Enkelt i sin skjønnhet – vakkert i sin enkelhet
Måtte vi holde evangeliet enkelt når vi påtar oss våre guddommelig forordnede ansvarsoppgaver.
Innledning
Jeg ønsker hver enkelt av dere hjertelig velkommen til denne konferansen.
I dag håper jeg å beskrive to elementer i Jesu Kristi gjengitte evangelium, etterfulgt av fire gripende beretninger fra siste dagers hellige rundt om i verden som viser anvendelsen av disse prinsippene. Det første elementet i det gjengitte evangelium – Guds arbeid med å frelse og opphøye sjeler – fokuserer på guddommelig forordnede ansvarsoppgaver. Det andre elementet minner oss om at evangeliet er tydelig, dyrebart og enkelt.
Guddommelig forordnede ansvarsoppgaver
For å motta evig liv må vi “[komme] til Kristus og bli fullkommengjort i ham”.1 Når vi kommer til Kristus og hjelper andre å gjøre det samme, deltar vi i Guds arbeid med å frelse og opphøye sjeler, som fokuserer på guddommelig forordnede ansvarsoppgaver.2 Disse guddommelige ansvarsoppgavene harmonerer med prestedømsnøkler gjengitt av Moses, Elias og Elijah, slik det står i kapittel 110 i Lære og pakter3, og det andre store bud som ble gitt oss av Jesus Kristus om å elske vår neste som oss selv.4 De finnes på de to første sidene av den oppdaterte Generell håndbok, som er tilgjengelig for alle medlemmer.
Hvis det å høre ordene “Generell håndbok” eller “guddommelig forordnede ansvarsoppgaver” får deg til å grøsse av frykt for kompleksitet, er det ingen grunn til det. Disse ansvarsoppgavene er enkle, inspirerende, motiverende og gjennomførbare. Her er de:
-
Etterlevelse av Jesu Kristi evangelium
-
Omsorg for de trengende
-
Innby alle til å motta evangeliet
-
Forene familier for evigheten
Du kan gjerne se på dem slik jeg gjør – som et veikart for å vende tilbake til vår kjærlige himmelske Fader.
Evangeliet er tydelig, verdifullt og enkelt
Det har blitt sagt at Jesu Kristi evangelium er “enkelt i sin skjønnhet og vakkert i sin enkelhet”.5 Det er ikke verden. Den er komplisert, innviklet og fylt med uro og strid. Vi blir velsignet når vi viser aktsomhet og ikke lar kompleksitet, som er så vanlig i verden, komme inn i måten vi mottar og praktiserer evangeliet på.
President Dallin H. Oaks sa: “Vi blir undervist i mange små og enkle ting i Jesu Kristi evangelium. Vi trenger å bli minnet om at til sammen og over en betydelig tidsperiode får disse tilsynelatende små tingene store ting til å skje.”6 Jesus Kristus selv beskriver det som at hans åk er gagnlig, og hans byrde er lett.7 Vi skulle alle gjøre vårt beste for å holde evangeliet enkelt – i vårt eget liv, i familien, i våre klasser og quorumer og i våre menigheter og staver.
Når du lytter til følgende historier som jeg skal dele med deg, må du forstå at de er nøye utvalgt for å inspirere på den ene siden og informere på den andre. Handlingene til hver av disse siste dagers hellige blir et forbilde for oss alle når det gjelder å anvende evangeliet på tydelige, dyrebare og enkle måter og samtidig utføre en av de guddommelig forordnede ansvarsoppgavene som nettopp er presentert.
Etterlevelse av Jesu Kristi evangelium
For det første, etterlevelse av Jesu Kristi evangelium. Jens fra Danmark ber daglig om at han må kunne etterleve evangeliet og legge merke til tilskyndelser fra Den hellige ånd. Han har lært å handle raskt når han føler seg veiledet av Ånden.
Jens fortalte følgende:
“Vi bor i et idyllisk, lite tømmerhus med stråtak, i sentrum av et koselig lite tettsted, like ved en dam.
Denne kvelden med det vakreste danske sommerværet man kan tenke seg, var dører og vinduer åpne, og alt bar preg av fred og ro. På grunn av våre strålende lyse og lange sommerkvelder hadde jeg ikke hatt det travelt med å bytte en utbrent lyspære på vaskerommet.
Plutselig fikk jeg en sterk følelse av at jeg måtte bytte den umiddelbart! Samtidig hørte jeg min hustru Mariann be meg og barna vaske hendene fordi middagen var klar!
Jeg hadde vært gift lenge nok til å vite at dette ikke var tiden for å begynne å gjøre noe annet enn å vaske hendene, men jeg hørte meg selv rope til Mariann at jeg bare skulle stikke til butikken for å kjøpe en ny lyspære. Jeg følte sterk trang til å dra umiddelbart.
Dagligvarebutikken lå rett over på den andre siden av dammen. Vi pleide å gå, men denne dagen tok jeg sykkelen. Mens jeg syklet forbi dammen, la jeg i øyekroken merke til en liten gutt på ca. to år som gikk alene nær kanten av dammen, svært nær vannet – og plutselig falt han uti! I det ene øyeblikket var han der – og i det neste var han borte!
Ingen andre enn jeg hadde sett dette skje. Jeg slengte fra meg sykkelen, løp og hoppet ut i dammen, hvor vannet rakk meg til livet. Vannoverflaten lukket seg umiddelbart med andemat, noe som gjorde det umulig å se ned i vannet. Så kjente jeg en bevegelse på den ene siden. Jeg stakk armen ned i vannet, fikk tak i en T-skjorte og trakk den lille gutten opp. Han begynte å gispe, hoste og gråte. Kort tid etter ble gutten gjenforent med foreldrene sine.”
