Overvei Guds godhet og storhet
Jeg ber deg om hver dag å huske vår himmelske Fader og Jesu Kristi storhet og hva de har gjort for deg.
Gjennom alle tider, også – og spesielt – i vanskelige tider, har profeter oppfordret oss til å huske Guds storhet og overveie det han har gjort for oss som enkeltpersoner, som familier og som et folk.1 Dette råd finnes i all hellig skrift, men er merkbart fremtredende i Mormons bok. Tittelsiden forklarer at en av Mormons boks formål er “å vise levningen av Israels hus de store ting Herren har gjort for deres fedre”.2 Avslutningen på Mormons bok inneholder Moronis oppfordring: “Se, når dere leser dette … vil jeg be dere innstendig om å minnes hvor barmhjertig Herren har vært mot menneskenes barn, … og overveie det i deres hjerter.”3
Profeters regelmessige trygling om at vi reflekterer over Guds godhet, er slående.4 Vår himmelske Fader ønsker at vi skal huske hans og hans elskede Sønns godhet, ikke for sin egen tilfredsstillelse men for den innflytelse slik erindring har på oss. Ved å overveie deres godhet utvides vårt perspektiv og vår forståelse. Ved å reflektere over deres medlidenhet blir vi mer ydmyke, bønnfylte og standhaftige.
En gripende opplevelse med en tidligere pasient viser hvordan takknemlighet for gavmildhet og medfølelse kan forvandle oss. I 1987 ble jeg kjent med Thomas Nielson, en bemerkelsesverdig mann som hadde behov for en hjertetransplantasjon. Han var 63 år gammel og bodde i Logan i Utah i USA. Etter å ha gjort militærtjeneste under annen verdenskrig, giftet han seg med Donna Wilkes i Logan Utah tempel. Han ble en energisk og fremgangsrik murer. I senere år likte han spesielt godt å arbeide sammen med sitt eldste barnebarn, Jonathan, når det var skoleferie. De to knyttet et spesielt bånd, delvis fordi Tom så mye av seg selv i Jonathan.
Det var frustrerende for Tom å vente på en hjertedonasjon. Han var ikke en utpreget tålmodig mann. Han hadde alltid klart å sette seg og oppnå mål gjennom hardt arbeid og ren besluttsomhet. I strevet med hjertesvikt og med livet på vent spurte Tom meg iblant hva jeg gjorde for å fremskynde prosessen. Spøkefullt foreslo han veier jeg kunne slå inn på som ville stille et donorhjerte til rådighet for ham fortere.
En gledelig, men forferdelig dag, sto et ideelt donorhjerte til rådighet for Tom. Det var treff på størrelse og blodtype, og giveren var ung, bare 16 år gammel. Giverens hjerte tilhørte Jonathan, Toms elskede barnebarn. Tidligere den dagen hadde Jonathan blitt dødelig skadet, da bilen han satt i ble truffet av et passerende tog.
Da jeg besøkte Tom og Donna på sykehuset, var de fortvilet. Det er vanskelig å forestille seg hva de gjennomgikk, vel vitende om at Toms liv kunne forlenges ved å benytte deres barnebarns hjerte. Til å begynne med nektet de å vurdere det hjertet som Jonathans sørgende foreldre tilbød, deres datter og svigersønn. Tom og Donna visste imidlertid at Jonathan var hjernedød, og forsto at deres bønner om et donorhjerte til Tom ikke hadde forårsaket Jonathans ulykke. Nei, Jonathans hjerte var en gave som kunne velsigne Tom når han trengte det. De erkjente at noe godt kunne komme ut av denne tragedien, og bestemte seg for å gå videre.
Transplantasjonsprosedyrene gikk bra. Etter det var ikke Tom den samme mannen. Forandringen strakk seg forbi bedret helse eller til og med takknemlighet. Han fortalte meg at han hver morgen tenkte på Jonathan, på sin datter og svigersønn, på gaven han hadde mottatt, og på hva denne gaven innebar. Selv om hans medfødte humoristiske sans og hans viljestyrke fremdeles lett viste seg, så jeg at Tom var mer ærverdig, omtenksom og godhjertet.
