Generalkonferanse
Troens bønner
Generalkonferansen april 2020


2:3

Troens bønner

Når vi ber i tro, blir vi en betydningsfull del i Herrens verk mens han forbereder verden for sitt annet komme.

Eldste Maynes’ bønn i begynnelsen av generalkonferansens første møte blir besvart. Vi har fått inspirasjon gjennom vidunderlige budskap og vakker musikk. President Russell M. Nelsons løfte om at denne konferansen vil bli minneverdig er allerede i ferd med å gå i oppfyllelse.

President Nelson har utpekt dette året som “et jubileumsår der vi feirer at det er 200 år siden Gud Faderen og hans elskede Sønn Jesus Kristus viste seg for Joseph Smith i et syn”. President Nelson innbød oss til å lage en personlig plan for å forberede oss til denne historiske konferansen, hvis markering, sa han, vil bli “et avgjørende tidspunkt i Kirkens historie, og din rolle er betydningsfull”.1

I likhet med meg, hørte du kanskje hans budskap og spurte deg selv: “På hvilken måte er min rolle betydningsfull?” Kanskje du leste og ba angående gjenopprettelsens begivenheter. Kanskje, mer enn noen gang før, leste du beretningene om de få gangene da Gud Faderen introduserte sin elskede Sønn. Kanskje du leste om tilfellene da Frelseren talte til vår himmelske Faders barn. Jeg vet at jeg gjorde alle disse tingene og flere.

Jeg fant henvisninger i min lesning til Guds prestedømme og til åpningen av evangelieutdelinger. Jeg ble ydmyk da jeg forsto at min forberedelse til denne konferansen var et avgjørende tidspunkt i min egen historie. Jeg følte forandringer i mitt hjerte. Jeg følte en ny takknemlighet. Jeg følte meg fylt av glede ved tanken på å bli innbudt til å delta i denne feiringen av den vedvarende gjenopprettelsen.

Jeg kan tenke meg at andre føler seg, på grunn av omhyggelige forberedelser, mer gledesfylte, mer optimistiske og mer besluttsomme til å tjene i en hvilken som helst grad som Herren har behov for.

De uforlignelige begivenhetene vi hedrer, var innledningen til den profeterte siste evangelieutdeling, hvor Herren forbereder sin kirke og sitt folk, de som bærer hans navn, til å ta imot ham. Som en del av vår forberedelse til hans komme, vil han oppløfte hver og en av oss, slik at vi kan håndtere åndelige utfordringer og muligheter som er ulikt noe annet som er opplevd i verdenshistorien.

I september 1840, erklærte profeten Joseph Smith og hans rådgivere i Det første presidentskap følgende: “Herrens verk i disse siste dager er så overordentlig stort at det er nesten over dødelige menneskers fatteevne. Dets herlighet er ubeskrivelig og dets storslagenhet uovertruffen. Det er dette temaet som har fått profeter og rettskafne menn til å fryde seg helt fra verdens skapelse, gjennom alle påfølgende generasjoner og frem til i dag. Det er i sannhet evangelieutdelingen i tidenes fylde, da alle ting som er i Jesus Kristus, enten det er i himmelen eller på jorden, skal samles i ham, og da alle ting skal gjenopprettes, slik hellige profeter har sagt siden jordens begynnelse, for i denne vil den strålende oppfyllelse av løftene som ble gitt til fedrene, finne sted, og tilkjennegivelsen av Den høyestes kraft vil bli store, strålende og opphøyde.”

