Hvordan kan jeg forstå?
Når vi ærlig, helhjertet, bestemt og oppriktig søker å lære Jesu Kristi evangelium og undervise det til hverandre, kan disse læresetningene forandre hjerter.
Mine kjære brødre og søstre, det er en stor glede å være samlet her igjen på denne generalkonferansen i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige under ledelse av vår kjære profet, president Russell M. Nelson. Jeg vitner for dere at vi vil få privilegiet å høre røsten til vår Frelser, Jesus Kristus, gjennom læresetningene til dem som ber, synger og taler om vår tids behov på denne konferansen.
Som det står skrevet i Apostlenes gjerninger, underviste evangelisten Filip evangeliet til en etiopisk hoffmann som var en mektig embedsmann og hadde tilsyn med skattkammeret til den etiopiske dronningen. Da han var på vei tilbake etter å ha tilbedt i Jerusalem, leste han boken Jesaja. Tilskyndet av Ånden nærmet Filip seg ham og sa: “Skjønner du det du leser?
Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det når ingen rettleder meg? …
Da tok Filip til orde, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han evangeliet om Jesus for ham.”
Spørsmålet denne etiopiske mannen stilte er en påminnelse om det guddommelige påbud vi alle har om å søke å lære og til å undervise hverandre i Jesu Kristi evangelium. Vi er noen ganger faktisk som etiopieren når det gjelder å lære og undervise evangeliet – vi trenger hjelp fra en trofast og inspirert lærer, og noen ganger er vi som Filip – vi trenger å undervise og styrke andre i deres omvendelse til evangeliet.
Vårt formål når vi søker å lære og undervise Jesu Kristi evangelium må være å øke troen på Gud og på hans guddommelige plan for lykke og på Jesus Kristus og hans sonoffer og å oppnå varig omvendelse. Slik økt tro og omvendelse vil hjelpe oss å inngå pakter med Gud og holde dem, og på den måten forsterke vårt ønske om å følge Jesus og skape en ekte, åndelig forvandling i oss – med andre ord, forvandle oss til en ny skapning, som undervist av apostelen Paulus i hans brev til korinterne. Denne forvandlingen vil føre til et lykkeligere, mer produktivt og sunt liv og hjelpe oss å bevare et evig perspektiv. Er ikke dette akkurat det som skjedde med den etiopiske embedsmannen etter at han hadde lært om Frelseren og blitt omvendt til hans evangelium? Skriftene forteller at “han drog sin vei med glede.”
Befalingen om å lære evangeliet og undervise det til hverandre er ikke ny, den har stadig blitt gjentatt siden begynnelsen av menneskehetens historie. Ved en konkret anledning, mens Moses og hans folk var på Moabs sletter før de gikk inn i det lovede land, inspirerte Herren ham til å formane sitt folk angående deres ansvar for å lære loven og paktene de hadde mottatt fra Herren og lære dem bort til sine etterkommere, der mange av dem personlig ikke hadde opplevd kryssingen av Rødehavet eller åpenbaringen gitt på Sinai berg.
Moses formante sitt folk:
“Så hør nå, Israel, de lover og de bud som jeg lærer dere å holde, for at dere må leve og gå inn i det landet som Herren, deres fedres Gud, gir dere, og ta det i eie …
Gjør det kjent for dine barn og barnebarn.”
Moses avsluttet så med å si: “Du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir deg i dag, for at det kan gå deg vel, og dine barn etter deg, og for at du kan leve mange dager i det landet Herren din Gud gir deg til evig eie.”
Guds profeter har alltid bedt oss oppdra vår familie “i Herrens tukt og formaning” og i “lys og sannhet.” President Nelson har tidligere sagt: “I vår tid med ustyrlig umoral og avhengighetsskapende pornografi har foreldre et hellig ansvar for å lære sine barn om betydningen av å ha Gud [og Jesus Kristus] med i sitt liv.”
