det var her han kom for å bruke en. Han gledet seg sånn til å se noen kule videoer!
Vennen Carlos kom inn bak ham. Josué ga eieren litt penger. Så fant han og Carlos en datamaskin de kunne bruke.
Først søkte Josué opp en morsom video en venn på skolen hadde fortalt ham om. Så valgte Carlos en video å se på. Slik byttet de på.
“Se, denne handler om Kirken”, sa Josué. Han klikket på videoen og begynte å se på.
Mannen i videoen sa forvirrende ting om Kirken. Han sa at Kirken ikke var sann. Videoen gjorde Josué uggen i magen.
“Tror du det denne mannen sa, er sant?” spurte Josué da videoen var slutt.
Carlos ristet på hodet. “Tror du det han sa, er sant?”
Josué rynket pannen. Han hadde bedt om å få vite om Kirken var sann, og hadde følt godt ved det. Han følte alltid fred når han gikk i kirken eller leste i Skriftene. Men han visste ikke hva han skulle tro om det han hadde hørt i videoen.
Den kvelden lå Josué og vred seg i sengen. Han fikk ikke sove! Så mange spørsmål svirret rundt i hodet hans. Men hvem kunne han spørre? Papá [pappa] var ikke medlem av Kirken, og Mamá [mamma] var for opptatt med å arbeide. Det var ingen å snakke med.
På skolen dagen etter hadde Carlos et stort smil om munnen. “Jeg spurte pappa om det mannen i videoen snakket om. Han besvarte alle spørsmålene mine.”
Josué rettet seg opp. “Ja vel? Tror du jeg også kan snakke med faren din om det?”
“Ja! Kom hjem til meg etter skolen, så kan vi snakke med pappa.”
Resten av skoledagen gikk sakte. Josué satt urolig på stolen sin. Han hadde vanskelig for å konsentrere seg. Alle spørsmålene som svirret rundt i hodet hans, kunne ha svar!
Etter skolen satte bror Zavala, Carlos’ far, seg ned sammen med Josué og Carlos. De snakket lenge sammen om videoen. Bror Zavala hadde svar på alle Josués spørsmål!
“Jeg var redd du ikke skulle ha svar på spørsmålene mine”, sa Josué.
“Selv om jeg ikke hadde hatt det, har vår himmelske Fader alltid svar”, sa bror Zavala.
“Men når jeg ber om å få vite noe, får jeg bare en følelse. Jeg får egentlig ikke noe svar”, sa Josué.
“Noen ganger er svaret en følelse”, sa bror Zavala. “Vi kan alltid fortsette å granske Skriftene og be om forståelse. Svarene kommer kanskje ikke med en gang, men det er i orden. Vår himmelske Fader vet alt vi ikke vet. Og Den hellige ånd kan hjelpe oss å føle fred.”
Resten av dagen tenkte Josué på det bror Zavala hadde sagt. Den kvelden knelte han for å be. “Himmelske Fader”, sa han, “er det bror Zavala sa, sant? Jeg vil ikke være forvirret.”
Josué følte seg rolig og glad. Han var takknemlig for at han kunne fortsette å stille spørsmål. Og han var glad for at vår himmelske Fader ga ham svaret han trengte.