Skriftenes kraft
Richard G. Scott
i De tolv apostlers quorum
Skriftene er som pakker med lys som lyser opp vårt sinn og gir plass for veiledning og inspirasjon fra det høye.
De av oss som kommer til denne talerstolen under konferansen, føler kraften av deres bønner. Vi trenger dem, og vi takker dere for dem.
Vår himmelske Fader forsto at hvis vi skulle oppnå den ønskede fremgang i vår jordiske prøvestand, var vi nødt til å møte vanskelige utfordringer. Noen av disse ville være nesten overveldende. Han ga oss hjelpemidler for å hjelpe oss å lykkes i vår jordiske prøvestand. Ett av disse hjelpemidlene er Skriftene.
Gjennom alle tider har vår himmelske Fader inspirert utvalgte menn og kvinner til å finne, gjennom Den hellige ånds veiledning, løsninger på livets mest innviklede problemer. Han har inspirert disse bemyndigede tjenerne til å skrive ned disse løsningene som en slags håndbok for de av hans barn som har tro på hans plan for lykke og på hans elskede Sønn Jesus Kristus. Vi har enkel tilgang til denne veiledningen gjennom den skatt vi kaller standardverkene – Det gamle og Det nye testamente, Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle.
Ettersom Skriftene er frembragt av inspirert kommunikasjon gjennom Den hellige ånd, er de ren sannhet. Vi trenger ikke være bekymret for om prinsippene i standardverkene er holdbare, ettersom Den hellige ånd har vært middelet som har motivert og inspirert dem som har nedtegnet Skriftene.
Skriftene er som pakker med lys som lyser opp vårt sinn og gir plass for veiledning og inspirasjon fra det høye. De kan bli nøkkelen til å åpne kanalen for kommunikasjon med vår himmelske Fader og hans elskede Sønn Jesus Kristus.
Skriftene gir våre uttalelser kraft og autoritet når de blir riktig sitert. De kan bli trofaste venner som ikke er begrenset av geografi eller kalender. De er alltid tilgjengelige når vi trenger dem. Når vi bruker dem, danner de en grunnvoll av sannhet som kan bli vekket av Den hellige ånd. Å lære, grunne på, granske og lære skriftsteder utenat er som å fylle et arkivskap med venner, verdier og sannheter som kan kalles på når som helst og hvor som helst i verden.
Stor kraft kan komme av å lære skriftsteder utenat. Å lære skriftsteder utenat er som å utvikle et nytt vennskap. Det er som å oppdage en ny person som kan hjelpe i nødens stund, gi inspirasjon og trøst og være en kilde til motivasjon til nødvendig forandring. Å lære denne salmen utenat, har for eksempel vært en kilde til kraft og forståelse for meg:
“Jorden hører Herren til – og alt det som fyller den, verden og de som bor der.
For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer.
Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på hans hellige sted?
Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt.
Han får velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud” (Salmene 24:1–5).
Å grunne på et skriftsted som dette gir god rettledning for livet. Skriftene kan danne en solid grunnvoll. De kan være en ufattelig stor ressurs av villige venner som kan hjelpe oss. Et skriftsted lært utenat, blir en varig venn som ikke blir svekket med tiden.
Å grunne på et skriftsted kan være en nøkkel til å motta åpenbaring og Den hellige ånds veiledning og inspirasjon. Skriftene kan berolige en opprørt sjel, gi fred, håp og fornyet tillit til ens egen evne til å overvinne livets utfordringer. De har stor kraft til å lege følelsesmessige utfordringer, så fremt en har tro på Frelseren. De kan fremskynde fysisk helbredelse.
Skriftene kan formidle forskjellig betydning til forskjellige tider i vårt liv i henhold til våre behov. Et skriftsted vi kan ha lest mange ganger, kan få nye meningsnyanser som er forfriskende og gir nødvendig innsikt i møte med en ny utfordring i livet.
Hvordan bruker dere Skriftene? Markerer dere skriftsteder? Skriver dere notater i margen for å huske et øyeblikks åndelig veiledning eller en opplevelse som har gitt dere dyptpløyende lærdom? Bruker dere alle standardverkene, også Det gamle testamente? Jeg har funnet verdifulle sannheter i Det gamle testamente som er viktige ingredienser for den sannhetsplattform som styrer mitt liv, og er en ressurs når jeg prøver å gi andre et evangeliebudskap. Derfor elsker jeg Det gamle testamente. Jeg finner verdifulle sannhetsjuveler spredt ut over dets sider. For eksempel:
“Da sa Samuel: Har vel Herren like meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn offer, lydhørhet er bedre enn fettet av værer” (1 Samuelsbok 15:22).
“Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!
Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.
Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde …
Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser deg!
