Holde fast ved sannheten

Av Melissa T.

Illustrasjon: Ben Simonsen

Første gang jeg så en kirkebygning, trodde jeg det var et sykehus. Det var så rent og stille. Jeg elsket Jesu Kristi evangelium i samme øyeblikk som jeg deltok på møter i kirken.

Søstermisjonærer begynte å undervise meg, og jeg bestemte meg for å bli døpt. Det var den beste dagen noensinne!

Jeg fikk høre om evangeliet av naboen min, som er en hjemvendt misjonær. Hun ringte meg en søndag morgen og ba meg bli med henne og familien hennes til kirken. Til å begynne med sa mor at jeg ikke kunne dra fordi vi ikke hadde penger til bussbilletten. Da jeg fortalte naboen min om det, sa hun at hun kunne ta meg med, og mor lot meg dra.

Selv når vi går alene

Etter at jeg ble døpt, hadde jeg mange vanskelige stunder med familien min. Noen ganger ønsket de at jeg skulle bli hjemme på søndag, men jeg valgte å gå i kirken i stedet. For det meste var det vanskelig å prøve å holde seg på paktens sti.

Noen av familiemedlemmene mine har vært imot Kirken og har sagt til meg at det var galt av meg å bli medlem. Når de forteller meg dette, får jeg disse ordene i tankene: “Jeg vet at vår himmelske Fader og Jesus Kristus lever. Jeg vet at Kirken er sann.” Disse tankene har hjulpet meg å holde fast i sannheten.

Våre handlinger kan påvirke andres liv

Da jeg strevde med å vite hvordan jeg skulle betale tiende, viste naboen meg hvordan man gjør det. Når mor gir meg lommepenger, betaler jeg alltid tiende. Min familie og jeg har blitt velsignet for det. Familien min har til og med begynt å gi meg pengene sine for å betale tiende! Det har vært en overraskelse.

Som oftest går jeg i kirken alene, men noen ganger blir mor med meg. Mor bestemte seg for å lære mer om evangeliet og synes det er veldig gledesfylt, selv om hun ikke har blitt døpt ennå.

Bønn og tro forandrer hjerter

Jeg har sett Herrens hånd i min families liv når jeg ber for dem og ber andre om å be for dem i tempelet. Mine familiemedlemmer har blitt mer støttende, og de oppfordrer meg nå til å gå i kirken og være tro mot den jeg er.

Bestefar døde nylig, og jeg fant navnet hans mens jeg gjorde slektshistorisk arbeid. Jeg spurte pappa om jeg kunne få ordinansene hans utført i tempelet. Han sa: “Bare gjør det hvis det er det rette.”

Sann glede og lykke

Å lese i Skriftene og vite om Jesu Kristi forsoning har gitt meg glede, lykke, fred og trøst.

Jesu Kristi forsoning har gitt meg glede.

Jeg vet at gjennom Frelserens sonoffer kan jeg være sammen med min himmelske Fader igjen, og at min familie kan være sammen med meg for evig hvis vi en dag blir beseglet i tempelet.

Artikkelforfatteren er fra Vanuatu og bor på Fiji.