Generalkonferanse
Forenet i gjennomføringen av Guds verk
Generalkonferansen april 2020


2:3

Forenet i gjennomføringen av Guds verk

Den mest effektive måten å oppfylle vårt guddommelige potensial på, er å arbeide sammen, velsignet ved prestedømmes kraft og myndighet.

Kjære vidunderlige søstre og brødre, det er en glede å være sammen med dere. Uansett hvor dere lytter fra, gir jeg klemmer til mine søstre og hjertelige håndtrykk til mine brødre. Vi er forenet i Herrens verk.

Når vi tenker på Adam og Eva er ofte vår første tanke deres idylliske liv i Edens have. Jeg kan tenke meg at været alltid var perfekt – ikke for varmt og ikke for kaldt – og at rikelig med velsmakende frukter og grønnsaker vokste innen rekkevidde slik at de kunne spise når de hadde lyst til det. Siden dette var en ny verden for dem var det mye å oppdage, så hver dag var interessant da de hadde kontakt med dyrelivet og utforsket sine vakre omgivelser. De fikk også befalinger om å adlyde og hadde forskjellige måter å nærme seg disse instruksjonene på, noe som forårsaket noe av den første angst og forvirring. 1 Men da de tok avgjørelser som forandret deres liv for evig, lærte de å arbeide sammen og ble forenet i å oppnå de hensikter Gud hadde for dem – og for alle sine barn.

Se nå for deg dette samme ekteparet i dødeligheten. De måtte arbeide for maten sin, noen av dyrene betraktet dem som mat, og det var vanskelige utfordringer som bare kunne overvinnes når de rådførte seg med hverandre og ba sammen. Jeg kan tenke meg at det i det minste var noen få ganger de hadde forskjellige meninger om hvordan de skulle tilnærme seg disse utfordringene. På grunn av fallet hadde de imidlertid lært at det var viktig å handle i enhet og kjærlighet. I den opplæring de mottok fra guddommelige kilder, ble de undervist om frelsesplanen og prinsippene i Jesu Kristi evangelium som gjør at planen kan være virksom. Fordi de forsto at deres jordiske formål og evige mål var identiske, fant de tilfredsstillelse og fremgang i å lære å arbeide i kjærlighet og rettferdighet sammen.

Adam og Eva underviser sine barn

Da de fikk barn underviste Adam og Eva sin familie om det de hadde lært av himmelske sendebud. De fokuserte på å hjelpe sine barn til også å forstå og godta de prinsipper som ville gjøre dem lykkelige i dette liv, så vel som forberedt til å vende tilbake til sine himmelske foreldre etter å ha økt sine evner og vist sin lydighet mot Gud. I denne prosessen lærte Adam og Eva å verdsette sine forskjellige sterke sider og støtte hverandre i sitt for evige betydningsfulle arbeid. 2

Etter hvert som århundrer og deretter årtusener kom og gikk, ble tydeligheten i menns og kvinners inspirerte og gjensidig avhengige bidrag forvrengt av feilinformasjon og misforståelser. I tiden mellom denne vidunderlige begynnelsen i Edens have og nå, har djevelen vært ganske fremgangsrik i sitt mål om å adskille menn og kvinner i sitt forsøk på å erobre vår sjel. Lucifer vet at hvis han kan skade den enhet menn og kvinner føler, hvis han kan forvirre oss med hensyn til vår guddommelige verdi og de ansvarsoppgaver vi har i våre pakter, vil han lykkes med å ødelegge familier, som er evighetens grunnleggende enheter.

Satan bruker sammenligning som et redskap til å skape følelser av å være overlegen eller mindreverdig, og skjule den evige sannhet at mennenes og kvinnenes medfødte forskjeller er gitt av Gud og like verdsatt. Han har forsøkt å fornedre kvinners bidrag både til familien og i samfunnet, og dermed redusere deres oppløftende innflytelse til det gode. Målet hans har vært å fremme en maktkamp istedenfor å feire de unike bidragene fra menn og kvinner som utfyller hverandre og bidrar til enhet.

Så i årenes løp og over hele verden forsvant i det store og hele en fullstendig forståelse av de guddommelig gjensidig avhengige og likevel forskjellige bidrag og ansvarsoppgaver blant kvinner og menn. Kvinner i mange samfunn ble mindreverdige sammenlignet med menn istedenfor sidestilte partnere, deres aktiviteter begrenset til et snevert omfang. Åndelig fremgang ble redusert til små drypp i denne mørke tidsalderen. Lite åndelig lys kunne trenge inn i sinn og hjerter som var gjennomsyret av dominansens tradisjoner.