De fortsatte med å si: “Vi ønsker å gå fremad og forene vår styrke for å bygge opp riket og etablere prestedømmet i deres fylde og herlighet. Det verk som må utrettes i de siste dager, er av enorm betydning, og vil kreve de helliges fulle energi, alle deres ferdigheter, talenter og evner, for at det kan rulle frem med den herlighet og majestet som beskrives av profeten [Daniel] [se Daniel 2:34–35, 44–45]. Det vil derfor kreve de helliges samlede innsats å utrette et så stort og storslått verk”.2

Mange av detaljene i det vi vil gjøre og når vi vil gjøre det i utfoldelsen av gjenopprettelsen, er ennå ikke åpenbart. Men Det første presidentskap, selv i de tidlige tider, kjente til noe av dybden og bredden av det arbeidet Herren har gitt oss. Her er noen eksempler på det vi vet vil finne sted:

Gjennom sine hellige, vil Herren tilby den gave hans evangelium er til “alle nasjoner, stammer, tungemål og folk”.3 Teknologi og mirakler vil fortsette å spille en rolle – og det samme vil “menneskefiskere”4 som yter tjeneste med kraft og økende tro.

Vi som et folk vil bli mer forenet selv blant økende konflikter. Vi vil bli samlet i den åndelige styrke som grupper og familier fylt med evangeliets lys har.

Selv en vantro verden vil anerkjenne Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og innse Guds kraft i den. Trofaste og tapre disipler vil fryktløst, ydmykt og åpenlyst påta seg Kristi navn i sitt daglige liv.

Hvordan kan så hver enkelt av oss delta i dette verket som er så stort og storslått? President Nelson har undervist oss om hvordan vi kan vokse i åndelig kraft. Når vi anser omvendelse som en gledelig mulighet på grunn av vår voksende tro på at Jesus er Kristus, når vi forstår og tror at vår himmelske Fader hører hver bønn, når vi arbeider med flid for å adlyde og etterleve budene, vokser vi i vår kraft til å motta vedvarende åpenbaring. Den hellige ånd kan være vår stadige ledsager. En følelse av lys vil forbli med oss, selv når verden rundt oss blir mørkere.

Joseph Smith er et eksempel på hvordan vi kan vokse i slik åndelig kraft. Han viste oss at troens bønn er nøkkelen til åpenbaring fra Gud. Han ba i tro, med tro på at Gud Faderen ville besvare hans bønn. Han ba i tro, med tro på at bare gjennom Jesus Kristus kunne han bli frigjort fra den skyld han følte for sine synder. Og han ba i tro, med tro på at han trengte å finne den sanne Jesu Kristi Kirke for å få denne tilgivelsen.

Gjennom hele sin profetiske virksomhet brukte Joseph Smith troens bønner til å motta vedvarende åpenbaring. Når vi møter dagens utfordringer og de som ennå skal komme, må vi også øve på det samme mønsteret. President Brigham Young sa: “Jeg kjenner ikke til noen annen måte for de siste dagers hellige enn at hvert åndedrag så å si må være en bønn til Gud om å veilede og lede sitt folk”.5

Disse ordene fra nadverdsbønnen skulle således beskrive vårt daglige liv: “Alltid minnes ham”. “Ham” henviser selvfølgelig til Jesus Kristus. De neste ordene: “Og holde hans bud”, antyder hva det vil si for oss å minnes ham.6 Når vi alltid minnes Jesus Kristus, kan vi spørre i stille bønn: “Hva vil han at jeg skal gjøre?”

En slik bønn, som ble holdt i tro på Jesus Kristus, innledet denne siste evangelieutdelingen. Og den vil stå sentralt i den rolle hver og en av oss vil spille i dens fortsatte utfoldelse. Jeg har funnet, som du også har, vidunderlige eksempler på slike bønner.

Det første er Joseph Smith. Han spurte i barnlig tro hva Herren ønsket at han skulle gjøre. Det svaret han fikk, endret verdenshistorien.

Jeg har fått en viktig lærdom av Josephs reaksjon på Satans angrep da Joseph knelte ned for å be.

Jeg vet av erfaring at Satan og hans tjenere prøver å få oss til å føle at vi ikke må be. Da Joseph Smith brukte alle sine krefter til å påkalle Gud for å befri ham fra den makt som prøvde å binde ham, ble hans bønn om hjelp besvart, og vår himmelske Fader og Jesus Kristus viste seg.

