Han gjorde meg til en menneskefisker

Av Jessica Brousseau

Kirkens tidsskrifter

Colby Merryman fra Topsham, Maine i USA, fisker hummer og mennesker.

Fra begynnelsen av tenårene ringte Colbys vekkerklokke hver morgen klokken 04.00 for at han skulle stå opp, slik at han kunne være i båten innen klokken 05.00. Colby er tredjegenerasjons hummerfisker fra Maine i USA. Han måtte være ute på havet sammen med faren sin innen klokken fem, slik at de kunne få en vellykket dag med hummerfiske.

Hummerfiskerne

Colby måtte legge ned mye tid og hardt arbeid for å få sin egen fiskelisens for hummer. Han tilbragte 200 dager og 1000 timer med opplæring på havet i løpet av noen få år. Han måtte lære om håndtering av hummerbåter og navigasjon, og han studerte også bransjens sikkerhetsforskrifter og regler.

Han sier: “Jeg var seks år gammel da far første gang tok meg med på fiske. Selv i den alderen fikk jeg jobben med å ‘binde’ hummerne eller sette tykke gummistrikker rundt klørne deres.”

Da Colby fylte 14 år, ansatte faren ham som mannskap, og da han var 15, kjøpte Colby sin egen fiskebåt. Han tok også mekanikerutdannelse og utdannelse som snekker som forberedelse til å være en del av hummerforetaket.

Å være hummerfisker har vært en morsom og lærerik del av Colbys liv. Det lærte ham å styre sin egen båt og være ansvarlig for avgjørelsene han tar på havet og på land. “Hummerfiske er hardt fysisk arbeid og kan være farlig,” sier han.

Sikkerhetsreglene som faren lærte ham beskytter ham fysisk, akkurat som Herrens bud beskytter ham åndelig. Hvis de arbeider hardt og holder seg trygge gjennom hele hummersesongen, kommer familien sammen til et “stort hummerselskap” hver sommer for å minnes den familiearven de har som hummerfiskere.

Fiskere oppkaller ofte båtene sine etter en viktig kvinne i sitt liv. Colby kalte båten sin “Angelica Jewel”, etter sine to søstre. Senere solgte han båten, lastebilen og utstyret for å hjelpe til med å betale for sin misjon.

Seminar på havet

Da Colby var gammel nok til å begynne på Seminar, måtte han håndtere en tidsklemme. Fisket begynte klokken 05.00 og varte i mange timer. Seminar var klokken 06.00. Han kunne umulig være på to steder på én gang … eller kunne han?

Colby begynte å delta i Seminar gjennom videosamtale hver morgen klokken 06.00, slik at han kunne utføre både sine fiskeplikter og fremme sin åndelige utdannelse. “Jeg følte alltid at jeg begynte dagen med et stort åndelig løft,” sier han. “Jeg likte veldig godt å ha Seminar ute på havet. Det var rolig og fredelig og jeg følte Herrens ånd der ute.”

Han lyttet og grunnet, leste i Skriftene og deltok i drøftingen med sine lærere og klassekamerater. Så, klokken 06.45, begynte han å fiske igjen.

Selvfølgelig var Seminar på en fiskebåt ikke alltid ideelt. Støyen fra motoren var høy og distraherende. Det var ofte bølger på havet og det var travelt på båten med morgenarbeid. Noen ganger forstyrret uværet forbindelsen under videosamtalen. “Det var vanskelig å delta i Seminar på hummerbåten. Det ville vært enklere å ikke gjøre det. Men jeg er så glad for at jeg tok meg tid hver dag til å delta i Seminar,” sier han.

Åndelige fiskeleksjoner

Ikke alle Colbys leksjoner i båten handlet om å fiske. “Du lærer mye om evangeliet når du arbeider ute på havet i en båt,” sier han og fortsetter: “Det er så mange likheter. Noe av det min far lærte meg, var å stole på havet og været, og stole på navigasjonsutstyret.”

Han sammenlignet dette med å følge Den hellige ånd gjennom livets stormer og sa at Den hellige ånd fungerer som vårt navigasjonsutstyr. “Jeg forstår nå hvorfor det er så viktig å lære å høre og følge Den hellige ånds tilskyndelser og Herrens røst.

Jeg tror ikke det alltid vil være lett å være en Jesu Kristi disippel, men jeg tror det er verdt det, sier han.”

Menneskefiskere

Nå virker Colby som heltidsmisjonær i Utah Provo misjon. Han opplever virkelig hva det vil si å være en “menneskefisker”. Kristus kalte vanlige, hverdagslige fiskere til å være hans apostler og hjelpe til med å forkynne hans evangelium. Colby, nå eldste Merryman, sier: “Det hjelper meg å vite at en vanlig person som meg kan følge Frelseren når han kaller. Jeg føler en forbindelse til Frelseren at han har kalt meg til å være en menneskefisker, til å kaste ut et garn med evangeliets lys og fange oppmerksomheten til dem som er rede til å følge ham.”

Når eldste Merryman reflekterer over sine erfaringer med Seminar i fiskebåten, sier han at det “har utgjort en forskjell på misjonen min.” Seminar-klassen hans lærte ham “mange verdifulle historier fra Skriftene,” sier han. Historiene og lærdommen har i sin tur forberedt ham til å undervise evangeliet ved Ånden. “Hver dag bruker jeg lærdommen jeg fikk i Seminar,” sier han.

Eldste Merryman erkjenner også sin mors åndelige innflytelse når det gjelder å bringe deres familie til evangeliet. Han sier: “Det var min mor som var menneskefisker først. Hun delte evangeliets lys med pappa. På grunn av henne har familien vår gledet seg over tempelets og Jesu Kristi evangeliums velsignelser i vårt hjem.

Jeg vet at Jesu Kristi gjengitte evangelium er sant. Det forandrer liv til det gode. Jeg har sett det skje med personer jeg har undervist mens jeg har vært på misjon. Å følge evangeliet har hjulpet meg å omvende meg og komme nærmere Jesus Kristus,” sier eldste Merryman.