“’5 måter å holde deg på stien’”, Til styrke for ungdom, feb. 2023.
5 måter å holde deg på stien
Jesus Kristus markerte stien og går foran på veien til vårt himmelske hjem.
Eldste Dale G. Renlund besøker Natal i Brasil i november 2016.
For mange år siden gikk min familie og jeg på en fjellsti på Island for å se et berømt fossefall. Vi hadde aldri vært på dette fjellet, vi var usikre på stien og vi er uerfarne turgåere.
Vi så andre starte oppover stien og fulgte etter. Snart var de ute av syne og det samme var stien! Vi så nøye etter og la merke til hauger med bevisst plasserte steiner, kalt varder, som markerte stien til fossefallet. Vi la også merke til jordlapper nær stien som hadde hvit, luftig myrull.1 Hvis vi tråkket på myrullen ble skoene fylt av vann og gjørme.
Vi lærte at myrullen vokser i myrer og markerte en sti vi ikke ønsket å følge. Vi ble sikre på at å følge vardene ville lede oss til fossefallet.
Stien var ikke lett, men vi fortsatte, fulgte vardene nøye og unngikk myrullen. Til slutt nådde vi det praktfulle fossefallet og nøt utsikten fra fjelltoppen og den forfriskning vannet ga.
Da vi dro ned fra fjellet, så vi at vardene hadde hjulpet oss å unngå dype dammer og bratte klipper som vi ikke hadde sett før. Vi var takknemlige for at disse vardene ledet oss trygt.
På vår reise til vårt himmelske hjem kan veien være vanskelig å navigere. Heldigvis har Jesus Kristus markert stien og gått foran.2 Når vi studerer hans liv og læresetninger, kan vi lære hvordan han navigerte gjennom jordelivet og satte metaforiske varder som vi kan følge. Når vi følger disse vardene og gjør det Jesus gjorde, kan vi trygt nå vårt mål.
Varde nr. 1. Husk hvem du er
Illustrasjoner: Bryan Beach
Jesus Kristus lærte mens han vokste opp og fikk vite hvem han var (se Lukas 2:49). Med tillit til sin identitet kunne han erklære at han var Messias som profetene hadde omtalt (se Joseph Smiths oversettelse, Matteus 4:18 [i Matteus 4:19, fotnote a], Johannes 4:25–26).
Å vite hvem du er, er en varde av grunnleggende betydning. Uansett hvordan du velger å identifisere deg selv, er din viktigste identitet at du er et Guds barn. Hvis du ikke finner denne varden, kan du vandre bort fra stien og ende opp i myrull.
Varde nr. 2. Søk å få vite vår himmelske Faders vilje
Jesus Kristus søkte å kjenne sin Faders vilje. Etter sin dåp, ble han “av Ånden ført ut i ørkenen for å være med Gud.” Der fastet han og samtalte med Gud (“communed with God” (Joseph Smith oversettelse, Matteus 4:1–2 [se Matteus 4:1, fotnote b, Matteus 4:2, fotnote c], i den engelske Bibelen). Han lærte sin Faders vilje slik at det ikke ville være noen tvil om hva Guds ønsker var for ham. Å lære Guds vilje er en varde som Jesus etterlot oss.
Du kan lære Guds vilje for deg gjennom Skriftene, levende profeters ord og Den hellige ånds hvisken. Men du må også samtale med Gud i bønn, slik Jesus gjorde. Kunnskap om ditt sanne forhold til Gud – at han er din Fader og at du er hans barn – gjør bønn naturlig (se Matteus 7:7–11). Vanskeligheter med bønn oppstår når vi glemmer dette forholdet.
Varde nr. 3. Innrett din vilje etter vår himmelske Faders vilje
Jesus Kristus innrettet sin vilje etter sin Faders vilje (se Johannes 6:38). Å innrette vår vilje etter Guds vilje er en annen varde Jesus etterlot for å markere stien.
Du trenger samvittighetsfullt å innrette din vilje etter din Himmelske Faders vilje. Bønn er én måte å gjøre det på. Hensikten med bønn er ikke å forandre Guds vilje, men å hjelpe deg å lære og godta hans vilje.
Varde nr. 4. Inngå og hold pakter med Gud
Jesus Kristus sa til sine disipler: “Følg meg” (Matteus 4:19). Vi gjør dette ved å utøve tro på ham, omvende oss, bli døpt i hans navn og motta Den hellige ånd. Ved dåpen inngår vi pakt, eller lover, å holde budene og inngå og holde ytterligere pakter med Gud. Hver pakt er en varde på paktens sti som fører til Kristus.
På turen var min familie og jeg fri til å velge en annen vei opp til toppen av fjellet, men en annen sti ville kanskje ikke, eller sannsynligvis ikke, ha ført til fossefallet. Sannsynligvis ville vi ha satt oss fast i gjørmen, blitt stoppet av farlige klipper eller gitt opp av utmattelse. Å holde seg på stien sørget for den mest direkte og sikreste ruten til vårt bestemmelsessted.
Vi kan ikke skape vår egen sti og forvente Guds lovede resultater (se Matteus 7:24–27). Vi er fri til å velge vår egen sti, men vi kan ikke velge konsekvensene av å ikke følge Guds åpenbarte sti. Vi kan ikke snuble utfor et stup og “bestemme oss” for ikke å falle.
Varde nr. 5. Hold ut til enden
Jesus Kristus fullførte, gjennom sin forsoning, det verk Gud ga ham å utføre (se Johannes 17:4). Å holde ut til enden og fullføre vårt verk er en nødvendig varde å følge for å komme frem til vårt ønskede bestemmelsessted.
Hvis vi ikke forstår hva Frelseren utrettet, vil vi ende opp med bløte, gjørmete sko fordi vi aldri kjente ham eller sluttet oss til ham i hans verk (se Joseph Smiths oversettelse, Matteus 7:23 [i Matteus 7:23, fotnote a]).
Jesus Kristus visste hvem han var. Han kjente og innrettet sin vilje etter sin Faders vilje. Han inngikk og holdt pakter med Gud. Han hadde holdt ut til enden. Ved å gjøre dette, markerte han stien og ledet veien. Vår oppgave er å følge ham og de vardene han har plassert, ikke bare mens vi er her på jorden, men også i all evighet.3 Vi vil da bli arvinger til å motta alt som vår himmelske Fader har (se Joseph Smiths oversettelse, Johannes 3:36 [i Johannes 3:36, fotnote a).