Brødre og søstre, advarselen fra vår kjære profet er en ytterligere påminnelse om vårt individuelle ansvar for å søke å lære og å undervise vår familie om at det finnes en Fader i himmelen som elsker oss og som har utviklet en guddommelig plan for lykke for sine barn, at Jesus Kristus, hans Sønn, er verdens Frelser og at frelse kommer ved tro på hans navn. Vårt liv må bli grunnlagt på vår Forløser Jesu Kristi klippe, som kan hjelpe oss individuelt og som familie å få våre egne åndelige inntrykk preget i vårt hjerte, og hjelpe oss å holde ut i vår tro.
Dere husker kanskje at døperen Johannes’ to disipler fulgte Jesus Kristus etter å ha hørt Johannes vitne om at Jesus var Guds Lam, Messias. Disse gode mennene tok imot Jesu innbydelse om å “kom[me] og se” og ble hos ham den dagen. Det ble klart for dem at Jesus var Messias, Guds Sønn, og de fulgte ham resten av sitt liv.
På samme måte, når vi tar imot Frelserens innbydelse til å “[komme] og se”, må vi være hos ham, fordype oss i Skriftene, glede oss over dem, lære hans lære og strebe etter å leve slik han levde. Bare da vil vi lære å kjenne ham, Jesus Kristus, og gjenkjenne hans røst, og vite at når vi kommer til ham og tror på ham, skal vi aldri hungre eller tørste. Vi vil kunne skjelne sannheten til enhver tid, slik det skjedde med de to disiplene som oppholdt seg sammen med Jesus den dagen.
Brødre og søstre, det skjer ikke ved en tilfeldighet. Å innstille oss selv på guddommelighetens høyeste innflytelse er ikke en enkel sak, det krever bønn til Gud og å lære hvordan vi skal gjøre Jesu Kristi evangelium til midtpunktet i vårt liv. Hvis vi gjør dette lover jeg at Den hellige ånds innflytelse vil bringe sannhet til vårt hjerte og sinn og bære vitnesbyrd om den, og undervise alle ting.
Etiopierens spørsmål: “Hvordan skulle jeg vel kunne det når ingen rettleder meg?” har også en spesiell betydning når vi ser det i sammenheng med vårt individuelle ansvar for å sette de av evangeliets prinsipper som vi har lært ut i handling i vårt liv. I etiopierens tilfelle, for eksempel, handlet han ifølge den sannheten han lærte av Filip. Han ba om å bli døpt. Han fikk kunnskap om at Jesus Kristus var Guds Sønn.
Brødre og søstre, våre handlinger må gjenspeile det vi lærer og underviser om. Vi må vise vår tro gjennom måten vi lever på. Den beste læreren er en god rollemodell. Det å undervise noe vi virkelig etterlever kan utgjøre en forskjell i hjertet til dem vi underviser. Hvis vi ønsker at folk, enten det er familie eller ikke, med glede skal verdsette Skriftene og vår tids levende apostler og profeters læresetninger, må de se at vår sjel fryder seg over dem. Hvis vi også vil at de skal vite at president Russell M. Nelson er vår tids profet, seer og åpenbarer, må de se oss løfte vår hånd og oppholde ham og forstå at vi følger hans inspirerte læresetninger. Som det velkjente amerikanske ordtaket sier: “Handlinger taler høyere enn ord.”
Kanskje noen av dere akkurat nå stiller dere selv spørsmålet: “Eldste Soares, jeg har gjort alle disse tingene og har fulgt denne modellen både individuelt og som familie, men dessverre har noen av mine venner eller kjære distansert seg fra Herren. Hva bør jeg gjøre?” For de av dere som akkurat nå opplever disse følelsene av tristhet, smerte og kanskje anger, vær så snill og husk at de ikke er fullstendig tapt for Herren vet hvor de er og våker over dem. Husk, de er hans barn også!
