Bønn er et privilegium
J. Devn Cornish
i De sytti
Bønn er en av Guds mest dyrebare gaver til menneskene.
Mine kjære søstre og brødre, Gud vår Fader er ingen følelse, idé eller kraft. Han er en hellig person som, ifølge Skriftene, har et ansikt, hender og et herliggjort, udødelig legeme. Han lever, han kjenner hver enkelt av oss personlig, og han elsker oss alle. Han ønsker å velsigne oss.
Jesus sa:
“Eller er det vel et menneske iblant dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød,
eller gi ham en orm når han ber om en fisk?
Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!” (Matteus 7:9–11).
Kanskje en personlig erfaring vil bidra til å illustrere dette. Da jeg var ung turnuslege ved Boston barnesykehus, arbeidet jeg lange dager og pendlet for det meste mellom sykehuset og vårt hjem i Watertown, Massachusetts med sykkel, ettersom min hustru og unge familie trengte bilen vår. En kveld jeg syklet hjem etter en lang periode på sykehuset, var jeg trett og sulten og i det minste en smule mismodig. Jeg visste at jeg måtte gi min hustru og mine fire små barn ikke bare min tid og min energi når jeg kom hjem, men også være blid og munter. For å være ærlig fant jeg det vanskelig nok bare å sykle videre.
På ruten min pleide jeg passere et gatekjøkken, og jeg tenkte jeg ville være mye mindre sulten og sliten om jeg stoppet og spiste litt kylling på vei hjem. Jeg visste at de hadde salg på kyllinglår til 29 cent per stykk, men da jeg sjekket lommeboken, hadde jeg bare fem cent. Mens jeg syklet videre, fortalte jeg Herren om situasjonen og spurte om han, i sin barmhjertighet, ville la meg finne en kvartdollar i veikanten. Jeg sa at jeg ikke trengte dette som et tegn, men at jeg ville være veldig takknemlig om han ville gi meg denne velsignelsen.
Jeg begynte å følge nøyere med på bakken, men så ingenting. Mens jeg forsøkte å ha tro og en ydmyk holdning på veien, nærmet jeg meg gatekjøkkenet. Så, nesten rett over gaten for gatekjøkkenet, så jeg en kvartdollar på bakken. Takknemlig og lettet plukket jeg den opp, kjøpte kyllingen, nøt hver eneste lille bit og syklet glad hjem.
I sin barmhjertighet hadde himmelens Gud, alle tings opphavsmann og hersker, hørt en bønn om en svært liten ting. Man kan godt spørre hvorfor han ville bry seg med noe så lite. Jeg er tilbøyelig til å tro at vår himmelske Fader elsker oss så høyt at det som er viktig for oss, blir viktig for ham, rett og slett fordi han elsker oss. Hvor mye mer vil han ikke hjelpe oss med de store tingene vi ber ham om, som er riktige (se 3 Nephi 18:20)?
Små barn, ungdom og voksne, dere skal vite at deres kjærlige himmelske Fader virkelig ønsker å velsigne dere. Men ettersom han ikke vil krenke vår handlefrihet, må vi be om hans hjelp. Dette gjøres som regel ved bønn. Bønn er en av Guds mest dyrebare gaver til menneskene.
Jesu disipler sa en gang til ham: “Herre, lær oss å be” (Lukas 11:1). Jesu svar er et eksempel som kan gi oss viktige prinsipper for bønn (se Russell M. Nelson, “Lærdommer fra Herrens bønner”, Liahona, mai 2009, 46–49; se også Matteus 6:9–13; Lukas 11:1–4). Jesu eksempel lærer oss:
Vi begynner med å henvende oss til vår himmelske Fader: “Fader vår, du som er i himmelen” (Matteus 6:9; Lukas 11:2). Det er vårt privilegium å henvende oss direkte til vår Fader. Vi ber ikke til noen annen skapning. Husk at vi har blitt rådet til å unngå gjentagelser, herunder å bruke Faderens navn for ofte når vi ber.1
“Helliget vorde ditt navn” (Matteus 6:9; Lukas 11:2). Jesus henvendte seg til sin Fader på en tilbedende måte, erkjente hans storhet og ga ham pris og takk. Å vise Gud ærbødighet og uttrykke oppriktig og konkret takknemlighet er utvilsomt en av nøklene til effektiv bønn.
“Komme ditt rike. Skje din vilje” (Matteus 6:10; Lukas 11:2). Vi erkjenner åpent vår avhengighet av Herren og uttrykker vårt ønske om å gjøre hans vilje, selv om den ikke samsvarer med vår vilje. Bible Dictionary forklarer: “Bønn er den handling som bringer Faderens vilje og barnets vilje i harmoni med hverandre. Hensikten med bønn er ikke å forandre Guds vilje, men å sikre oss selv og andre velsignelser som Gud allerede er villig til å gi oss, men som fordrer at vi ber om dem” (Bible Dictionary, “Prayer”).
“Gi oss i dag vårt daglige brød” (Matteus 6:11; se også Lukas 11:3). Vi ber om det vi ønsker av Herren. Ærlighet er avgjørende når vi ber om noe fra Gud. Det ville for eksempel ikke vært helt ærlig å be Herren om hjelp med en prøve på skolen hvis jeg ikke har fulgt med i klassen, gjort leksene eller lest til prøven. Når jeg ber, får Ånden meg ofte til å innrømme at jeg skulle ha gjort mer for å motta den hjelpen jeg ber Herren om. Da må jeg bestemme meg og gjøre min del. Det er i strid med himmelens system at Herren gjør noe for oss som vi kan gjøre for oss selv.