Og så skinte det gjengitte evangeliums lys “klarere enn solen” 3 da Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus viste seg for gutten Joseph Smith tidlig om våren 1820 i den hellige lunden i staten New York. Denne begivenheten var begynnelsen på en utgytelse av åpenbaring fra himmelen i vår tid. Et av de første elementene av Kristi opprinnelige kirke som skulle gjengis, var Guds prestedømmes myndighet. Etter hvert som gjenopprettelsen fortsatte å utfolde seg, begynte menn og kvinner på nytt å innse betydningen av og potensialet i å arbeide som partnere, bemyndiget og rettledet i dette hellige arbeidet av Ham.

Organiseringen av Hjelpeforeningen

I 1842, da den nyopprettede Kirkens kvinner ønsket å stifte en offisiell gruppe for å hjelpe til med arbeidet, følte president Joseph Smith seg inspirert til å organisere dem “under prestedømmet og etter mønster av prestedømmet”. 4 Han sa: “[Jeg vrir nå] om nøkkelen for dere i Guds navn … – dette er begynnelsen til bedre tider”. 5 Og etter at denne nøkkelen var vridd om, har utdannelse, politiske og økonomiske muligheter for kvinner gradvis begynt å vokse over hele verden. 6

Denne nye kirkeorganisasjonen for kvinner, kalt Hjelpeforeningen, var annerledes enn andre kvinneforeninger den gangen fordi den ble opprettet av en profet som handlet med prestedømsmyndighet for å gi kvinner myndighet, hellige ansvarsoppgaver og offisielle stillinger som en del av Kirkens organisasjon, ikke adskilt fra den. 7

Fra profeten Joseph Smiths tid til vår tid, har den vedvarende gjenopprettelsen av alle ting gitt oss opplysning om nødvendigheten av prestedømmets myndighet og kraft til å hjelpe både menn og kvinner å utføre sine guddommelig forordnede ansvarsoppgaver. Vi har nylig blitt undervist om at kvinner som blir beskikket under ledelse av en som innehar prestedømmets nøkler, virker med prestedømmets myndighet i sine kall. 8

I oktober 2019 underviste president Russell M. Nelson at kvinner som er begavet i tempelet, har prestedømmets kraft i sitt liv og i sitt hjem når de holder de hellige pakter de inngikk med Gud. 9 Han forklarte: “Himlene er akkurat like åpne for kvinner som er begavet med Guds kraft som strømmer fra deres prestedømspakter som de er for menn som bærer prestedømmet”. Og han oppfordret enhver søster “til å rikelig bruke Frelserens kraft for å hjelpe deres familie og andre dere er glade i”. 10

Så hva betyr det for deg og meg? Hvordan kan det å forstå prestedømsmyndighet og prestedømskraft forandre vårt liv? En av nøklene er å forstå at når kvinner og menn arbeider sammen, oppnår vi mye mer enn om vi arbeider hver for oss. 11 Våre roller er utfyllende snarere enn konkurrerende. Selv om kvinner ikke blir ordinert til et embede i prestedømmet, blir som tidligere nevnt kvinner velsignet med prestedømmets kraft når de holder sine pakter, og de virker med prestedømmets myndighet når de blir beskikket til et kall.

På en vakker dag i august fikk jeg anledning til å sette meg ned sammen med president Russell M. Nelson i det rekonstruerte hjemmet til Joseph og Emma Smith i Harmony i Pennsylvania, i nærheten av der Det aronske prestedømme ble gjengitt i disse siste dager. I vår samtale snakket president Nelson om den viktige rollen kvinner spilte i gjenopprettelsen.

1:11

President Nelson: “Noe av det viktigste jeg blir påminnet om når jeg kommer til dette stedet for gjengivelsen av prestedømmet, er den viktige rollen kvinner spilte i gjenopprettelsen.

Da Joseph først begynte å oversette Mormons bok, hvem var det som skrev? Vel, han gjorde litt, men ikke mye. Emma trådte til.

Og så tenker jeg på hvordan Joseph gikk ut i skogen for å be nær sitt hjem i Palmyra i New York. Hvor gikk han? Han gikk til Den hellige lund. Hvorfor gikk han dit? For det var dit hans mor gikk da hun ønsket å be.

