Frelserens vedvarende medlidenhet
Uttrykk for medlidenhet for andre er kjernen i Jesu Kristi evangelium.
Et av de mest slående prinsippene Frelseren underviste under sitt jordiske virke, var å behandle andre med medlidenhet. La oss reflektere over dette prinsippet og dets praktiske anvendelse ved å overveie beretningen om Jesu besøk til fariseeren Simons hjem.
Lukas’ evangelium forteller at en kvinne, som ble regnet som en synder, kom inn i Simons hjem mens Jesus var der. I ydmyk anger kom kvinnen bort til Jesus, vætet føttene hans med sine tårer, tørket dem med sitt hår og kysset og salvet dem med en spesiell salve.1 Den stolte verten, som betraktet seg som moralsk overordnet kvinnen, tenkte med hån og arroganse: “Var denne mannen en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne.”2
Fariseerens overlegne holdning fikk ham til å dømme både Jesus og kvinnen urettferdig. Men i sin allvitenhet kjente Frelseren Simons sinn, og i stor visdom utfordret han Simons nedlatende holdning, så vel som at han formante ham på grunn av hans manglende høflighet da han fikk en spesiell gjest som Frelseren inn i sitt hjem. Jesu direkte irettesettelse av fariseeren var faktisk et vitne om at Jesus virkelig hadde profetiens gave, og at denne kvinnen, med et ydmykt og angrende hjerte, omvendte seg og ble tilgitt for sine synder.3
I likhet med mange andre hendelser under Jesu jordiske virke, viser denne beretningen nok en gang at Frelseren handlet med medlidenhet mot alle som ville komme til ham – uten å gjøre forskjell – og særlig mot dem som trengte hans hjelp mest. Den angrende og ærbødige kjærlighet som kvinnen viste Jesus, var tegn på hennes oppriktige omvendelse og ønske om å få forlatelse for sine synder. Simons overlegenhet, kombinert med hans forherdede hjerte,4, hindret ham imidlertid i å vise empati for denne angrende sjelen, og han henviste til og med til verdens Frelser med likegyldighet og forakt. Hans holdning viste at hans levemåte ikke var noe mer enn streng og hul overholdelse av regler og ytre tilkjennegivelser av hans overbevisning gjennom selvforherligelse og falsk hellighet.5
Jesu medlidende og personlige omsorgstjeneste i denne beretningen viser et fullkomment eksempel på hvordan vi skulle omgås vår neste. Skriftene har utallige eksempler på hvordan Frelseren, beveget av hans dype og varige medlidenhet, samhandlet med mennesker på sin tid og hjalp dem som led dem som “var herjet og forkomne som får uten hyrde”.6 Han rakte ut sin barmhjertige hånd til dem som trengte lindring fra sine byrder, både fysisk og åndelig.7
Jesu medfølende holdning er rotfestet i nestekjærlighet,8 nemlig i hans rene og fullkomne kjærlighet, som er kjernen i hans sonoffer. Medlidenhet er en grunnleggende egenskap hos dem som streber for å oppnå helliggjørelse og denne guddommelige egenskapen vever seg sammen med andre kristne trekk som å sørge med dem som sørger og ha empati, barmhjertighet og vennlighet.9 Uttrykk for medlidenhet med andre er faktisk kjernen i Jesu Kristi evangelium og et tydelig tegn på vår åndelige og følelsesmessige nærhet til Frelseren. Videre viser det den grad av innflytelse han har på vår levemåte og det potensial vår ånd har.
Det er meningsfylt å se at Jesu medfølende handlinger ikke var sporadiske eller påtvungne tilkjennegivelser, basert på en liste over oppgaver som skulle utføres, men hverdagslige uttrykk for hans rene kjærlighet til Gud og hans barn og hans vedvarende ønske om å hjelpe dem.
Jesus var i stand til å identifisere andres behov selv på avstand. Derfor er det for eksempel ikke overraskende at umiddelbart etter å ha helbredet høvedsmannens tjener, reiste10 Jesus fra Kapernaum til byen Nain. Det var der Jesus utførte et av de mest gripende mirakler i sitt jordiske virke da han befalte en død ung mann, en enkes eneste sønn, å reise seg og leve. Jesus følte ikke bare den intense lidelsen til denne stakkars moren, men også de vanskelige omstendighetene i hennes liv, og han ble rørt av oppriktig medlidenhet med henne.11
Akkurat som den syndige kvinnen og enken i Nain, søker mange i vår omgangskrets og der vi har innflytelse, trøst, oppmerksomhet, inkludering og enhver hjelp vi kan tilby dem. Vi kan alle være redskaper i Herrens hender og behandle de trengende med medlidenhet, akkurat slik Jesus gjorde.
