2010–2019
Se hen til Jesus Kristus
Generalkonferansen april 2019


2:3

Se hen til Jesus Kristus

Hvis vi ser hen til Jesus Kristus, vil han hjelpe oss til å etterleve våre pakter og foredle vårt kall som eldster i Israel.

Da Jesus gikk i en gate nær Kapernaum med en stor folkemengde rundt seg, rakk en kvinne som hadde hatt en alvorlig lidelse i 12 år ut hånden og rørte ved kanten av kappen hans. Umiddelbart ble hun helbredet.

Skriftene beretter at Jesus, som merket “at en kraft [hadde gått] ut fra [ham]”, “vendte seg om i folkemengden” og “så … for å få øye på henne som hadde gjort dette.” “Da nå kvinnen så at det ikke var skjult”, “falt [hun] ned for ham og fortalte ham hele sannheten.”

Jesus sa til henne: “Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred!”

Jesus Kristus frelste kvinnen. Hun ble fysisk helbredet, men da Jesus snudde seg for å se henne, erklærte hun sin tro på ham og han helbredet hennes hjerte. Han talte kjærlig til henne, forsikret henne om hans anerkjennelse og velsignet henne med sin fred.

Brødre, som bærere av det hellige prestedømme er vi engasjert i arbeidet med å frelse sjeler. I løpet av det siste året har Herren tydelig plassert hovedansvaret for ledelsen av dette verk på skuldrene til Israels eldster. Vi har et inspirerende pålegg fra Herren – i samarbeid med våre søstre skal vi yte omsorgstjeneste på en helligere måte, fremskynde Israels innsamling på begge sider av sløret, grunnfeste vårt hjem som tilfluktssted for tro og læring i evangeliet, og forberede verden til Jesu Kristi annet komme .

Som i alle ting har Frelseren vist oss veien: Vi må se hen til og tjene Jesus Kristus slik han så hen til og tjente sin Fader. Frelseren sa det på denne måten til profeten Joseph Smith:

“Se hen til meg i enhver tanke, tvil ikke, frykt ikke.

Se sårene som gjennomtrengte min side, og også naglemerkene i mine hender og føtter, vær trofaste, hold mine bud, og dere skal arve himmelens rike.”

I den førjordiske tilværelse lovet Jesus sin Fader at han ville gjøre sin Faders vilje og være vår Frelser og Forløser. Da hans Fader spurte: “Hvem skal jeg sende?” svarte Jesus:

“Her er jeg, send meg.”

“Fader, din vilje skje, og herligheten være din evindelig.”

Hele sitt jordiske liv levde Jesus ifølge dette løftet. I ydmykhet, saktmodighet og kjærlighet underviste han sin Faders lære og utførte sin Faders verk med den makt og myndighet hans Fader hadde gitt ham.

Jesus ga sitt hjerte til sin Fader. Han sa:

“Jeg elsker Faderen.”

“Jeg gjør alltid det som er til behag for ham.”

“Jeg er kommet … ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre [Faderens] vilje som har sendt meg.”

I sin dødsangst i Getsemane ba han: “Men la ikke min vilje skje, bare din.”

Når Herren ber Israels eldster om å “se hen til meg i enhver tanke” og “se sårene” i hans oppstandne legeme, er det en oppfordring om å vende seg bort fra synd og verden og vende seg mot ham og elske og adlyde ham. Det er en oppfordring til å undervise hans lære og utføre hans verk på hans måte. Det er derfor en oppfordring om å stole fullstendig på ham, å oppgi vår vilje og overgi vårt hjerte til ham, og gjennom hans forløsende kraft bli lik ham.

Brødre, hvis vi ser hen til Jesus Kristus vil han velsigne oss så vi blir hans eldster i Israel – ydmyke, saktmodige, underdanige, fulle av hans kjærlighet. Og vi vil bringe hans evangeliums og hans Kirkes glede og velsignelser til vår familie og våre brødre og søstre på begge sider av sløret.

President Russell M. Nelson har oppfordret oss til å se hen til Jesus Kristus på akkurat denne måten: “Det er ikke enkelt eller går automatikk i å bli slike effektive disipler. Vi må holde urokkelig fokus på Frelseren og hans evangelium. Det er mentalt krevende å anstrenge seg for å se hen til ham i enhver tanke. Men når vi gjør det, forsvinner tvil og frykt”.

Nagle [også: feste. Overs. anm.] er et flott ord. Det betyr å feste skikkelig, å tiltrekke og holde fast. Vi nagler blikket på Jesus Kristus og hans evangelium når vi etterlever våre pakter.