Dette er bare to av de kvinner som hadde nøkkelroller i forbindelse med gjengivelsen av prestedømmet og Kirkens gjenopprettelse. Vi kan uten tvil si at vår hustru er like viktig i vår tid som en hustru var den gangen. Selvfølgelig er hun det.”

I likhet med Emma og Lucy og Joseph er vi mest effektive når vi er villige til å lære av hverandre og er forenet i vårt mål om å bli Jesu Kristi disipler og hjelpe andre langs denne veien.

Vi blir undervist om at “prestedømmet er til velsignelse for Guds barn på utallige måter … I kirkekall, tempelordinanser, familieforhold og stillferdig personlig tjenestegjerning, virker siste dagers hellige kvinner og menn med prestedømmets kraft og myndighet. Denne gjensidige avhengigheten mellom menn og kvinner med hensyn til å utføre Guds verk gjennom hans kraft, står sentralt i Jesu Kristi evangelium som ble gjengitt gjennom profeten Joseph Smith”. 12

Enhet er avgjørende for det guddommelige arbeidet vi er privilegerte og kalt til å gjøre, men det skjer ikke bare av seg selv. Det krever innsats og tid å virkelig rådføre seg med hverandre – lytte til hverandre, forstå andres synspunkter og dele erfaringer – men prosessen resulterer i mer inspirerte avgjørelser. Enten det er hjemme eller i våre ansvarsoppgaver i Kirken, er den mest effektive måten å oppfylle våre guddommelige muligheter å arbeide sammen, velsignet ved prestedømmets kraft og myndighet i våre forskjellige, men utfyllende roller.

Hva er et godt eksempel på dette partnerskapet i livet til paktskvinner i vår tid? La meg dele et eksempel.

Ektepar på tandem sykkel

Alison og John hadde et partnerskap som var unikt. De syklet på tandemsykkel i korte og lange løp. For å kunne konkurrere på dette kjøretøyet, må de to rytterne være i harmoni. De må lene seg i samme retning til rett tid. En kan ikke dominere den andre, men de må kommunisere tydelig og hver gjøre sin del. Kapteinen, foran, har kontroll over når de skal bremse og når de skal stå. Den som er bakerst må være oppmerksom på hva som foregår, og være beredt til å gi ekstra kraft hvis de ligger litt bak eller til å ta det roligere hvis de kommer for nært andre syklister. De må støtte hverandre for å ha fremgang og nå sitt mål.

Alison forklarte: “Til å begynne med måtte kapteinen si ‘stå’ når vi skulle reise oss og ‘brems’ når vi skulle slutte å tråkke. Etter en stund lærte personen som var bakerst, å se når kapteinen var i ferd med å stå eller bremse, og ingen ord trengte å sies. Vi lærte å være samstemte i det vi gjorde, og kunne vite når den ene strevde så den andre kunne prøve å kompensere. Det handler virkelig om tillit og å arbeide sammen”. 13

John og Alison var forenet ikke bare når de syklet, men de var forenet i sitt ekteskap også. Begge ønsket den andres lykke foran sin egen, begge så etter det gode i den andre og arbeidet for å overvinne det ikke-så gode i seg selv. De byttet på å lede og byttet på å gi mer når én partner strevde. Begge verdsatte den andres bidrag og de fant bedre svar på sine utfordringer når de kombinerte sine talenter og ressurser. De er virkelig bundet til hverandre gjennom Kristuslignende kjærlighet.

Å bli mer samstemt med det guddommelige mønster for å arbeide sammen i enhet er avgjørende i denne tiden da det er “meg-først” budskap som omgir oss. Kvinner har særegne, guddommelige gaver 14 og får unike ansvarsoppgaver, men de er ikke mer – eller mindre – viktige enn menns gaver og ansvarsoppgaver. Alle er skapt og nødvendig for å tilveiebringe vår himmelske Faders guddommelige plan for å gi hvert av sine barn den beste mulighet til å oppfylle sitt guddommelige potensial.

I vår tid “[trenger vi] kvinner som har vår mor Evas mot og perspektiv” 15 til å forene seg med sine brødre for å bringe sjeler til Kristus. 16 Menn må bli sanne partnere istedenfor å anta at de har eneansvar eller fungere som “liksom”-partnere mens kvinner utfører mye av arbeidet. Kvinner må være villige til å “stå frem [og] innta [sin] rettmessige og nødvendige plass” 17 som partnere, istedenfor å tenke at de må gjøre alt selv eller vente på å bli fortalt hva de skal gjøre. 18

Å se kvinner som viktige deltagere handler ikke om å skape likestilling, men om å forstå doktrinær sannhet. Istedenfor å etablere et program for å få det til, kan vi aktivt arbeide for å verdsette kvinner slik som Gud gjør: Som viktige partnere i arbeidet med frelse og opphøyelse.

