Se langt frem
Å ha det som er viktigst i fokus – spesielt det som er “lenger frem”, disse evige tingene – er en nøkkel til å manøvrere gjennom dette livet.
Da jeg fylte 15 år, fikk jeg et øvelseskjøringsbevis, noe som gjorde det mulig for meg å kjøre bil hvis en av foreldrene mine var med meg. Da faren min spurte om jeg ville kjøre en tur, ble jeg begeistret.
Han kjørte noen kilometer til utkanten av byen til en lang, rett, tofelts vei som få mennesker brukte – jeg burde nok bemerke at det sannsynligvis var det eneste stedet han følte seg trygg. Han stoppet på veiskulderen, og vi byttet plass. Han ga meg litt rettledning, og sa så: “Kjør forsiktig ut på veien og bare kjør til jeg ber deg om å stoppe.”
Jeg fulgte hans ordre nøyaktig. Men etter omtrent 60 sekunder sa han: “Gutten min, kjør inn på siden. Du gjør meg bilsyk. Du skjener fra side til side.” Han spurte: “Hva ser du på?”
Noe irritert sa jeg: “Jeg ser på veien.”
Så sa han følgende: “Jeg følger med på øynene dine, og du ser bare på det som er rett foran panseret på bilen. Hvis du bare ser på det som er rett foran deg, vil du aldri kjøre rett frem.” Så understreket han: “Se langt frem. Det vil hjelpe deg å kjøre rett frem.”
Som 15-åring syntes jeg det var en god kjøreleksjon. Siden har jeg innsett at det også var en god livslærdom. Å ha det som er viktigst i fokus – spesielt det som er “lenger frem”, disse evige tingene – er en nøkkel til å manøvrere gjennom dette livet.
Ved en anledning i Frelserens liv ønsket han å være alene, så “han [gikk] opp i fjellet for å være for seg selv og be”.1 Han sendte disiplene av sted med beskjed om å krysse innsjøen. I nattens mørke kom skipet som fraktet disiplene, ut for en voldsom storm. Jesus kom dem til unnsetning, men på en ukonvensjonell måte. Beretningen i Skriftene lyder: “Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.”2 Da de så ham, begynte de å frykte, for de trodde at skikkelsen som nærmet seg dem var en eller annen form for ånd eller gjenferd. Jesus, som følte deres engstelse og ønsket å berolige deres sinn og hjerte, sa til dem: “Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!”3
Peter ble ikke bare lettet, men fikk også fornyet mot. Alltid modig og ofte impulsiv ropte Peter til Jesus: “Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet!”4 Jesus svarte med sin kjente og tidløse oppfordring: “Kom!”5
Peter, som helt sikkert var begeistret over tanken, klatret ut av båten, ikke i vannet, men på vannet. Mens hans fokus var på Frelseren, kunne han gjøre det umulige, til og med gå på vannet. Til å begynne lot ikke Peter seg avskrekke av uværet. Men det “veldige”6 uværet avledet til slutt oppmerksomheten hans, og han mistet fokus. Frykten kom tilbake. Følgelig avtok troen, og han begynte å synke. “Da ropte han: Herre, frels meg!”7 Frelseren, som alltid er ivrig etter å frelse, strakte seg frem og løftet ham opp i sikkerhet.
Det finnes mangfoldige lærdommer man kan hente fra denne mirakuløse beretningen, men jeg skal nevne tre.
Ha Kristus i fokus
Den første leksjonen: Ha Jesus Kristus i fokus. Mens Peter holdt blikket fokusert på Jesus, kunne han gå på vannet. Stormen, bølgene og vinden kunne ikke hindre ham så lenge fokuset var rettet mot Frelseren.
Å forstå vårt endelige formål hjelper oss å finne ut hva vi skulle ha i fokus. Vi kan ikke spille en vellykket kamp uten å kjenne målet, og vi kan heller ikke leve et meningsfylt liv uten å kjenne hensikten med det. En av de store velsignelsene ved Jesu Kristi gjengitte evangelium er at det blant annet besvarer spørsmålet: “Hva er hensikten med livet?” “Vårt formål i dette liv er å ha glede og forberede oss til å vende tilbake til Guds nærhet.”8 Å huske at vi er her på jorden for å forberede oss til å vende tilbake for å bo hos Gud, hjelper oss å ha i fokus det som leder oss til Kristus.
