“Åpent hus i tempelet”, Vennen, mai 2023, 16–17.
Åpent hus i tempelet
Svetan gledet seg til å komme inn i tempelet!
Denne historien fant sted i USA.
Svetan gledet seg. Familien hans flyttet fra Argentina til USA. Og nå var det endelig på tide å gå inn i det store flyet!
Svetan så ut av vinduet da flyet tok av. Han lurte på hvordan det nye hjemmet hans ville bli. Alt ville bli annerledes. Et nytt hus. Et nytt soverom. Et nytt nabolag. Og nye venner å møte! Svetan gledet seg.
Svetan visste også at hans nye hjem lå i nærheten av et tempel som nettopp hadde blitt bygget. I Argentina var tempelet langt unna. Han hadde bare sett det på bilder.
Svetan vendte seg til Mami. “Tror du vi kan se tempelet fra luften?”
Mami smilte. “Jeg tror ikke det. Men vi får se det snart.”
Svetan smilte tilbake. Mami og Papi sa at tempelet ikke var åpent ennå. Men snart ville det bli åpent hus. Det betydde at folk kunne gå inn for å se det før det ble innviet. Og Svetans familie skulle gå til åpent hus! Han gledet seg sånn til å se tempelet i virkeligheten.
Noen timer senere var Svetan og familien hans hjemme i det nye huset deres. Det var mye å gjøre. Svetan hjalp til med å pakke ut kassene og få hjemmet til å se fint ut.
Dagen før åpent hus satte de seg ned i stuen for å snakke sammen.
“Tempelet er Herrens hus,” sa Mami. “Når vi er der inne, må vi være ærbødige. Vet du hva det betyr?”
“Å snakke stille slik at vi kan høre Den hellige ånd bedre?” spurte Svetan.
“Akkurat”, sa Mami. “Vi kan lære mye når vi er i tempelet.”
Svetan nikket. Han ønsket å være ærbødig slik at han kunne føle Den hellige ånd i tempelet.
Neste morgen sto Svetan tidlig opp. Han kledde på seg søndagsklærne. Snart var det på tide å dra.
Svetans familie kom til tempelet. Folk hjalp dem å ta små plasttrekk over skoene deres.
“Hvorfor tok de på disse små posene på føttene mine, Mami?” spurte Svetan.
“For i tempelet er alt nytt og rent. Vi ønsker å ta vare på det.”
En kvinne ønsket dem velkommen. Hun leste ordene på tempeldøren: “Helliget Herren – Herrens hus.”
Svetan holdt Mamis hånd. De gikk inn. Alt var så vakkert! Kanskje det var slik himmelen ville føles.
“Se!” hvisket Svetan. Han pekte på et maleri. “Der er Jesus!”
Da de var ferdige, var Svetan lykkelig. Han var takknemlig for at han kunne komme inn i tempelet. Han ønsket å komme inn igjen når han ble eldre.
Illustrasjoner: Mark Robison