“Kaylis nye liv”, Til styrke for ungdom, feb. 2021, 2–5.
Kaylis nye liv
Denne unge kvinnen reiste mye mer enn kilometer for å komme dit hun er i dag.
Landskapet lignet ikke noe hun var vant til. Det var varmt, tørt og ikke et snøfnugg i sikte. Texas virket nesten som en annen planet for Kayli C. For en jente som vokste opp i Alaska, er det en forståelig reaksjon.
“Om sommeren i Alaska kalte vi alt over 10 grader for varmt vær”, sa Kayli. “I Texas var det tungt å puste fordi det var så fuktig og varmt ute.”
For Kayli var værskiftet fra Alaska til Texas bare én av mange endringer. Faren hadde nettopp dødd i en uventet tragedie, og moren kunne ikke ta seg av Kayli og de to yngre søstrene hennes. Den gangen var Kayli, som nå går på videregående skole, 13 år, og hennes yngre søstre, Jada og Rhianna, var bare 10 og 8 år.
Andre slektninger kom frem til at den beste løsningen ville være at de tre søsknene flyttet inn hos storesøsteren og mannen hennes i Texas.
Selv om Jenny, Kaylis storesøster, og Jennys mann, Matt, tok imot de tre søsknene med åpne armer, var dette alt annet enn en enkel overgang.
Først var det været. Det var også det faktum at de store skolene i Texas var overveldende for småbysøstrene.
Og så var det dette med å gå i kirken …
Tingenes tilstand
“Jeg elsket å vokse opp i Alaska”, sier Kayli. “Jeg elsket snø og kulde. Jeg elsket å gå ut. Alt var så vakkert. Og jeg elsket å gå på skøyter, ake og alt det som hører vinteren til.”
Hun er også snar til å påpeke et par andre ting om livet i Alaska. “Vennene mine og jeg så at det å gjøre dårlige ting var måten å bli populær på. Og for meg var det å være populær ensbetydende med å være lykkelig. Så jeg beveget meg i feil retning.”
En av Kaylis venner ble gravid. En annen begynte med narkotika. Noen av de andre vennene hennes begynte å bli ekstremt negative hele tiden.
“Jeg likte å bo i Alaska”, sier Kayli igjen. “Men jeg må virkelig lure på hvordan livet mitt ville vært hvis jeg hadde blitt der. Mange av vennene mine i Alaska har det ikke bra nå.”
Hvordan ting forandrer seg
En viktig hendelse i Kaylis liv fant sted før hun engang gikk og snakket. Mens Kayli fremdeles var svært ung, møtte hennes storesøster Jenny misjonærene på universitetet og sluttet seg til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Etter å ha studert i Alaska i ett år, flyttet Jenny til BYU–Idaho, hvor hun møtte sin ektemann, Matt. Etter endt utdannelse flyttet Matt og Jenny til Texas.
Da de tok til seg de yngre søsknene, hadde Matt og Jenny to regler om religion: “Den første var at de skulle gå i kirken sammen med oss, som en del av familien”, sier Jenny. “Den andre regelen var at Matt og jeg aldri ville kreve at de skulle bli døpt eller engang ta misjonærleksjonene. Det måtte være deres eget valg.”
Så Kayli begynte å gå i kirken så vel som på aktiviteter midt i uken. Til å begynne med ga det henne egentlig ikke så mye. “Jeg var tilstede, men jeg trodde ikke på noe”, sier Kayli. “Jeg fulgte egentlig ikke med.”
Men hun begynte å legge merke til noe uvanlig. “Hver gang jeg gikk i kirken eller på ungdomsaktiviteter, var jeg lykkelig.”
Etter å ha lagt merke til dette i et par år, var Kayli klar til å møte en svært spesiell venn.
Små trinn, store belønninger
“Jeg møtte min venn Maddie da vi flyttet til en annen del av Texas sommeren før 10. klasse”, sier Kayli. “Hun presenterte seg og ble et så veldig godt forbilde for meg.”
Kayli sier at Maddie alltid virker glad og munter, også når ting er vanskelig. Etter hvert som vennskapet deres vokste, gledet Kayli seg mer til å delta på Kirkens møter og aktiviteter.
“Maddie er en så god venn,” sier Kayli.
Foto: Aubrey Stock
En annen stor innflytelse i Kaylis liv var Seminar. I motsetning til første gang hun gikk i kirken, begynte Kayli virkelig å følge nøye med på det som ble undervist. “Grunnen til at jeg begynte å følge med i Seminar, er at de rundt meg var veldig gode til å besvare spørsmål og delta. Jeg ville bli en del av det.”
Stjernene stilte seg på rekke, som de sier. Ved å studere Mormons bok i Seminar, se evangeliet bringe lykke til sin storesøster, svoger og andre i menigheten og å utvikle noen viktige vennskap, var Kayli beredt til å si ja da Maddie spurte om hun ville ta misjonærleksjonene hjemme hos seg.
Etter det gikk det fort. Kayli og lillesøsteren – som ble bedt uavhengig og av en annen venn om å ta leksjonene hjemme hos den vennen – bestemte seg for å bli døpt den samme dagen.
“I Alaska var min lykke avhengig av å være sammen med vennene mine og prøve å være populær”, sier Kayli. “Nå kommer lykken min av evangeliet. Jeg har lært så mye av medlemmene her. Jeg har lært at lykke og lys kommer gjennom Jesus Kristus og vår himmelske Fader.”
Et evangeliesentrert liv
Kaylis vitnesbyrd om evangeliet vokste i stor grad ved hjelp av et inngående studium av Mormons bok i Seminar. Nå for tiden er Mormons bok fortsatt like viktig for henne som noensinne. “Mormons bok er noe av det viktigste som har gjort meg lykkelig”, forklarer hun. “Den har forandret meg så mye. Jeg ønsker at andre også skal føle det, og har prøvd å dele det med andre.”
Hun har Mormons bok med seg overalt, også på skolen. “Det er så mye de unge på skolen gjør som driver Ånden bort, som å bruke stygt språk eller å være for opptatt av å være populær”, sier Kayli. “Å ha en Mormons bok i ryggsekken hjelper meg å huske målet mitt: å ha Ånden med meg og dele alt det positive som evangeliet gir oss.”
Men hun vet ikke om vitnesbyrdet hennes ville ha fått denne muligheten til å vokse uten de trofaste forbildene som Kirkens medlemmer rundt henne var. “Kirkens medlemmer bidro til at jeg ble døpt”, sier hun. “Uten deres eksempel og åndelige lys ville jeg nok ikke ha lagt merke til noe annerledes ved dem, og jeg ville fortsatt å ikke følge med på noe som har med Kirken å gjøre.”
Alltid håp
Kayli og søsknene hennes har utvilsomt hatt det vanskelig før. Likevel har Kayli funnet håp for fremtiden, og det er et håp hun ønsker å gi videre til alle andre som sliter seg gjennom en vanskelig tid akkurat nå.
“Husk å streve fremover og fortsette å fokusere på den positive siden av ting”, sier Kayli. “Og hvis du har mistet en av dine kjære, må du huske at vår himmelske Fader har en plan for deg og for andre. Vi vil kunne leve sammen med familiene våre for alltid hvis vi gjør det rette.”