Kom til Kristus – Lev som siste dagers hellige
Vi kan gjøre det som er vanskelig og hjelpe andre til å gjøre det samme, fordi vi vet hvem vi kan sette vår lit til.
Takk, eldste Soares, for ditt mektige og profetiske vitnesbyrd om Mormons bok. Nylig fikk jeg en enestående anledning til å holde en side av det opprinnelige manuskriptet til Mormons bok. På akkurat denne siden, og for første gang i denne evangelieutdelingen, ble disse modige ordene av Nephi nedtegnet: “Jeg vil gå og gjøre det som Herren har befalt, for jeg vet at Herren ikke gir menneskenes barn noen befaling uten at han bereder en vei for dem, så de kan utføre det han befaler dem.”1
Mens jeg holdt i denne siden, ble jeg fylt av en dyp takknemlighet for innsatsen til den 23 år gamle Joseph Smith, som oversatte Mormons bok ved “Guds gave og kraft”2 Jeg følte også takknemlighet for den unge Nephis ord, som hadde blitt bedt om å utføre den svært vanskelige oppgaven å få tak i messingplatene fra Laban.
Nephi visste at hvis han fortsatte med å ha Herren i fokus, ville han lykkes med å oppfylle det Herren hadde befalt ham. Han fortsatte å ha Frelseren i fokus gjennom hele livet, selv om han ble utsatt for fristelser, fysiske prøvelser og til og med ble sveket av enkelte i sin nærmeste familie.
Nephi visste hvem han kunne sette sin lit til.3 Like etterpå utbrøt han: “Hvilket elendig menneske jeg er! Ja, mitt hjerte sørger på grunn av mitt kjød,”4 uttrykte Nephi. “Min Gud har vært min støtte, han har ført meg gjennom mine plager i villmarken, og han har bevart meg på vannene over det store dyp.”5
Som Kristi etterfølgere holdes vi ikke unna utfordringer og prøvelser i livet. Vi er ofte nødt til å gjøre vanskelige ting som, hvis vi hadde forsøkt å utføre dem alene, ville være overveldende og kanskje umulige. Når vi tar imot Frelserens innbydelse “kom til meg”,6 vil han gi oss den støtte, trøst og fred som det er behov for, akkurat slik han gjorde for Nephi og Joseph. Selv i våre vanskeligste prøvelser kan vi føle hans kjærlighets varme omfavnelse når vi setter vår lit til ham og godtar hans vilje. Vi kan få oppleve gleden som er forbeholdt hans trofaste disipler, for “Kristus [er] glede.”7
I 2014, mens jeg var på en heltidsmisjon, opplevde familien at livet tok en uventet vending. Da vår yngste sønn for nedover en bratt bakke på et longboard, falt han og pådro seg en livstruende hjerneskade. Ettersom tilstanden forverret seg, fraktet helsepersonell ham i all hast inn til akutt operasjon.
Familien vår knelte ned på gulvet i en ellers tom sykestue, og vi åpnet vårt hjerte for Gud. Midt i dette forvirrende og smertefulle øyeblikket ble vi fylt av vår himmelske Faders kjærlighet og fred.
Vi visste ikke hva fremtiden ville bringe eller om vi ville få se sønnen vår i live igjen. Vi visste helt klart at hans liv var i Guds hender, og resultatet ville, i et evig perspektiv, være til hans og vårt beste. Ved Åndens gave var vi helt forberedt på å akseptere ethvert resultat.
Det var ikke lett! Ulykken resulterte i et tomåneders sykehusopphold mens vi presiderte over 400 heltidsmisjonærer. Vår sønn led et betydelig hukommelsestap. Hans rehabilitering innbefattet lange og vanskelige timer med fysio-, tale- og yrkesrelatert -terapi. Utfordringene vedvarer, men sett over tid har vi vært vitne til et mirakel.
Vi forstår tydelig at ikke enhver prøvelse vi opplever, vil få det resultat vi ønsker oss. Men når vi holder Kristus i vårt fokus, vil vi føle fred og se Guds mirakler, hvordan de enn måtte utspille seg, i hans egen beleilige tid og på hans måte.
Det vil være stunder da vi ikke vil klare å se for oss noen positiv utvei på situasjonen vi befinner oss i, og vi endog kanskje som Nephi uttrykker: “Mitt hjerte sørger på grunn av mitt kjød.”8 Det kan være stunder da det eneste håpet vi har er i Jesus Kristus. Hvilken stor velsignelse det er å ha det håpet i og den tilliten til ham. Kristus er den som alltid vil holde sine løfter. Hans hvile er sikret for alle som kommer til ham.9
Våre ledere ønsker inderlig at alle skal føle den fred og trøst som kommer gjennom å ha tillit til Frelseren Jesus Kristus og ha ham i vårt fokus.
