Venner som er tapt og funnet igjen
Kunne Leah finne en ny venn?
Leah så seg rundt i klasserommet i tredje klasse. Pultene var stilt opp i pene rader og lyse plakater hang på veggene. De fleste av de andre barna snakket med vennene sine.
Leah satte seg ved pulten sin. Hun kjente egentlig ingen i denne klassen. Hun håpet hun ville få en ny venn på skolen i år.
“Hei.”
Leah kikket opp. En jente hadde satt seg ved siden av henne.
“Jeg heter Anna. Skal vi være venner?” sa hun.
Leah smilte. “Gjerne!” svarte Leah.
Senere spiste Leah og Anna lunsj sammen. I pausen spilte de 4-ruter og hoppet tau. På slutten av dagen vinket Anna farvel til Leah gjennom vinduet på bussen. “Vi ses i morgen,” sa hun.
Fra da av var Leah og Anna gode venner. De lekte sammen hver dag. Om vinteren laget de lange løyper i snøen. Da snøen hadde frosset til, skled de nedover løypene. En gang var de partnere på et vitenskapsprosjekt om verdensrommet. Leah hadde det moro da hun laget en plakat av planetene sammen med Anna.
Men en dag begynte Anna å oppføre seg litt merkelig. Hun vinket ikke tilbake til Leah om morgenen. Hun ble med i en ny gruppe for matteøvelser. Og i lunsjpausen snakket hun knapt.
“Hei, hva er det som skjer?” spurte Leah.
Anna sukket og svarte: “Jeg syns ikke vi skal være så mye sammen. Vennen min, Audrey, sa at du var rar.”
“Å!” sa Leah. Leah rynket pannen. Hun og Anna hadde det gøy sammen. Hvorfor brydde Anna seg så mye om hva andre barn mente?
Anna sa at de fortsatt kunne være venner, men etter dette snakket hun aldri med Leah. Leah prøvde å ikke føle seg såret, men det var vanskelig å være alene mens Anna lekte med andre barn.
Snart var skoleåret forbi og sommerferien begynte. Leah var opptatt med mange morsomme aktiviteter. Hun gikk på ballettkurs og matlagingskurs. Hun tok også et sykurs sammen med sin beste venn Ellie.
Ellie og Leah hadde kjent hverandre siden de var små. De gikk på samme skole, men de hadde aldri gått i samme klasse. Noen ganger kom Ellie hjem til Leah for å leke. Leah fant et par falske briller å ha på seg som så ut som Ellies. Det fikk Ellie til å le.
“Jeg kan ikke skjønne at sommeren snart er over. Jeg skulle ønske vi kunne være mer sammen,” sa Ellie.
Leah smilte. “Jeg også,” sa Leah.
Et nytt skoleår nærmet seg fort. Leah gledet seg til fjerdeklasse, men hun var også litt nervøs. Det var greit å være alene mesteparten av tiden. Men et år var lenge uten en venn i klassen. Hun husket hva hun følte da Anna sluttet å være venn med henne. Hun hadde ikke lyst til å føle seg ensom.
Leah fortsatte å be til vår himmelske Fader om å føle fred. Da sommeren var over, følte hun håp. Hun visste at ting ville ordne seg.
På den første skoledagen kom Leah inn i sitt nye klasserom og noen ropte:
“Leah!”
Hun kunne ikke tro det. Ellie var i samme klasse!
Ellie løp til Leah og ga henne en klem, og sa: “Jeg er så glad for at du er her! Dette kommer til å bli det beste året noensinne!”
Leah smilte bredt. Hun visste at vår himmelske Fader hadde vært med henne, selv når det var vanskelig. Og Ellie hadde rett – dette året ville være det beste til nå!
Illustrasjoner: Alyssa Tallent