Når vi etterlever våre pakter, påvirker de alt vi sier og gjør. Vi lever et paktsliv fullt av enkle, daglige trosbaserte handlinger som innretter oss mot Jesus Kristus: Bønn fra hjertet i hans navn, å nyte hans ord, å vende oss til ham for å omvende oss fra våre synder, å holde hans bud, å ta del i nadverden og helligholde hans sabbat, å tilbe i hans hellige tempel så ofte vi kan, og å bruke hans hellige prestedømme for å betjene Guds barn.

Disse pakts-hengivne handlinger åpner vårt hjerte og sinn for Frelserens forløsende kraft og Den hellige ånds helliggjørende innflytelse. Linje på linje forandrer Frelseren vår innerste natur, vi blir dypere omvendt til ham og våre pakter blir levende i vårt hjerte.

Løftene vi gir til vår himmelske Fader blir bunnsolide forpliktelser, våre dypeste ønsker. Vår himmelske Faders løfter til oss fyller oss med takknemlighet og glede. Våre pakter slutter å være regler vi følger, og blir kjære prinsipper som inspirerer og veileder oss og fester blikket vårt på Jesus Kristus.

Disse hengivenhets-handlinger er tilgjengelige for alle, unge og gamle. Dere unge menn som bærer Det aronske prestedømme, alt jeg har sagt i kveld angår dere. Jeg takker Gud for dere. Dere gjør hellige ordinanser og pakter tilgjengelig for millioner av siste-dager-hellige hver uke. Når dere forbereder, velsigner eller deler ut nadverden, virker som omsorgsbrødre, døper i tempelet, inviterer en venn til en aktivitet eller bringer tilbake et medlem av deres quorum, deltar dere i arbeidet med å frelse sjeler. Også dere kan se hen til Jesus Kristus og etterleve deres pakter hver dag. Jeg lover at hvis dere gjør det, vil dere være Herrens betrodde tjenere nå, og mektige eldster i Israel en dag i fremtiden.

Brødre, jeg vet at alt dette kan høres overveldende ut. Men vær så snill og husk disse ord fra Frelseren: “Jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.” Slik er det også med oss. Vi er ikke alene. Herren Jesus Kristus og vår himmelske Fader elsker oss, og de er med oss. Fordi Jesus så hen til sin Fader og fullførte det store sonoffer, kan vi se hen til Jesus Kristus med forsikring om at han vil hjelpe oss.

Ingen av oss er fullkomne. Noen ganger står vi fast. Vi blir distraherte eller motløse. Vi snubler. Men hvis vi ser hen til Jesus Kristus med et hjerte i omvendelse vil han løfte oss opp, rense oss fra synd, tilgi oss og helbrede vårt hjerte. Han er tålmodig og vennlig. Hans forløsende kjærlighet tar aldri slutt og svikter aldri. Han vil hjelpe oss til å etterleve våre pakter og foredle vårt kall som eldster i Israel.

Og Faderen vil velsigne oss med alle ting som er nødvendig for å oppfylle hans hensikter – “ting … både i himmel og på jord, livet og lyset, Ånden og kraften, utsendt ved Faderens vilje gjennom hans Sønn, Jesus Kristus.”

Når guddommelig lys og kraft strømmer inn i vårt liv, skjer tre mirakuløse ting:

For det første, vi kan se! Gjennom åpenbaring begynner vi å se slik Jesus så kvinnen: Forbi overflaten og inn i hjertet. Når vi ser slik Jesus ser, velsigner han oss slik at vi kan elske dem vi tjener, med hans kjærlighet. Med hans hjelp vil de vi tjener se Frelseren og føle hans kjærlighet.

For det annet, vi har prestedømmets kraft! Vi har myndighet og kraft til å handle i Jesu Kristi navn “for å velsigne, veilede, beskytte, styrke og helbrede andre” og bringe mirakler til dem vi er glad i, og beskytte vårt ekteskap og vår familie.

For det tredje, Jesus Kristus går sammen med oss! Der vi går, går han. Når vi underviser, underviser han. Når vi trøster, trøster han. Når vi velsigner, velsigner han.

Brødre, har vi ikke grunn til å fryde oss? Det har vi! Vi bærer Guds hellige prestedømme. Når vi ser hen til Jesus Kristus, etterlever våre pakter og fester vårt blikk på ham, vil vi gå sammen med våre søstre og yte omsorgstjeneste på en helligere måte, samle inn det adspredte Israel på begge sider av sløret, styrke og besegle våre familier og forberede verden på Herren Jesu Kristi annet komme. Det vil skje. Det vitner jeg om.

Jeg avslutter med denne bønnen fra mitt hjerte, at vi alle, hver enkelt, vil se hen til Jesus Kristus i enhver tanke. Tvil ikke. Frykt ikke. I Jesu Kristi navn. Amen.

Noter

  1. Ifølge James E. Talmage er Jesus i “Kapernaums omegn” når denne helbredelsen finner sted (se Jesus Kristus [1976], 230).