Tom levde i ytterligere 13 år etter transplantasjonen, år som han ellers ikke ville ha fått. Hans nekrolog ga uttrykk for at disse årene gjorde det mulig for ham å røre ved livet til sin familie og andre med gavmildhet og kjærlighet. Han var en privat velgjører, og et eksempel på optimisme og besluttsomhet.
På samme måte som med Tom har hver av oss fått gaver som vi ikke kunne tildele oss selv, gaver fra vår himmelske Fader og hans elskede Sønn, blant disse forløsning gjennom Jesu Kristi sonoffer.5 Vi har mottatt liv i denne verden. Vi vil motta et fysisk liv i det hinsidige og evig frelse og opphøyelse – hvis vi velger det – alt på grunn av vår himmelske Fader og Jesus Kristus.
Hver gang vi bruker, drar nytte av, eller til og med tenker på disse gavene, skulle vi tenke på det offer og den gavmildhet og medfølelse giverne har. Ærbødighet for giverne gjør mer enn bare å gjøre oss takknemlige. Å reflektere over deres gaver kan og skulle forvandle oss.
En bemerkelsesverdig forvandling var den Alma den yngre gjennomgikk. Da Alma “gikk omkring og gjorde opprør mot Gud”,6 viste en engel seg. Med “en tordenrøst”,7 refset engelen Alma for at han forfulgte kirken og “stjal folkets hjerter”.8 Engelen la til denne formaningen: “Gå, og husk dine fedres fangenskap … og husk hvor store ting [Gud] har gjort for dem.”9 Av alle mulige formaninger var det dette engelen la vekt på.
Alma omvendte seg og husket. Senere fortalte han sin sønn Helaman om engelens formaning. Alma ga følgende råd: “Jeg vil du skal gjøre som jeg har gjort, og huske våre fedres fangenskap, for de var i trelldom, og ingen andre kunne befri dem enn Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud, og han befridde dem virkelig i deres lidelser.”10 Alma sa ganske enkelt: “Jeg setter min lit til ham.”11 Alma forsto at ved å huske befrielse fra trelldom og støtte under “alle slags prøvelser og vanskeligheter”, blir vi kjent med Gud og at hans løfter står fast.12
Få av oss har en opplevelse som er så dramatisk som Almas, men vår forvandling kan være like dyptgripende. I fordums tid lovet Frelseren:
“Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet … og gi dere et kjødhjerte.
Min Ånd vil jeg gi inne i dere …
Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.”13
Den oppstandne Frelser fortalte nephittene hvordan denne forvandlingen begynner. Han pekte ut et avgjørende trekk ved vår himmelske Faders plan, da han sa:
“Og min Fader sendte meg så jeg kunne bli løftet opp på korset, og etter at jeg hadde blitt løftet opp på korset, så jeg kunne trekke alle mennesker til meg …
Og av denne grunn har jeg blitt løftet opp. Derfor vil jeg ifølge Faderens makt trekke alle mennesker til meg.”14
Hva må til for at du skal bli trukket til Herren? Overvei Jesu Kristi underkastelse til sin Faders vilje, hans seier over døden, at han påtar seg dine synder og feiltrinn, at han mottok kraft fra Faderen til å gå i forbønn for deg, og hans endelige forløsning av deg.15 Er ikke dette tilstrekkelig til å trekke deg til ham? Det er det for meg. Jesus Kristus “står med åpne armer, med et håp og en villighet til å [helbrede,] tilgi, rense, styrke og helliggjøre [deg og meg].”16
Disse sannheter skulle gi oss et nytt hjerte og anspore oss til å velge å følge vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Men selv et nytt hjerte kan “altfor lett … [vandre] bort fra Ham [vi] elsker, Frelseren.”17 For å bekjempe denne tilbøyeligheten må vi hver dag reflektere over de gaver vi har mottatt og over hva de innebar. Kong Benjamin ga følgende råd: “[Jeg vil] dere skal huske og alltid bevare i erindringen, Guds storhet … samt hans godhet og langmodighet mot dere.”18 Hvis vi gjør dette, kvalifiserer vi oss for bemerkelsesverdige velsignelser fra himmelen.
