Venner i friminuttet
Jason likte ikke å spille fotball som de andre barna.
Hver dag i friminuttet satt Jason under et skyggefullt tre og leste en bok. De fleste av de andre barna spilte fotball. Jason hadde spilt med dem før, men han likte det egentlig ikke. Han var ikke så flink til å løpe fort eller sparke ballen. Han likte ikke å være sammen med mange barn som løp og ropte.
Men Jason likte ikke å føle seg ensom og utenfor. Det virket som de andre barna hadde det så gøy! Han ønsket også å ha det gøy sammen med venner.
En dag i friminuttet så Jason opp fra boken sin. Han la merke til at Kira satt ved et piknikbord og leste. Så så han Mark sparke en stein mot en vegg. Hvorfor spilte ikke de fotball som alle de andre?
Dagen etter fulgte Jason med igjen. Kira satt ved piknikbordet og leste, akkurat som i går. Mark satt på bakken. Han snurret litt gress. Jason begynte å lese igjen. Men han fortsatte å se på Kira og Mark. Kanskje de likte å gjøre rolige ting også.
Den ettermiddagen snakket Jason med mamma. “Hver dag i friminuttet leser jeg en bok. Men de andre barna spiller fotball,” sa han.
“Det er ikke noe galt i det,” sa mamma. Mamma smilte og sa: “Jeg var akkurat likedan da jeg var på din alder og leste alltid.”
Jason smilte også. Han likte det når han og mamma leste bøker sammen.
“Jeg trodde jeg var den eneste som ikke likte fotball. Men det er to andre barn som heller ikke spiller,” sa Jason. Han fortalte mamma om Kira og Mark.
“Kanskje du kan være deres venn,” sa mamma.
Jason nikket. “Kanskje. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dem,” sa Jason.
“Vel, både du og Kira liker å lese, men det er noe du gjør alene,” sa mamma og spurte: “Hva mer liker du å gjøre?”
“Jeg liker å spille dam. Og det er et damspill på skolen,” sa Jason.
“Hm”, sa mamma og sa: Hva kan du gjøre med det dambrettet? Kanskje i friminuttet?” Hun lot som hun tenkte på det.
Jason lo og sa: “Jeg tror jeg har en idé.”
Dagen etter, da klokken ringte til friminuttet, tok Jason tak i damspillet. Han gikk bort til piknikbordet der Kira leste. Da hun kikket opp, holdt han opp spillet og sa: “Lyst til å starte en turnering?”
“Kanskje. Men vi er bare to stykker,” sa Kira.
“Vent litt,” sa Jason. Han løp bort til Mark, som satt i gresset igjen, og sa:
“Hei, Mark. Vil du spille dam? Vi kan starte en turnering.”
Mark smilte og sa: “Jeg spiller dam sammen med pappa. Jeg er ganske god.”
“OK!,” sa Jason og smilte tilbake. “Kom, så spiller vi,” sa han.
Illustrasjoner: Joanne Lew-Vriethoff