“Uglen og spekkhuggeren”, Vennen, mai 2023, 8–9.
Uglen og spekkhuggeren
Hvordan kunne Dieters malerier være til hjelp for andre?
Denne historien fant sted i Canada.
Dieter ønsket å lytte til generalkonferansen. Han prøvde å sitte stille. Han prøvde å lytte til talene. Men å ha autisme gjorde det vanskelig for ham å konsentrere seg. Han vred seg på sofaen. Han lekte med lekene sine. Han løp rundt omkring.
Deretter så han på pappa. Pappa satt stille og lyttet til talerne. Dieter ønsket å bli som ham. Så han fant frem kunstsakene sine. Kanskje det å fargelegge et bilde ville hjelpe ham å sitte stille.
Mens han fargela, lyttet Dieter til eldste Jeffrey R. Holland tale. Eldste Holland fortalte en historie om Jesus. Jesus ba en rik ung mann om å gi alle pengene sine til de fattige.*
Dieter ønsket å hjelpe folk som ikke hadde nok penger også. Og han fikk en idé.
“Mamma, jeg vil male en ugle,” sa Dieter. “Kan du tegne en for meg?”
“Ja visst”, sa mamma. Hun tegnet en ugle.
Dieter dyppet penselen sin i litt maling. Han malte uglens vinger først. Han gjorde noen fjær brune og noen fjær oransje. Mens han malte, lyttet han til de andre talene. Selv da alle talene var over, fortsatte Dieter å arbeide. Han ville at uglen skulle bli perfekt.
Endelig var Dieter ferdig. Han viste mamma uglen.
“Den er kjempefint!” sa mamma. “Skal vi henge den opp?”
Dieter ristet nei på hodet. “Jeg vil selge det og gi pengene til folk som ikke har nok penger. Som de snakket om på konferansen.”
Mamma smilte. “La oss finne ut hva vi kan gjøre.”
Hun la ut et bilde av Dieters maleri for å selge det på Internett. Mamma skrev at Dieter ville gi pengene til et tilfluktssted for hjemløse.
Dagen etter sjekket Dieter og mamma innlegget. Dieter kunne ikke tro det! Mange ønsket å kjøpe bildet hans. Han var glad for at så mange ønsket å hjelpe.
En restaurant i Dieters by ba om å få kjøpe maleriet. De sa de ville betale 10 ganger mer enn det Dieter og mamma hadde bedt om! Andre butikker spurte ham også om malerier. Dieter hadde mer arbeid å gjøre!
Mamma fant flere dyr, og Dieter fant fram malingen sin. Han malte en ulv, en løve og en spekkhugger. Han likte spekkhuggeren best. Han kalte den “Otis spekkhuggeren”. En matbutikk i nærheten av huset hans kjøpte den. Neste gang Dieter dro til butikken, så han den henge på veggen!
“Se, mamma!” Dieter pekte på maleriet.
“Oi!” sa mamma. “Hver gang vi kommer hit, kan vi huske hvordan dine talenter hjalp folk.”
Dieter var stolt over at folk likte maleriene hans. Men han var enda lykkeligere over at han kunne hjelpe andre. Han var glad for at han hadde lyttet under generalkonferansen.