  2. Se Lukas 8:43–44; se også Markus 9:20–21; Markus 5:25–29.

  3. Lukas 8:46.

  4. Markus 5:30.

  5. Markus 5:32.

  6. Lukas 8:47.

  7. Markus 5:33.

  8. Lukas 8:48.

  9. James E. Talmage skrev at av større verdi for kvinnen enn den fysiske helbredelsen, var forsikringen om at Frelseren hadde gitt henne ifølge hennes hjertes ønske, og at hennes tro ble godtatt av ham. (se Jesus Kristus, 233). Jesus helbredet henne fysisk og åndelig, og åpnet frelsens vei for henne.

  10. Det er verdt å merke seg at Jairus, en leder i synagogen, var med Jesus da denne helbredelsen fant sted. Jesus var på vei til Jairus’ hus, der han skulle komme til å oppreise Jairus’ datter fra de døde. Kvinnen som Jesus helbredet hadde sannsynligvis blitt kastet ut av synagogen på grunn av sin lidelse. Da Jesus helbredet henne gjorde han det klart for alle som var der, Jairus innbefattet, at hun var en elsket datter, en troens kvinne, og hel i legeme og ånd.

  11. Se D. Todd Christofferson, “Eldstenes quorum” (Liahona, mai 2018, 55–58) for en drøfting av justeringene for å skape ett quorum i Det melkisedekske prestedømme i en menighet. Hensikten med denne forandringen ble beskrevet på denne måten i Ofte stilte spørsmål-delen på nettsiden om omsorgstjeneste: “Å ha ett quorum i Det melkisedekske prestedømme i en menighet forener prestedømsbærere i å utføre alle aspekter av frelsesverket, inkludert tempel- og slektshistorisk arbeid som tidligere ble koordinert av høyprestenes gruppeleder” (“Omsorgstjeneste: Ofte stilte spørsmål”, spørsmål 8, ministering.ChurchofJesusChrist.org).

    Etterfølgende justeringer har plassert menighetens misjonsleder og menighetens nye leder for tempel- og slektshistorisk arbeid under eldstenes quorumspresidentskaps ledelse. Nå som omsorgstjenesten for familier allerede er under presidentskapets ledelse, plasserer disse justeringene ledelsen av arbeidet med å frelse sjeler i eldstenes quorum, med hjelp fra Hjelpeforeningen. Biskopen har selvfølgelig nøklene til arbeidet med å frelse sjeler i menigheten, men han delegerer ansvar og myndighet for dette arbeidet til eldstenes quorumspresident slik at biskopen kan bruke mer tid på å yte tjeneste til sin egen familie, styrke ungdommene og virke som dommer i Israel.

  12. Se Russell M. Nelson, “La oss stevne frem”, Liahona, mai 2018, 118–19; Russell M. Nelson, “Bli eksemplariske siste-dagers-hellige”, Liahona, nov. 2018, 113–14; Quentin L. Cook, “Dyp og varig omvendelse til vår himmelske Fader og Herren Jesus Kristus”, Liahona, nov. 2018, 8–12.

  13. Faderen sendte Jesus Kristus til verden (se Johannes 17:18).

  14. Lære og pakter 6:36–37.

  15. Abraham 3:27.

  16. Abraham 3:27.

  17. Moses 4:2.

  18. Det er en rekke referanser i Skriftene til uttalelser der Jesus sa at han utførte sin Faders verk og underviste sin Faders lære. Se for eksempel Johannes 5:19 (Jesus gjør det han ser Faderen gjøre); Johannes 5:36 (Faderen ba sin Sønn fullføre gjerningen); Johannes 8:26 (Jesus underviste det han hadde mottatt fra sin Fader); Johannes 14:28 (Jesus erklærte: “Min Far er større enn jeg”); 3 Nephi 11:32 (Hans lære er den læren hans Fader ga ham).

  19. Johannes 14:31.

  20. Johannes 8:29.

  21. Johannes 6:38; se også Johannes 5:30.

  22. Lukas 22:42.

  23. Ordet se i dette verset (se Lære og pakter 6:36–37)har betydninger som samsvarer med Herrens oppfordring: Å møte (eller vende seg mot); å rette ens oppmerksomhet mot; å stole på; å søke; å vente forhåpningsfullt; å se for seg som et sluttresultat; å forvente eller forestille seg (se merriam-webster.com, “look”).

  24. Se Lære og pakter 121:41–42. De Kristus-lignende egenskapene som nevnes i Skriftene er Åndens gaver som kommer gjennom Jesu Kristi barmhjertighet og nåde. De er det som gjør Israels eldster til Hans eldster.