Å reflektere over Guds godhet og barmhjertighet hjelper oss å bli mer åndelig mottagelige. Økt åndelig følsomhet vil i sin tur la oss få kunnskap om sannheten i alle ting ved Den hellige ånds kraft.19 Dette innbefatter et vitnesbyrd om at Mormons bok er sann, visshet om at Jesus er Kristus – vår personlige Frelser og Forløser, og aksept for at hans evangelium har blitt gjengitt i disse siste dager.20
Når vi minnes vår himmelske Faders og Jesu Kristi storhet og hva de har gjort for oss, vil vi ikke ta noen av dem for gitt, akkurat slik Tom ikke tok Jonathans hjerte for gitt. På en glad og ærbødig måte husket Tom hver dag den tragedien som ga ham et forlenget liv. I begeistringen over kunnskapen om at vi kan bli frelst og opphøyet, må vi huske at frelse og opphøyelse ble tilveiebragt til en høy pris.21 Vi kan være ærbødig glade når vi innser at uten Jesus Kristus er vi fortapt, men med ham kan vi motta den største gaven vår himmelske Fader kan gi.22 Det er denne ærbødigheten som lar oss få glede oss over løftet om “det evige [liv] i denne verden” og til sist “evig liv … ja, udødelig herlighet” i den kommende verden.23
Når vi overveier vår himmelske Faders og Jesu Kristi godhet, styrkes vår tillit til dem. Våre bønner forandrer seg fordi vi vet at Gud er vår Fader, og vi er hans barn. Vi søker ikke å forandre hans vilje, men å innrette vår vilje etter hans og sikre at vi får de velsignelser han ønsker å gi oss, og som er betinget av at vi ber om dem.24 Vi lengter etter å bli mer saktmodige, renere, mer standhaftige, mer lik Kristus.25 Disse endringene gjør oss kvalifisert til ytterligere himmelske velsignelser.
Ved å erkjenne at alt som er godt kommer fra Jesus Kristus, vil vi formidle vår tro mer effektivt til andre.26 Vi vil ha mot når vi blir konfrontert med tilsynelatende umulige oppgaver og omstendigheter.27 Vi blir styrket i vår beslutning om å holde paktene vi har inngått om å følge Frelseren.28 Vi vil bli fylt med Guds kjærlighet, ønske å hjelpe de trengende uten å være dømmende, elske våre barn og oppdra dem i rettferdighet, bevare en forlatelse for våre synder og alltid fryde oss.29 Dette er de bemerkelsesverdige fruktene av å komme i hu Guds godhet og barmhjertighet.
Som et motstykke til dette advarte Frelseren: “Ved intet krenker mennesket Gud mer, og mot ingen er hans vrede mer opptent, enn mot dem som ikke anerkjenner hans hånd i alle ting.”30 Jeg tror ikke at Gud blir fornærmet når vi glemmer ham. Jeg tror derimot at han blir svært skuffet. Han vet at vi har fratatt oss muligheten til å komme nærmere ham ved å huske på ham og hans godhet. Vi går så glipp av at han kommer nærmere oss og de konkrete velsignelser han har lovet.31
Jeg ber deg om hver dag å huske vår himmelske Fader og Jesu Kristi storhet og hva de har gjort for deg. La din tanke på deres godhet knytte ditt vandrende hjerte fastere til dem.32 Grunn på deres medfølelse, og dere vil bli velsignet med større åndelig følsomhet og bli mer lik Kristus. Når du tenker på deres empati, vil det hjelpe deg til å “holde trofast ut til enden” til du “blir … mottatt i himmelen for å bo med Gud i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt.”33
Vår himmelske Fader sa, med henvisning til sin elskede Sønn: “Hør ham!”34 Når du handler ifølge disse ordene og lytter til ham, husk da, gledesfylt og ærbødig, at Frelseren fryder seg over å gjenopprette det du ikke kan gjenopprette, han fryder seg over å helbrede sårene du ikke kan helbrede, han fryder seg over å sette i stand igjen det som ikke lenger kan repareres,35 han kompenserer for all urettferdighet som er påført deg,36 og han fryder seg over å permanent lege selv sønderknuste hjerter.37
Når jeg har reflektert over gaver fra vår himmelske Fader og fra Jesus Kristus, har jeg lært å kjenne deres uendelige kjærlighet og deres ufattelige medfølelse for alle vår himmelske Faders barn.38 Denne kunnskapen har forandret meg og den vil forandre deg også. I Jesu Kristi navn. Amen.