Vår levende profet, president Russell M. Nelson, har formidlet Herrens visjon for verden og for medlemmene av Kristi kirke: “Vårt budskap til verden er enkelt og oppriktig: Vi oppfordrer alle Guds barn på begge sider av sløret til å komme til sin Frelser, motta det hellige tempels velsignelser, nyte varig glede og kvalifisere seg til evig liv.”10
Denne innbydelsen om å “komme til Kristus” har konkrete følger for siste dagers hellige.11 Som medlemmer av Frelserens kirke har vi inngått pakter med ham og blitt hans åndelig fødte sønner og døtre.12 Vi er også gitt muligheten til å arbeide med Herren med å innby andre til å komme til ham.
Når vi arbeider sammen med Kristus, skulle vår mest dyptrettede innsats være innen vårt eget hjem. Det vil være stunder da familiemedlemmer og nære venner vil bli stilt overfor utfordringer. Verdens røster, og kanskje deres egne ønsker, kan få dem til å tvile på sannheten. Vi skulle gjøre alt vi kan for å hjelpe dem å føle Frelserens kjærlighet og vår kjærlighet. Jeg blir minnet om skriftstedet som er blitt til vår kjære salme: “Elsk du din neste”, som lærer oss: “Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.”13
I vår kjærlighet til dem som stiller spørsmål ved sannhet, kan all gledes fiende prøve å få oss til å føle at vi sviker dem vi har kjær, hvis vi selv fortsetter å etterleve evangeliets fylde og forkynner dets sannheter.
Vår evne til å hjelpe andre å komme til Kristus eller vende tilbake til Kristus, vil i stor grad bli avgjort av eksempelet vi statuerer gjennom vår egen forpliktelse til å holde oss på paktens sti.
Hvis vårt sanne ønske er å redde dem vi har kjær, må vi selv stå støtt hos Kristus ved å omfavne hans kirke og hans evangeliums fylde.
Når vi nå vender tilbake til Nephis historie, vet vi at Nephis tilbøyelighet til å stole på Herren ble påvirket av hans foreldres tilbøyelighet til å stole på Herren og av deres eksempel på troskap mot pakter. Dette kommer vakkert frem i Lehis syn om livets tre. Etter å ha tatt del i treets skjønne og gledelige frukt, “så [Lehi seg] omkring for kanskje å få øye på [sin] familie”.14 Han så Sariah, Sam og Nephi stå “som om de ikke visste hvor de skulle gå.”15 Lehi uttrykte deretter: “Jeg vinket til dem og sa også til dem med høy røst at de skulle komme til meg og spise av den frukt som var mer ønskelig enn all annen frukt.”16 Legg merke til at Lehi ikke gikk bort fra livets tre. Han holdt seg åndelig sammen med Herren og bød sin familie om å komme dit han var for å spise av frukten.
Djevelen ville lokke noen til å forlate evangeliets glede ved å adskille Kristi læresetninger fra hans kirke. Han vil ha oss til å tro at vi kan holde oss støtt på paktens sti på egenhånd, ved vår egen åndelighet, uavhengig av hans kirke.
I disse siste dager ble Kristi kirke gjenopprettet for å hjelpe Kristi paktsbarn å holde seg på paktens sti.
I Lære og pakter leser vi: “Se, dette er min lære: Enhver som omvender seg og kommer til meg, er min kirke.”17
Gjennom Kristi kirke styrkes vi gjennom våre erfaringer som et samfunn av hellige. Vi hører hans stemme gjennom hans profeter, seere og åpenbarere. Viktigst av alt er at vi gjennom hans kirke er utstyrt med alle de nødvendige velsignelsene ved Kristi forsoning som bare kan realiseres ved deltagelse i hellige ordinanser.
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er Kristi kirke på jorden, gjenopprettet i disse siste dager til nytte og velsignelse for alle Guds barn.
Jeg bærer vitnesbyrd om at når vi kommer til Kristus og lever som siste dagers hellige, vil vi bli velsignet med en mer av hans kjærlighet, hans glede og hans fred. I likhet med Nephi kan vi gjøre det som er vanskelig og hjelpe andre å gjøre det samme, fordi vi vet hvem vi kan sette vår lit til.18 Kristus er vårt lys, vårt liv og vår frelse.19 I Jesu Kristi navn. Amen.