“Og forlat oss vår skyld” (Matteus 6:12), eller i en annen versjon: “Forlat oss våre synder” (Lukas 11:4). En viktig, men noen ganger glemt del av personlig bønn er omvendelse. For at omvendelsen skal fungere, må den være konkret, gjennomgripende og varig.
“Som vi og forlater våre skyldnere” (Matteus 6:12; se også Lukas 11:4). Frelseren gjorde det klart at tilgivelse for våre synder står i sammenheng med å tilgi andre som har gjort oss urett. Noen ganger er den urett andre har begått mot oss, svært smertefull og veldig vanskelig både å tilgi og glemme. Jeg er så takknemlig for den trøst og helbredelse jeg har funnet i Herrens oppfordring om å gi slipp på vår smerte og overlate den til ham. I Lære og pakter kapittel 64 sier han:
“Jeg, Herren, tilgir den jeg vil tilgi, men av dere fordres det at dere tilgir alle mennesker.
Og dere burde si i deres hjerter: La Gud dømme mellom meg og deg og lønne deg etter dine gjerninger” (vers 10–11).
Da må vi la saken ligge helt og holdent og overlate den til Herren, hvis vi ønsker å bli helbredet.
“Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde” (Matteus 6:13, fotnote a; fra Joseph Smiths oversettelse, Matteus 6:14; se også Lukas 11:4, fotnote c; fra Joseph Smiths oversettelse). På denne måten kan vi i våre bønner starte den beskyttende prosess med å ta på oss Guds fulle rustning (se Efeserne 6:11; L&p 27:15) ved å se frem til dagen foran oss og be om hjelp med de noen ganger skremmende tingene vi står overfor. Mine venner, vær så snill å ikke glemme å be Herren beskytte dere og være med dere.
“For ditt er riket og makten og æren i evighet” (Matteus 6:13). Hvor lærerikt det er at Jesus avsluttet sin bønn med å prise Gud igjen og uttrykke sin ærbødighet og underkastelse for Faderen. Hvis vi virkelig tror at Gud styrer sitt rike og at han har all makt og herlighet, erkjenner vi at han virkelig har ledelsen, at han elsker oss med en fullkommen kjærlighet og at han vil at vi skal være lykkelige. Jeg har oppdaget at en av hemmelighetene bak et lykkelig liv er å skjønne at jeg blir lykkeligere av å gjøre ting på Herrens måte enn på min måte.
Det er mulig at noen ikke føler seg gode nok til å be. Denne tanken kommer fra den onde ånd som lærer oss at vi ikke må be (se 2 Nephi 32:8). Det er like tragisk å tro at vi er for syndige til å be, som det er for en som er veldig syk å tro at han er for syk til å gå til legen!
Vi må ikke tro at en hvilken som helst bønn, uansett hvor oppriktig den er, vil være effektiv hvis alt vi gjør er å uttale bønnen. Vi må ikke bare uttale våre bønner, vi må også etterleve dem. Herren er mye mer tilfreds med den som ber og så gjør noe, enn med den som bare ber. Omtrent som med medisin, fungerer bønnen bare når vi bruker den riktig.
Når jeg sier at bønn er et dyrebart privilegium, er det ikke bare fordi jeg er takknemlig for å kunne snakke med min himmelske Fader og føle hans Ånd når jeg ber. Det er også fordi han virkelig svarer og snakker til oss. Imidlertid snakker han som regel ikke til oss med en hørbar røst. President Boyd K. Packer har forklart: “Inspirasjonens fine, milde røst kommer mer som en følelse enn som en lyd. Ren intelligens kan strømme til sinnet. … Denne veiledningen kommer som tanker, som følelser, gjennom inntrykk og tilskyndelser” (“Bønn og tilskyndelser”, Liahona, nov. 2009, 44).
Iblant virker det som om vi ikke får noe svar på våre oppriktige og inderlige bønner. Det krever tro å huske at Herren svarer i sin tid og på sin måte for å velsigne oss mest mulig. Eller, ved nøyere ettertanke innser vi ofte at vi allerede vet godt hva vi skal gjøre.
Dere må ikke miste motet om dette ikke fungerer med en gang for dere. Som når man lærer et nytt språk, krever det øving og innsats. Dere skal imidlertid vite at dere kan lære Åndens språk, og når dere gjør det, vil det gi dere stor tro og kraft i rettferdighet.
Jeg setter pris på de råd vår kjære profet, president Thomas S. Monson, har gitt oss: “Til dem som kan høre min røst, som strever med små og store utfordringer og vanskeligheter, bønn gir åndelig styrke. Den er veien til fred. Bønn er middelet til å kontakte vår himmelske Fader, som elsker oss. Snakk til ham i bønn, og lytt så etter svaret. Mirakler blir utført gjennom bønn” (“Gjør ditt aller beste”, Liahona, mai 2009, 68).
Jeg er dypt takknemlig for privilegiet å kunne komme til min hellige himmelske Fader i bønn. Jeg er takknemlig for de utallige gangene han har hørt og svart meg. Fordi han svarer meg, noen ganger også på forutsigbare og mirakuløse måter, vet jeg at han lever. Jeg vitner også ydmykt om at Jesus, hans hellige Sønn, er vår levende Frelser. Dette er hans Kirke og rike på jorden. Dette verk er sant. Thomas S. Monson, som vi ber inderlig for, er hans profet. Disse ting vitner jeg om med full visshet, i Jesu Kristi navn. Amen.