“Jimenas tempelmirakel”, Vennen, mai 2023, 36–37.
Jimenas tempelmirakel
Jimena var nervøs. Men hun visste at Herren ville hjelpe henne.
Denne historien fant sted i Guatemala.
Jimena satte seg i bilen og spente fast sikkerhetsbeltet. Hun og foreldrene var på vei til tempelet. Dette var første gang hun skulle utføre tempeldåp. Papi skulle døpe henne for noen av forfedrene deres. Jimena var så spent!
Men så tenkte Jimena på noe som ga henne litt panikk. “Papi”, sa hun, “hva med pumpen min?”
Jimena hadde diabetes type 1. For å holde seg frisk, hadde hun alltid på seg en liten enhet som kalles en pumpe for å kontrollere sukkernivået i blodet. Hvis hun gikk for lenge uten å bruke den, følte hun seg syk.
“Vil de la meg bruke den inne i tempelet?” spurte Jimena. Hjertet hennes slo fort. “Hva med når jeg går ned i vannet?”
“Det vil ordne seg,” sa Papi. Du kan bruke pumpen til du skal ut i vannet. Så kan Mamá hjelpe deg å ta den på igjen så snart du kommer opp.”
Mamá nikket. “Og hvis du begynner å føle deg syk mens du utfører dåp, må du bare si det til Papi, så kan du stoppe.” Mamá klemte hånden hennes. “Vi vil være sammen med deg hele tiden.”
“Ok,” sa Jimena. Hun var fortsatt nervøs. Men Mami og Papi hadde hjulpet henne til å føle seg litt bedre.
Da de kom frem, holdt Jimena Mamá og Papi i hendene da de gikk mot tempeldørene. Så snart hun gikk inn, følte Jimena en varm og betryggende følelse. Hun visste at Den hellige ånd fortalte henne at vår himmelske Fader ville hjelpe henne, selv om hun var nervøs. Alt ville gå bra, akkurat slik Papi sa.
Jimena skiftet til hvite klær. Så hjalp Mamá Jimena å ta av seg pumpen. “Det vil bare være for noen minutter,” sa Mamá. Hun ga henne en klem.
Jimena gikk ned i vannet. Papi ventet på henne. Han rakte ut hånden og hjalp henne ned trappen.
Papi holdt dåpsbønnen og dyppet Jimena under vannet. Da hun kom opp igjen, smilte Jimena. Så utførte de noen flere dåp.
“Går det bra med deg?” Papi hvisket i øret hennes.
“Ja!” sa Jimena.
Papi døpte henne for noen flere. “Kan du gjøre mer?” spurte han igjen.
“Ja!” sa Jimena.
Etter den siste dåpen, hjalp Mamá Jimena å ta på seg pumpen og sjekket Jimenas blodsukker. Mamá smilte. Det var normalt! Det var som om Jimena ikke hadde tatt av seg pumpen i det hele tatt.
Deretter gikk de inn i et mindre rom. Papi la hendene på Jimenas hode. Han bekreftet henne som et medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige for de døde som hun hadde blitt døpt for. Nå kunne forfedrene hennes velge å slutte seg til Jesu Kristi Kirke!
På hjemmeaften uken etter snakket Jimena og foreldrene hennes om tempelturen sin. “Tempelet er Herrens hus”, sa Papi. “Når vi drar, kan vi få mirakler i vårt liv.”
“Hva slags mirakler?” spurte Jimenas lillebror Pablo.
“Jeg var nervøs for å ta av meg pumpen for å gå ut i vannet,” sa Jimena. “Men mens jeg utførte dåp, følte jeg meg ikke engang syk. Det var et mirakel!” Jimena smilte. “Og selv om jeg var redd, hjalp Den hellige ånd meg å føle meg rolig. Det var et mirakel også.”
Illustrasjoner: Alyssa Petersen