  25. Russell M. Nelson, “Vi kan bringe Jesu Kristi kraft inn i vårt liv”, Liahona, mai 2017, 41.

  26. Se merriam-webster.com, “rivet.”

  27. For en drøftelse av begrepet paktsliv, se Donald L. Hallstrom, “Living a Covenant Life”, Ensign, juni 2013, 46–49. Denne artikkelen ble tilpasset fra en lengre tale gitt ved Brigham Young University–Idaho i mai 2011. For den lange versjonen, se Donald L. Hallstrom, “A Covenant Life” (Andakt ved Brigham Young University–Idaho, 10. mai, 2011), byui.edu.

  28. Se Jeremias 31:31–33, hvor Herren erklærer at han vil inngå en ny pakt med Israels hus, som skal være skrevet i deres hjerte. Dette bildet på pakter som skrives i vårt hjerte, eller pakter som kommer til liv i vårt hjerte, finnes også i Paulus’ skrivelser (se 2 Korinterbrev 3:3; Hebreerne 8:10). For en drøftelse av omvendelse og hjertet, se David A. Bednar, “Omvendt til Herren”, Liahona, nov. 2012, 106–9.

  29. Nadverdsbønnen for brødet uttrykker på en vakker måte beskaffenheten til vårt paktsforhold med vår himmelske Fader. I Faderens frelsesplan inngår vi pakter med vår himmelske Fader, men hensiktene med paktene blir virkelige og vi gjør oss fortjent til de lovede velsignelsene gjennom Herren Jesus Kristus; han er Mellommannen. I nadverdens ordinans vitner vi til Faderen (vi inngår i realiteten en pakt med ham på ny) at vi er villige til å påta oss Jesu Kristi navn, alltid huske ham og holde hans bud, slik at vi alltid kan ha hans Ånd (Den hellige ånd) med oss.

    Gavene i Faderens løfter kommer gjennom Jesu Kristi forløsende og styrkende kraft. For eksempel er Jesus Kristus, som president Russell M. Nelson forklarte, kilden til all glede (se “Glede og åndelig overlevelse”, Liahona, nov. 2016, 82). Følgelig bringer det å feste blikket på Jesus Kristus glede inn i vårt liv uansett hvilke omstendigheter vi er i.

  30. President Ezra Taft Benson fanget virkningen av denne holdnings- og orienterings-endringen da han sa: “Når lydighet opphører med å være et irritament og i stedet blir vår streben, vil Gud i samme stund begave oss med kraft” (i Donald L. Staheli, “Lydighet – den store utfordring i livet”, Lys over Norge, juli 1998, 83).

  31. Johannes 16:32.

  32. For ytterligere drøfting av virkeligheten av Faderens og Sønnens omtanke for, interesse for, kjærlighet for og engasjement i vårt liv, se Jeffrey R. Holland, “Guds storhet”, Liahona, nov. 2003, 70–73; Henry B. Eyring, “Vandre med meg”, Liahona, mai 2017, 82–85. Se også Matteus 18:20; 28:20; Lære og pakter 6:32; 29:5; 38:7; 61:36; 84:88.

  33. Se Romerne 8:35–39; 1 Korinterbrev 13:1–8; Moroni 7:46–47.

  34. Lære og pakter 50:26–29. Merk at Herren gir alle som er ordinert og utsendt dette løftet som gjelder, og er omsluttet av, det konkrete oppdraget som er gitt ham:

    “[Og han] er utpekt til å være den største, ikke desto mindre er han den minste og alles tjener.

    Derfor er han i besittelse av alle ting, for alle ting er ham underlagt både i himmel og på jord, livet og lyset, Ånden og kraften, utsendt ved Faderens vilje gjennom hans Sønn, Jesus Kristus.

    Men intet menneske er i besittelse av alle ting uten å være lutret og renset fra all synd.

    Og hvis dere er lutret og renset fra all synd, kan dere be om hva dere vil i Jesu navn, og det skal skje” (Lære og pakter 50:26–29).

  35. Se 1 Samuelsbok 16:7; 1 Korinterbrev 2:14. For et eksempel på den velsignelse det er å kunne se som Jesus gjør, se president Henry B. Eyrings beretning om opplevelsen han hadde som biskop til en ung mann som hadde begått en forbrytelse. Herren sa til daværende biskop Eyring: “Jeg vil la deg se ham som jeg ser ham” (“Vandre med meg”, 84).

  36. Dette er løftet og befalingen Herren ga til folket ved tempelet i Overflod. Han befalte dem å leve på en slik måte at hans lys og hans eksempel ville være i dem, slik at de kunne holde ham opp som lyset for verden i sitt liv og i sine innbydelser til andre om å komme til ham. Ved at hans tilhengere levde på denne måten, og innbød på denne måten, ville andre føle ham og se ham i Herrens tjenere. (Se 3 Nephi 18:24–25.)

  37. Se Russell M. Nelson, “Prisen for prestedømskraft”, Liahona, mai 2016, 68.

  38. Se Lære og pakter 84:88.