Det er vanskelig å forstå alle grunnene til at noen velger en annen sti. Det beste vi kan gjøre i disse omstendighetene er å bare være glad i dem og vise dem omsorg, be for deres velbefinnende og søke Herrens hjelp for å få vite hva vi skal gjøre og si. Oppriktig glede oss sammen med dem når de lykkes, være deres venn og se etter det gode i dem. Vi skulle aldri gi opp, men bevare vårt forhold til dem. Aldri avvise eller fordømme dem. Bare vær glad i dem! Lignelsen om den fortapte sønn lærer oss at når barn kommer til seg selv ønsker de ofte å komme hjem. Hvis det skjer med dine kjære, fyll ditt hjerte med medlidenhet, løp til dem, fall dem om halsen, kyss dem, slik faren til den fortapte sønnen gjorde.
Til slutt, fortsett å leve et verdig liv, vær et godt eksempel for dem på det du tror på og kom nærmere vår Frelser Jesus Kristus. Han kjenner til og forstår våre dype sorger og smerter, og han vil velsigne din innsats og hengivenhet til dine kjære om ikke i dette livet, så i det neste. Husk, brødre og søstre, at håp alltid er en viktig del av evangeliets plan.
Gjennom mange års tjeneste i Kirken har jeg sett trofaste medlemmer som konsekvent har anvendt disse prinsippene i sitt liv. Det er tilfellet for en enslig mor som jeg vil kalle “Mary”. Dessverre gjennomgikk Mary en tragisk skilsmisse. I denne perioden innså Mary at de mest kritiske avgjørelsene hun måtte ta angående sin familie, var åndelige. Ville bønn, skriftstudium, faste og deltagelse i kirken og i tempelet fortsatt være viktig for henne?
Mary hadde alltid vært trofast, og på dette kritiske tidspunktet bestemte hun seg for å holde seg til det hun allerede visste var sant. Hun fant styrke i “Familien – en erklæring til verden,” som blant mange vidunderlige prinsipper sier at: “Foreldre har en hellig plikt til å oppdra sine barn i kjærlighet og rettferdighet” og til å lære dem å alltid holde Guds bud. Hun søkte stadig etter svar fra Herren og delte dem med sine fire barn hver gang familien var samlet. De drøftet ofte evangeliet, og delte sine opplevelser og vitnesbyrd med hverandre.
Til tross for de sorger de gjennomgikk, utviklet hennes barn en kjærlighet til Kristi evangelium og et ønske om å tjene og dele det med andre. Tre av dem tjente trofast på heltidsmisjon, og den yngste tjener nå i Syd-Amerika. Hennes eldste datter, som jeg kjenner ganske godt, som nå er gift og sterk i sin tro sa: “Jeg følte aldri at mor oppdro oss alene, for Herren var alltid i vårt hjem. Ettersom hun bar sitt vitnesbyrd om ham til oss, begynte hver av oss å vende oss til ham med våre egne spørsmål. Jeg er så takknemlig for at hun gjorde evangeliet levende.”
Brødre og søstre, denne gode moren var i stand til å gjøre sitt hjem til et senter for åndelig læring. I likhet med etiopierens spørsmål, spurte Mary seg selv flere ganger: “Hvordan kan mine barn lære hvis ikke en mor skulle rettlede dem?”
Mine kjære ledsagere i evangeliet, jeg vitner til dere om at når vi ærlig, helhjertet, bestemt og oppriktig søker å lære Jesu Kristi evangelium og undervise det til hverandre med ærlig hensikt og under Åndens innflytelse, kan disse læresetningene forandre hjerter og inspirere til et ønske om å leve i samsvar med Guds sannheter.
Jeg vitner om at Jesus Kristus er verdens Frelser. Han er Forløseren, og han lever. Jeg vet at han leder sin Kirke gjennom sine profeter, seere og åpenbarere. Jeg vitner for dere at Gud lever, at han elsker oss. Han ønsker oss tilbake til sin nærhet – alle sammen. Han lytter til våre bønner. Jeg bærer mitt vitnesbyrd om disse sannhetene i Jesu Kristi navn. Amen.