Jeg kjenner en liten pike som ble født med svært alvorlig leppe- og ganespalte. Hun måtte ha den første av en rekke operasjoner på den andre dagen av sitt liv. Drevet av oppriktig medlidenhet med dem som opplever den samme utfordringen, ønsker denne piken og hennes foreldre å gi støtte, forståelse og følelsesmessig hjelp til andre som opplever denne vanskelige virkeligheten. De skrev nylig til meg og delte: “Gjennom vår datters utfordring fikk vi anledning til å møte fantastiske mennesker som trengte trøst, støtte og oppmuntring. For en tid siden snakket vår datter, som nå er 11 år, med foreldrene til en baby med den samme utfordringen. Under denne samtalen tok datteren vår, i et kort øyeblikk, av seg munnbindet hun hadde på seg på grunn av pandemien, slik at foreldrene kunne se at det finnes håp, selv om barnet fortsatt har en lang vei å gå de neste årene for å løse problemet. Vi er svært takknemlige for anledningen til å vise vår empati til dem som lider, slik Frelseren gjør for oss. Vi føler at vi lindrer vår smerte hver gang vi lindrer andres smerte.”
Mine kjære venner, når vi bevisst streber etter å innarbeide medlidenhet i vår livsstil, slik Frelseren er et eksempel på, vil vi bli mer følsomme for andres behov. Med denne økte følsomheten vil følelser av oppriktig interesse og kjærlighet gjennomsyre enhver handling. Herren vil anerkjenne vår innsats, og vi vil med sikkerhet bli velsignet med muligheter til å være redskaper i hans hender for å bløtgjøre hjerter og til å gi lindring til dem som har “hengende hender”.12
Jesu formaning til fariseeren Simon gjorde det også klart at vi aldri skulle felle en streng og grusom dom over vår neste fordi vi alle har behov for forståelse og barmhjertighet for våre ufullkommenheter fra vår kjærlige himmelske Fader. Var det ikke akkurat dette Frelseren forkynte ved en annen anledning da han sa: “Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?”13
Vi må tenke over at det ikke er lett å forstå alle omstendigheter som bidrar til en annens holdning eller reaksjon. Utseende kan være villedende og representerer ofte ikke en nøyaktig måling av en annens adferd. I motsetning til dere og meg, er Kristus i stand til helt klart å se alle fasetter av en gitt situasjon.14 Selv om han kjenner alle våre svakheter slik han gjør, fordømmer ikke Frelseren oss forhastet, men fortsetter å arbeide medfølende med oss over tid, og hjelper oss å fjerne bjelken fra vårt øye. Jesus ser alltid på hjertet og ikke på utseendet.15 Han selv erklærte: “Døm ikke etter synet”.16
Overvei nå Frelserens kloke råd til de tolv nephittiske disiplene angående dette spørsmålet:
“Og vit at dere skal være dette folks dommere i overensstemmelse med den dom som jeg skal gi dere og som skal være rettferdig. Derfor, hva slags menn burde dere være? Sannelig sier jeg dere, likesom jeg er.”17
“Måtte dere derfor være fullkomne som jeg er, eller likesom deres Fader i himmelen er fullkommen.”18
I denne sammenheng retter Herren dom over dem som påtar seg å bedømme andres antatte svakheter urettferdig. For å kvalifisere oss til å dømme rettferdig, må vi strebe etter å bli som Frelseren og se medfølende på enkeltpersoners ufullkommenheter, på samme måte som han ville ha gjort det. Med tanke på at vi fortsatt har en lang vei å gå for å nå fullkommenhet, ville det kanskje være bedre om vi sitter ved Jesu føtter og ber om barmhjertighet for våre egne ufullkommenheter, slik den angrende kvinnen i fariseerens hus gjorde, og ikke bruker så mye tid og energi på å reparere andres antatte ufullkommenheter.
Mine kjære venner, jeg vitner om at når vi streber etter å innlemme Frelserens eksempel på medlidenhet i vårt liv, vil vår evne til å rose vår nestes dyder øke og vårt naturlige instinkt til å bedømme deres ufullkommenheter, avta. Vårt samfunn med Gud vil vokse, og vårt liv vil utvilsomt bli bedre, vi vil bli mer fintfølende, og vi vil finne en uendelig kilde til lykke. Vi vil bli kjent som fredsstiftere,19 hvis ord er like milde som duggen på en vårmorgen.
Jeg ber om at vi må bli mer langmodige og forståelsesfulle overfor andre, og at Herrens barmhjertighet, i fullkommen saktmodighet, vil lindre vår utålmodighet med deres ufullkommenheter. Dette er Frelserens innbydelse til oss. Jeg vitner om at han lever. Han er det fullkomne eksempel på barmhjertig og tålmodig disippelskap. Jeg bærer mitt vitnesbyrd om disse sannhetene i Frelseren Jesu Kristi hellige navn. Amen.