“Den positive forskjellen Kristi nåde kan utgjøre”, Til styrke for ungdom, mars 2024.
Styrke til å overvinne synd
Den positive forskjellen Kristi nåde kan utgjøre
Når vi forstår at Frelserens nåde ikke må fortjentes og at den alltid er tilgjengelig, kan fantastiske ting skje i vårt liv.
Da jeg var biskop, var det fantastisk å se lettelsen unge mennesker følte da de møtte meg for å bekjenne en synd som en del av sin omvendelse. Likevel kunne jeg ikke annet enn å legge merke til et gjentagende mønster: Unge mennesker ville bekjenne, føle seg bedre og så – til tross for sine beste intensjoner – rote det til igjen. Så ville de bekjenne, føle seg bedre og rote det til igjen. Etter tre eller fire ganger i denne syklusen ga de ofte opp.
Jeg var takknemlig for at disse unge hadde blitt undervist om at Jesus Kristus, gjennom sin forsoning, gir dem anledning til å omvende seg og begynne på nytt. Jeg var imidlertid bekymret for at de kanskje ikke forsto nok om en annen velsignelse Frelseren tilbyr: Hans nåde – styrkende kraft1, guddommelig hjelp og “tildeling av styrke som hjelper oss å vokse fra de mangelfulle og begrensede personene vi er nå, til opphøyede personer”.2
Jeg bestemte meg for å undervise tydeligere, som president Russell M. Nelson har undervist, at “omvendelse … er en prosess”3 som ofte krever tid og gjentatte anstrengelser.4 Jeg ønsket at medlemmene i menigheten skulle vite at Gud møter oss der vi er, og tilbyr nåde for å hjelpe oss gjennom hele fullkommengjøringsprosessen, uansett hvor lang tid det tar.
Hvordan det å forstå nåde hjelper deg
For noen år siden viste en studie av over 600 unge voksne ved Brigham Young University at de som kjente til og forsto nåde, rapporterte lavere nivåer av depresjon, angst, skam og perfeksjonisme.5 En oppfølgingsstudie viste at en tro på nåde var knyttet til høyere grad av takknemlighet, selvaktelse, mening i livet, tilfredsstillelse i livet og optimisme.6
Med andre ord føler folk mindre skam og mer selvaktelse når de forstår at nåde er tilgjengelig akkurat her og akkurat nå – ikke etter at vi har gjort oss fortjent til det. Når vi vet at Gud hjelper oss uansett hva vi har gjort eller hvor mange ganger vi føler at vi har sviktet ham, føler vi oss inspirert til å fortsette å prøve.7
“Jeg har skuffet vår himmelske Fader”
Nylig ble en misjonær skadet under en idrettsaktivitet på forberedelsesdagen, og ble sendt hjem for å bli frisk. Han hadde høye mål for å få den fysiske hjelpen han trengte, og deretter vende tilbake til sin misjon. Men for mye ustrukturert tid alene førte imidlertid snart til et tilbakefall til gamle vaner.
Han henga seg til synd som han trodde han hadde omvendt seg fra og lagt bak seg før misjonen. Han var motløs og opprørt fordi han manglet selvkontroll. Jo mer deprimert han ble, desto mer søkte han tilflukt i disse dårlige vanene. Det var en nedadgående syklus som raskt bragte ham ingensteds.
“Jeg føler at jeg har skuffet vår himmelske Fader,” sa den unge mannen til sin prestedømsleder. “Jeg omvendte meg fra dette før, og Gud tilga meg. Jeg lovet aldri å gjøre det igjen, og likevel er det nå som om jeg i utgangspunktet ikke hadde omvendt meg. Jeg fortjener ikke Guds tilgivelse eller hjelp. Ikke nå. Aldri.”
Hans prestedømsleder sa: “Man da er du vel glad for å vite at nåde er en gave? Du trenger ikke å gjøre deg fortjent til den. Du må ganske enkelt velge å motta den ved å være villig til å fortsette å prøve og ikke gi opp.”8 Lederen delte så disse ordene fra eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum: “Til tider kan vi glippe, men la oss raskt og ydmykt vende tilbake til våre knær og bevege oss igjen i riktig retning.”9
Nok en gang vendte den unge mannen seg mot himmelen, og Frelseren var der for å hjelpe. Ikke bare ble den unge mannens skade helbredet, men det samme ble hans hjerte. Ett lite mål om gangen, og med den nåde som Jesus Kristus gjorde mulig, begynte han å forbedre seg. Snart vendte han tilbake til sin misjon full av takknemlighet, egenverd, en følelse av mening, tilfredsstillelse i livet og optimisme. Det er forskjellen Kristi nåde kan utgjøre.