Samle – ikke adspre

Av David A. Edwards

Kirkens tidsskrifter

Gud favoriserer ingen, og det skulle heller ikke vi.

Noen uker etter at jeg kom til Tyskland som misjonær, banket misjonæren som lærte meg opp og jeg på døren til en eldre kvinne som gikk med på å la oss undervise henne.

Under den første leksjonen inviterte vi henne til å lese et skriftsted høyt. Gjennom tykke briller leste hun med store vanskeligheter og snublet over ordene. Og svarene hun ga på spørsmålene våre var korte. Vi var ikke sikre på hvor mye hun forsto.

Vi ba henne lese noen skriftsteder i Mormons bok før vårt neste besøk. Da vi kom tilbake, hadde hun lest dem, men syntes ikke å forstå dem. Vi lurte på om hun kanskje hadde lærevansker. Vi lurte på om vi skulle fortsette å undervise henne. Men vi fortsatte.

På neste besøk ble vi overrasket da hun sa at hun ønsket å bli døpt. Da vi fortsatte å undervise henne, la vi merke til at lesingen hennes faktisk gikk bedre. Svarene på spørsmålene våre var fortsatt korte, men virket bedre og sikrere.

Kort tid senere ble jeg overført til en annen by, men ledsageren som hadde lært meg opp skrev til meg senere og fortalte at denne kvinnen hadde blitt døpt og ble støttet av grenens medlemmer. Hvis du hadde spurt oss flere uker tidligere hvem av alle våre kontakter som mest sannsynlig ville bli døpt og bli en del av Kirken, ville hun ikke ha stått øverst på listen vår.

Derav fikk vi en gammel lærdom – den samme lærdommen som apostelen Peter fikk for lenge siden, og som hver enkelt av oss må fortsette å lære: “Gud [gjør ikke] forskjell på folk” (Apostlenes gjerninger 10:34).

En stor forandring

Peter presiderte over Kirken i en kritisk tid. Frelseren hadde befalt apostlene: “Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen” (Markus 16:15). Men så langt hadde de bare forkynt og døpt blant jødene.

Så skjedde en rekke bemerkelsesverdige ting. En romersk høvedsmann ved navn Kornelius – en hedning, en ikke-jøde, en soldat som hadde samme uniform som dem som hadde korsfestet Jesus Kristus – så en engel i et syn. Engelen ba Kornelius om å sende bud etter en mann som het Peter, som skulle undervise ham. Ikke lenge etter det hadde Peter et syn hvor han så mat som var forbudt ifølge jødisk lov, men han ble bedt om å spise den fordi Gud hadde gjort den ren. Rett etter at Peter hadde hatt dette synet, kom Kornelius’ tjenere og ba ham om å bli med dem. Ånden ba Peter om å følge med dem.

Etter å ha møtt Kornelius og sett hvor god og sann han var, forsto Peter betydningen av synet han hadde hatt. Evangeliet måtte gå til hedningefolk som Kornelius også. Det var da Peter sa: “Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, men blant hvert folk tar han imot dem som frykter ham og gjør rettferdighet” (Apostlenes gjerninger 10:34–35). Peter underviste Kornelius om Jesus Kristus og innbød ham og hans hus til å bli døpt. (Se Apostlenes gjerninger 10.)

Å bringe evangeliet til hedningefolkene markerte en stor forandring for den tidlige kirken. Noen hadde vanskelig for å akseptere denne forandringen. Men det var det rette, og det underviste en grunnleggende sannhet om Gud og våre medmennesker.

Ingen favorisering

Når han velsigner sine barn, favoriserer ikke Gud noen på bakgrunn av nasjonalitet, rase, kjønn, rikdom, utdannelse, evne, utseende eller andre forskjeller som adskiller menneskene.¹ “Alle er like for Herren, og den som er rettferdig, blir begunstiget av Gud.” (1 Nephi 17:35). Alle kan komme til ham, for “alle er like for Gud” (2 Nephi 26:33). Han “ser på hjertet” (1 Samuelsbok 16:7). Han tar i mot dem som “[gjør] rett … [viser] kjærlighet og … [vandrer] ydmykt” (Mika 6:8).

Hvem som helst kan velge å komme til Jesus Kristus, inngå pakter med vår himmelske Fader og følge deres veier. Og denne sannheten skulle være veiledende for hvordan vi deler Herrens evangelium og hans kjærlighet.

Vi kan ikke bare se på noens ytre egenskaper og tro at de ikke “passer” til evangeliet. Vi kan ikke bare anvende verdslige merkelapper på mennesker og tro at disse merkelappene diskvalifiserer dem fra å bli inkludert i kirken. Vi kan ikke bare bestemme oss for ikke å tjene noen bare fordi de har andre politiske oppfatninger eller hobbyer eller en annen smak enn oss.

Gud ser ikke på en person som en samling merkelapper som representerer forskjellige grupper eller egenskaper. Han ser et individ – sitt barn. Og det er slik vi skulle se hver enkelt – som et unikt individ med lik sjanse og evne til å komme til Gud.

Vær en som samler inn

President Russell M. Nelson har oppfordret oss til å delta i Israels innsamling.² Men hvis vi, i motsetning til Gud, velger å gjøre “forskjell på folk” når det gjelder å dele evangeliet med andre og inkludere mennesker i kirken, kan vi adspre eller splitte mer enn vi samler og forener.

La hver av oss forplikte seg: Ikke adspre lenger. Vær en som samler inn. Vis kjærlighet, del og innby.

Min ledsager og jeg var ikke sikre på om det var sannsynlig at kvinnen vi underviste i Tyskland ville bli døpt. Vi kjente ikke hennes hjerte, men Gud gjorde det. Jeg er glad vi følte oss tilskyndet til å fortsette å undervise henne.

Når du prøver å følge Ånden og prøver å ikke gjøre forskjell på folk, vil du bli veiledet til å hjelpe andre rundt deg å komme til Kristus, uavhengig av deres forskjeller.