“På samme lag”, Til styrke for ungdom, juli 2023.
På samme lag
Disse to som var rivaler på skolen, ble venner for livet.
Foto: Jeffery Barker Edwards
Søster Dil hadde bare seks uker igjen på sin misjon i Australia da hun fant ut at hun skulle tilbringe de siste ukene sammen med søster Tuala!
“Det er det siste jeg kunne ha tenkt meg,” sier søster Dil.
Søster Dil og søster Tuala var i start-femmeren på hver sin videregående skoles a-lag i basketball i Auckland på New Zealand. De var rivaler. De spilte ofte mot hverandre på slutten av turneringene, og det gikk ikke pent for seg.
“For å si det som det er,” sier søster Tuala, “gikk vi av banen med sår og blåmerker.”
Søster Dil og søster Tuala brukte mye tid på å trene og spille basketball. “Basketball var selve livet for oss,” sier søster Dil.
Etter å ha fullført videregående skole, følte de seg begge tilskyndet til å reise på misjon – selv om ingen av dem hadde hatt et ønske om å tjene før.
Bestemmelsen om å tjene
For søster Tuala tok det tid å innrette sin vilje etter Herrens vilje. “Jeg var 21 da jeg bestemte meg for å følge tilskyndelsen,” sier hun. “Stort sett strittet jeg imot, helt til jeg satt på flyet.”
Søster Tuala kom på misjon til Australia under covid-19-pandemien, og selv om det har vært vanskelig, er hun svært takknemlig for at hun bestemte seg for å dra.
“Jeg kan ikke forestille meg å være den samme søster Tuala som jeg var da jeg var 21. Jeg føler virkelig at jeg har vokst.”
Søster Dil fikk en “klar og direkte” tilskyndelse til å reise på misjon da hun mottok sin patriarkalske velsignelse. Etter en stund bestemte hun seg for å følge tilskyndelsen til å tjene, fordi “Herrens vilje alltid er den rette måten og det beste alternativet”. Kallet kom, og hun pakket koffertene sine for å virke i Australia.
På samme lag … på avstand
Bare fordi søster Dil og søster Tuala virket i samme misjon, betydde det ikke at de var umiddelbare venner. Etter å ha vært rivaler så lenge, hadde søster Dil og søster Tuala vanskelig for å se hverandre som noe annet.
Den første dagen søster Tuala så søster Dil, var en av hennes første tanker: “Jeg vet ikke om det er meningen at jeg skal like henne.”
Vi avsluttet konflikten
Så da søster Tuala og søster Dil fikk i oppdrag å tjene sammen, var det skikkelig rart.
Begge hadde tanker om hverandre basert på hvordan de spilte på basketballbanen. Hver av dem mente at den andre var aggressiv, konkurransepreget og slem.
Men ting begynte å forandre seg etterhvert som de ble kjent med hverandre. Søster Dil innså at søster Tuala er det stikk motsatte av hvordan hun alltid hadde oppfattet henne. “Hun er faktisk en svært kjærlig person – en av de mest kjærlige ledsagerne jeg har virket sammen med,” sier søster Dil.
Søster Tuala hadde en lignende opplevelse. Hun hadde ikke innsett at hennes tanker om søster Dil som en rival var en ubevisst konflikt i livet hennes.
Disse negative konfliktfylte og dømmende følelsene ble erstattet med kjærlighet og forståelse etterhvert som hun begynte å se hvem søster Dil egentlig var. Og selv om søster Tuala syntes søster Dil var stille, oppdaget hun at “søster Dil kan snakke!”
I sitt nye vennskap innså søster Dil og søster Tuala at de kanskje aldri hadde vært fiender likevel.
“I basketball utvikler du tanken om at vi må vinne, og at alle andre lag er fienden,” sier søster Dil. “Og så er basketballen over, og du skjønner: ‘Å, de er ikke lenger fienden. De var sannsynligvis aldri egentlig fienden.’”
Søster Dil og søster Tuala ser nå at de er på samme “lag” – Guds lag.
Christ in the Midst [Kristus midt iblant dem], av Judith Mehr
Jesu Kristi offer er for alle
Begge søstrene følte Guds hånd i sitt oppdrag som ledsagere, og kjenner at kraften i Jesu Kristi forsoning lot dem få oppleve helbredelse og forandring.
“Jesus Kristus gjorde dette offeret slik at alle disse tingene som gikk galt før, kan bli helbredet, rettes opp og gjøres bedre,” sier søster Dil. “Vi kan tilgi. Vi kan glemme. Vi kan gå videre, og ting forandrer seg.”
Ikke bare helbredet søster Tuala og søster Dil konflikten seg imellom, men de lærte også å se andre slik Gud ser dem.
“Ved å komme meg ut hit og få se ledsageren min og andre mennesker i et annet lys, innser jeg at enhvers historie betyr noe,” sier søster Tuala. “Og alle trenger Jesu Kristi forsoning.”
De lærte at selv om det kan være vanskelig, er det mulig for to personer som en gang så hverandre som fiender, å møtes gjennom kjærlighet.
“Det spiller ingen rolle hva alderen din er eller hvilken etnisitet du er, eller om du er ateist eller religiøs,” sier søster Tuala.
“Hvis jeg kan arbeide sammen med noen som jeg egentlig aldri har hatt et godt forhold til, og vi to møtes med ett hovedformål, kan andre også gjøre det.”