Vedkappløpet
Profeten sa at vi aldri skulle slutte å forberede oss.
Lukes føtter trampet mot bakken. Han så seg over skulderen. Broren hans, Robert, var i ferd med å ta ham igjen!
“Sisten! Du har den!” sa Robert.
Luke fniste. Han løp etter storesøsteren Mili.
Etter leken satte alle seg ned for å hvile.
“Hva kan vi leke nå?” spurte Mili.
Luke var glad for at han hadde søsken å leke med. Men covid-19 hadde forandret mange ting. De kunne ikke dra til steder med mange mennesker. Og noen ganger fikk de ikke engang lov til å være ute.
Luke prøvde å komme på en lek de kunne leke. Så tenkte han på noe han hadde hørt i Primær.
“Jeg syns vi skal gjøre noe for å være forberedt”, sa Luke.
“Hva mener du?” spurte Mili.
Luke så på guavatrærne rundt huset deres. “Profeten sa at vi aldri skulle slutte å forberede oss. Kanskje vi kan sanke ved i dag. Vi kan gjøre det til en lek for å se hvem som kan sanke mest!”
Luke og søsknene hans løp til trærne i nærheten av huset sitt. Luke tok en favn med kvister og løp tilbake for å stable veden i boden. Da søsknene kom dit, hjalp han dem også å stable veden sin. De løp frem og tilbake til de hadde samlet en stor haug.
“Dette er nok til å lage mat med i en hel uke!” sa Mili.
“Det var gøy”, sa Robert. “Jeg liker å være forberedt!”
“Jeg også”, sa Luke. Han ønsket å gjøre noe mer for å være forberedt.
Så han og broren og søsteren plantet bele (en grønn grønnsak) i hagen. Luke kuttet stilkene fra gamle planter slik at de kunne plante dem og dyrke flere.
Mens de arbeidet, kom besteforeldrene og foreldrene ut.
“Plantet dere bele på egenhånd?” spurte bestefar.
“Ja”, sa Luke. “Og vi hentet ved også!”
“Takk”, sa pappa. “Jeg har hatt det veldig travelt i dag. Jeg ville ikke ha kunnet gjøre det.”
Den ettermiddagen satt Luke inne sammen med familien. De hørte en melding på radioen om at alle måtte være inne i fire dager for å hindre covid-19 i å spre seg. Ingen fikk lov til å forlate hjemmet sitt.
“Det var bra vi sanket ved i dag. Det ville vi ikke kunne gjøre nå”, sa Mili.
Luke smilte. Han var glad for at de hadde fulgt profetens oppfordring om å være forberedt.