Det krever disiplin å ha Kristus i fokus, spesielt med hensyn til de små og enkle åndelige vanene som hjelper oss å bli bedre disipler. Det finnes ikke noe disippelskap uten disiplin.
Vårt fokus på Kristus blir tydeligere når vi ser langt frem dit vi ønsker å komme og hvem vi ønsker å bli, og deretter tar oss tid hver dag til å gjøre det som vil hjelpe oss å nå dit. Å ha Kristus i fokus kan forenkle våre avgjørelser og gi oss veiledning om hvordan vi best kan bruke vår tid og våre ressurser.
Selv om det er mye som er verdt vår fokus, lærer vi av Peters eksempel hvor viktig det er å alltid holde Kristus i sentrum av vårt fokus. Det er bare gjennom Kristus vi kan vende tilbake for å bo hos Gud. Vi stoler på Kristi nåde når vi gjør vårt beste for å bli ham lik og søke hans tilgivelse og styrkende kraft når vi kommer til kort.
Vær på vakt mot det som avleder
Den andre leksjonen: Vær på vakt mot det som avleder. Da Peter vendte fokuset bort fra Jesus og mot uværet og bølgene som pisket rundt føttene hans, begynte han å synke.
Det er mange ting “foran panseret” som kan avlede oss fra å ha Kristus og det evige i fokus, som ligger “lenger fremme”. Djevelen er den store avleder. Vi lærer av Lehis drøm at røster fra den store og rommelige bygningen søker å lokke oss til ting som vil fjerne oss fra den kursen som forbereder oss til å vende tilbake for å bo hos Gud.9
Men det finnes andre mindre åpenbare distraksjoner som kan være like farlige. Som det sies: “Det eneste som er nødvendig for at ondskapen skal seire, er at gode mennesker ikke gjør noe.” Motstanderen synes fast bestemt på å få gode mennesker til ikke å gjøre noe, eller i det minste å kaste bort sin tid på ting som vil avlede dem fra deres høyverdige hensikter og mål. Noe som er sunne adspredelser i moderate mengder, kan for eksempel bli usunne avledninger uten disiplin. Vår motstander forstår at avledninger ikke behøver å være dårlige eller umoralske for å være effektive.
Vi kan bli reddet
Den tredje leksjonen: Vi kan bli reddet. Da Peter begynte å synke, ropte han: “Herre, frels meg! Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham.”10 Når vi oppdager at vi synker, når vi opplever lidelse eller når vi vakler, kan vi også reddes av ham.
I møte med lidelse eller prøvelser kan dere være som meg og håpe at redningen vil komme umiddelbart. Men husk at Frelseren kom til apostlenes hjelp i nattens fjerde nattevakt – etter at de hadde tilbragt mesteparten av natten med å streve i stormen.11 Vi kan be om at hvis hjelpen ikke kommer umiddelbart, at den i det minste vil komme i andre nattevakt eller til og med tredje nattevakten, slik det uttrykkes. Når vi må vente, vær da trygg på at Frelseren alltid våker, og ser til at vi slipper å måtte holde ut mer enn vi kan tåle.12 Til dem som venter i den fjerde nattevakt, kanskje fremdeles midt oppe i lidelsen: Mist ikke håpet. Redning kommer alltid til de trofaste, det være seg i jordelivet eller i evigheten.
Noen ganger synker vi på grunn av våre feil og overtredelser. Hvis du ser at du synker av disse grunnene, ta da det gledelige valget om å omvende deg.13 Jeg tror at få ting gir Frelseren mer glede enn å frelse dem som omvender seg, eller vender tilbake, til ham.14 Skriftene har mange historier om mennesker som en gang hadde falt og var mangelfulle, men som omvendte seg og ble faste i troen på Kristus. Jeg tror disse historiene finnes i Skriftene for å minne oss om at Frelserens kjærlighet til oss og hans kraft til å forløse oss, er uendelig. Ikke bare gir det Frelseren glede når vi omvender oss, men vi får også stor glede.
Konklusjon
Jeg innbyr deg til å være bevisst på å “se langt frem” og styrke fokuset på de tingene som virkelig betyr noe. Måtte vi holde Kristus i sentrum av vårt fokus. Midt i alle avledningene, tingene “foran panseret” og virvelvindene som omgir oss, vitner jeg om at Jesus er vår Frelser og vår Forløser og vår Redningsmann. I Jesu Kristi navn. Amen.