Er vi klare? Vil vi arbeide med flid for å overvinne kulturelle skjevheter og i stedet benytte oss av guddommelige mønstre og skikker basert på grunnleggende lære? President Russell M. Nelson innbyr oss til å “[vandre] arm i arm i dette hellige verk … [for å] bidra til å forberede verden for Herrens annet komme”. 19 Når vi gjør det, vil vi lære å verdsette den enkeltes bidrag og øke den effektivitet som vi oppfyller våre guddommelige roller med. Vi vil føle større glede enn vi noen gang har opplevd før.

Måtte hver enkelt av oss velge å bli forenet på Herrens inspirerte måte for å hjelpe hans verk å gå fremover. I Jesu Kristi, vår kjære Frelsers navn. Amen.

Noter

  1. Se 1 Mosebok 3:1–18; Moses 4:1–19.

  2. Se Moses 5:1–12. Disse versene underviser om Adam og Evas sanne partnerskap: De fikk barn sammen (vers 2), de arbeidet sammen for å forsørge seg selv og sin familie (vers 1), de ba sammen (vers 4), de adlød Guds bud og ofret sammen (vers 5), de lærte (vers 4, 6–11) og underviste sine barn i Jesu Kristi evangelium sammen (vers 12).

  3. Joseph Smith – Historie 1:16.

  4. Joseph Smith, i Sarah M. Kimball, “Auto-Biography”, Woman’s Exponent, 1. sep. 1883, 51; se også Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith (2007), 445.

  5. Joseph Smith, i “Nauvoo Relief Society Minute Book”, 40, josephsmithpapers.org.

  6. Se George Albert Smith, “Address to Members of Relief Society”, Relief Society Magazine, des. 1945, 717.

  7. Se John Taylor, i Nauvoo Relief Society Minutes, 17. mars 1842, tilgjengelig på churchhistorianspress.org. Ifølge Eliza R. Snow underviste Joseph Smith også at kvinner hadde vært formelt organisert i tidligere evangelieutdelinger (se Eliza R. Snow, “Female Relief Society”, Deseret News, 22. apr. 1868, 1; Døtre i mitt rike: Hjelpeforeningens historie og arbeid [2011], 1–7).

  8. Se Dallin H. Oaks, “Prestedømmets nøkler og myndighet”, Liahona, mai 2014, 49–52.

  9. Se Russell M. Nelson, “Åndelige skatter”, Liahona, nov. 2019, 78, 79.

  10. Russell M. Nelson, “Åndelige skatter”, 77.

  11. “Men det gjengitte evangelium lærer oss det evige begrep at ektemenn og hustruer er avhengige av hverandre. De er likeverdige. De er partnere” (Bruce R. og Marie K. Hafen, “Stig over terskler og bli likeverdige partnere”, Liahona, aug. 2007, 28).

  12. Gospel Topics, “Joseph Smith’s Teachings about Priesthood, Temple, and Women” [Emner i evangeliet, “Joseph Smiths læresetninger om prestedømmet, templet og kvinner”], topics.ChurchofJesusChrist.org.

  13. Privat korrespondanse.

  14. Se Russell M. Nelson, “En oppfordring til mine søstre”, Liahona, nov. 2015, 95–97.

  15. Russell M. Nelson, “En oppfordring til mine søstre”, 97.

  16. Se Generell håndbok – tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, 1.4, ChurchofJesusChrist.org.

  17. Russell M. Nelson, “En oppfordring til mine søstre”, 97.

  18. “Mine kjære søstre, uansett hva deres kall er, uansett omstendigheter, trenger vi deres tilskyndelser, deres innsikt og deres inspirasjon. Vi trenger at dere tar ordet og uttaler dere på menighets- og stavsråd. Vi trenger at enhver gift søster uttaler seg som ‘en bidragsyter og fullverdig partner’ idet dere står sammen med deres mann om å styre familien. Gift eller enslig, dere søstre har karakteristiske evner og spesiell intuisjon som dere har mottatt som gaver fra Gud. Vi brødre kan ikke kopiere deres unike innflytelse.

    Vi trenger deres styrke! (Russell M. Nelson, “En oppfordring til mine søstre”, 97).

  19. Russell M. Nelson, “En oppfordring til mine søstre”, 97.