For den Herren elsker, den refser han, slik som en far gjør med den sønn han har kjær.
Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand” (Ordspråkene 3:5–7, 11–13).
Det nye testamente er også en kilde til skatter av sannhet:
“Jesus sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
Dette er det største og første bud.
Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.
På disse to bud hviler hele loven og profetene” (Matteus 22:37–40).
“Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete.
Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.
Men Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død!
Da sa han: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg. …
En tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset. Hun stirret på ham, og sa: Også denne var med ham!
Men han nektet og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
En kort stund etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke det!
Omkring en time senere var det en annen som forsikret: Sannelig, også denne var med ham! Han er jo en galileer.
Men Peter sa: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om! Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.
Og Herren vendte seg og så på Peter. Da kom Peter Herrens ord i hu, det han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
Og han gikk ut og gråt bittert” (Lukas 22:31–34, 56–62).
Jeg føler virkelig med Peter i denne situasjonen.
Dette skriftstedet fra Lære og pakter har velsignet meg storlig: “Søk ikke å forkynne mitt ord, men søk først å erholde mitt ord, og så skal din tunge bli løst. Hvis du da ønsker det, skal du få min Ånd og mitt ord, ja, Guds kraft til å overbevise menneskene” (L&p 11:21).
Etter min vurdering fremsetter Mormons bok sannheten med unik klarhet og kraft. For eksempel:
“Og nå vil jeg dere skal være ydmyke og være føyelige og vennlige, villige til å motta lærdom, fulle av tålmodighet og langmodighet, være måteholdne i alle ting, alltid være flittige til å holde Guds bud, be om alt dere står i trang til, både åndelig og timelig, og alltid vise Gud takknemlighet for alle de ting dere mottar.
Og se til at dere har tro, håp og kjærlighet, og da vil dere alltid være rike på gode gjerninger” (Alma 7:23–24).
Og et annet:
“Og kjærligheten er tålmodig og er velvillig og misunner ikke og blåser seg ikke opp, søker ikke sitt eget, blir ikke lett bitter, tenker intet ondt og gleder seg ikke over ugudelighet, men gleder seg ved sannheten. Den utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt.
Derfor, mine elskede brødre, hvis dere ikke har kjærlighet, er dere intet, for kjærligheten svikter aldri. Derfor, hold fast ved kjærligheten som er det største av alt, for alle ting skal svikte.
Men kjærligheten er Kristi rene kjærlighet, og den varer evig, og den som er i besittelse av den på den siste dag, ham skal det bli vel med.
Derfor, mine elskede brødre, be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet som han har skjenket alle som er sanne etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus, så dere kan bli Guds sønner, så vi, når han viser seg, skal være lik ham, for vi skal se ham som han er, så vi kan ha dette håp, så vi kan bli renset likesom han er ren” (Moroni 7:45–48).
Min kjære hustru, Jeanene, elsket Mormons bok. I hennes ungdom, som tenåring, ble den hennes livs grunnvoll. Den var en kilde til vitnesbyrd og undervisning på hennes heltidsmisjon i Nordvest-USA. Da vi virket på misjonsmarken i Córdoba i Argentina, oppfordret hun på det sterkeste til å bruke Mormons bok i vår proselyttering. Jeanene bekreftet tidlig i sitt liv at de som regelmessig leser Mormons bok, i større grad vil bli velsignet med Herrens ånd, en fastere beslutning om å etterleve hans bud og et sterkere vitnesbyrd om Guds Sønns guddommelighet.1 Jeg vet ikke hvor mange år jeg så henne sitte i ro og fred og omhyggelig fullføre Mormons bok nok en gang før året var omme.
I 1991 ønsket jeg å gi min familie en spesiell julegave. Etter å ha oppfylt dette ønsket, skrev jeg i min dagbok: “Klokken er 12.38 onsdag 18. desember 1991. Jeg har nettopp fullført en lydinnspilling av Mormons bok til min familie. Dette har vært en opplevelse som har styrket mitt vitnesbyrd om dette guddommelige verk og gitt meg et større ønske om å bli mer kjent med dens sider og finne flere sannheter i disse Skriftene som jeg kan bruke i min tjeneste for Herren. Jeg elsker denne boken. Jeg vitner av hele min sjel om at den er sann, at den ble utarbeidet til velsignelse for Israels hus og alle dets bestanddeler som er spredt over hele verden. Alle som vil studere dens budskap i ydmykhet og tro på Jesus Kristus, vil vite at den er sann og vil finne en skatt som vil lede dem til større lykke, fred og oppnåelser i dette liv. Jeg vitner ved alt som er hellig, om at denne boken er sann.”
Måtte vi alle benytte oss av det vell av velsignelser som kommer av skriftstudium. Dette ber jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.