Satans forsøk på å stanse gjenopprettelsens begynnelse var så alvorlig fordi Josephs bønn var så viktig. Du og jeg spiller mindre roller i den vedvarende gjenopprettelsen. Allikevel vil gjenopprettelsens fiende prøve å hindre oss i å be. Eksempelet på Josephs tro og hans besluttsomhet kan styrke oss i vår bestemmelse. Dette er en av mange grunner til at mine bønner inneholder takk til vår himmelske Fader for profeten Joseph.

Enos i Mormons bok er et annet eksempel for min troens bønn når jeg prøver å spille min rolle i den vedvarende gjenopprettelsen. Uansett hva din rolle vil være, kan du bruke ham som en personlig mentor.

Som Joseph, ba Enos i tro. Han beskrev sin erfaring på denne måten:

“Og min sjel hungret, og jeg knelte ned for min Skaper og påkalte ham i kraftig bønn for min egen sjel. Og hele dagen lang påkalte jeg ham, ja, og da natten kom, hevet jeg fremdeles min røst så høyt at den nådde himlene.

Og det kom en røst til meg og sa: Enos, dine synder er deg forlatt, og du skal bli velsignet.

Og jeg, Enos, visste at Gud ikke kunne lyve, derfor var min skyld tatt bort.

Og jeg sa: Herre, hvordan er det gått til?

Og han sa til meg: På grunn av din tro på Kristus, som du aldri før hverken har hørt eller sett. Og mange år skal gå før han åpenbarer seg i kjødet. Gå derfor bort, din tro har gjort deg ren.”7

Den lærdommen som har vært til velsignelse for meg er disse ordene: “På grunn av din tro på Kristus, som du aldri før hverken har hørt eller sett.”

Joseph hadde tro på Kristus til å gå inn i lunden og også til å be om å bli løst fra Satans makt. Han hadde ennå ikke sett Faderen og Sønnen, men han ba i tro med all hjertets iver.

Enos’ erfaring har gitt meg den samme dyrebare lærdommen. Når jeg ber i tro, er Frelseren min talsmann hos Faderen, og jeg kan føle at min bønn når himmelen. Svar kommer. Velsignelser mottas. Det finnes fred og glede selv i vanskelige tider.

Jeg husker da jeg, som det nyeste medlemmet av De tolv apostlers quorum, knelte i bønn sammen med eldste David B. Haight. Han var omtrent på samme alder som jeg er nå, med utfordringer som jeg nå erfarer selv. Jeg husker stemmen hans da han ba. Jeg åpnet ikke øynene for å se, men for meg hørtes det ut som han smilte. Han samtalte med vår himmelske Fader med glede i stemmen.

Jeg kan høre i mitt sinn hans glede da han sa: “I Jesu Kristi navn”. For meg hørtes det ut som om eldste Haight følte at Frelseren i det øyeblikket bekreftet det han hadde bedt om. Og jeg var sikker på at det ville bli mottatt med et smil.

Vår evne til å gi vårt betydningsfulle bidrag til den vidunderlige vedvarende gjenopprettelsen vil øke etter hvert som vi vokser i vår tro på Jesus Kristus som vår Frelser og vår himmelske Fader som vår kjærlige Fader. Når vi ber i tro, blir vi en betydningsfull del i Herrens verk mens han forbereder verden for sitt annet komme. Jeg ber om at vi alle må finne glede i å gjøre det verk han innbyr hver og en av oss om å utføre.

Jeg vitner om at Jesus Kristus lever. Dette er hans kirke og rike på jorden. Joseph Smith er gjenopprettelsens profet. President Russell M. Nelson er Herrens profet på jorden i dag. Han innehar alle prestedømmets nøkler i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. I Jesu Kristi navn. Amen.