Når bror Jens hver morgen ber om hjelp til å oppfatte tilskyndelser fra Den hellige ånd, til og med noe så uvanlig som umiddelbart å bytte en lyspære, ber han også om at han kan brukes som et redskap til å velsigne Guds barn. Jens etterlever evangeliet ved å søke guddommelig veiledning hver dag, arbeide med flid for å være verdig og så gjøre sitt beste for å følge denne veiledningen når den kommer.
Omsorg for de trengende
Her er et eksempel på omsorg for de trengende. En dag ledsaget en stavspresident i Cúcuta stav i Colombia Unge kvinners president på stavsplan for å besøke to unge kvinner – og deres eldre tenåringsbror – som opplevde noen forferdelige vanskeligheter. Nylig hadde faren gått bort, og moren hadde gått bort et år tidligere. De tre søsknene var nå alene igjen i sitt lille, beskjedne leskur. Veggene besto av grovt treverk dekket med plastposer, og bølgeblikktaket dekket bare området der de sov.
Etter besøket visste disse lederne at de måtte hjelpe. Ved hjelp av menighetsrådet begynte de å utarbeide en plan for å hjelpe dem. Ledere på menighets- og stavsplan – Hjelpeforeningen, eldstenes quorum, Unge menn, Unge kvinner og mange familier – satte seg alle fore å velsigne denne familien.
Menighetens organisasjoner kontaktet flere medlemmer av menigheten som arbeider innen bygg og anlegg. Noen hjalp til med utformingen, andre ga tid og arbeidskraft, andre laget måltider, og atter andre ga nødvendige materialer.
Da det lille huset sto ferdig, var det en gledens dag for dem som hjalp til, og for de tre unge medlemmene av menigheten. Disse foreldreløse barna følte varme og betryggende bånd til sin menighetsfamilie, og en visshet om at de ikke er alene og at Gud alltid er der for dem. De som hjalp, følte Frelserens kjærlighet til denne familien og virket som hans hender i tjeneste for dem.
Innby alle til å motta evangeliet
Jeg tror dere vil ha glede av dette eksempelet på å innby alle til å motta evangeliet. Sytten år gamle Cleiton fra Kapp Verde hadde ingen anelse om hva som ville skje som følge av at han kom til menighetens Seminar-klasse en dag. Men hans eget og andres liv ville for alltid bli forandret fordi han gjorde det.
Cleiton og hans mor og eldre bror hadde blitt døpt inn i Kirken en tid tidligere, men familien hadde sluttet å gå. Hans ene handling med å delta i Seminar skulle vise seg å bli et vendepunkt for familien.
De andre ungdommene i Seminar-klassen var varme og imøtekommende. De fikk Cleiton til å føle seg hjemme og oppmuntret ham til å delta på en annen aktivitet. Det gjorde han, og begynte snart å delta på sine andre møter i Kirken. En klok biskop så det åndelige potensialet i Cleiton og spurte om han ville være assistenten hans. “Fra da av”, sier biskop Cruz, “ble Cleiton et eksempel og en innflytelse for andre unge.”
Den første Cleiton inviterte tilbake til kirken, var sin mor og så sin eldre bror. Han utvidet så kretsen til venner. En av disse vennene var en ung mann på hans egen alder, Wilson. På sitt aller første møte med misjonærene uttrykte Wilson sitt ønske om å bli døpt. Misjonærene ble imponert og overrasket over hvor mye Cleiton allerede hadde delt med Wilson.
Cleitons innsats stoppet ikke der. Han hjalp andre mindre aktive medlemmer å komme tilbake, i tillegg til å dele evangeliet med venner fra andre trossamfunn. I dag har menigheten 35 aktive ungdommer, med et blomstrende Seminar-program, mye takket være Cleitons innsats for å vise kjærlighet, dele og invitere. Cleiton og hans eldre bror Cléber forbereder seg begge til å reise på heltidsmisjon.
Forene familier for evigheten
La meg til slutt gi et vakkert eksempel på å forene familier for evigheten. Lydia fra Kharkiv i Ukraina hørte første gang om tempelet av misjonærene. Straks følte Lydia et inderlig ønske om å komme inn i tempelet, og etter dåpen begynte hun å forberede seg til å motta tempelanbefaling.
Lydia gikk i Freiberg Tyskland tempel for å motta sin begavelse, og utførte så stedfortredende arbeid der i mange dager. Etter innvielsen av Kiev Ukraina tempel gikk Lydia oftere i tempelet. Hun og mannen hennes, Anatolij, ble beseglet for evigheten der og senere kalt til å virke som tempelmisjonærer. Sammen har de funnet mer enn 15 000 navn på forfedre og har arbeidet for å sørge for tempelordinanser for dem.
På spørsmål om hva hun synes om tempelarbeid, sier Lydia: “Hva mottok jeg i tempelet? Jeg har inngått nye pakter med Gud. Mitt vitnesbyrd har blitt styrket. Jeg har lært å motta personlig åpenbaring. Jeg kan utføre frelsende ordinanser for mine avdøde forfedre. Og jeg kan vise kjærlighet og tjene andre.” Hun avsluttet med følgende svært sanne uttalelse: “Herren ønsker å se oss i tempelet ofte.”
Konklusjon
Jeg blir inspirert av disse siste dagers helliges godhet, hver med ulik og variert bakgrunn sentrert i disse fire historiene. Vi kan lære mye av mirakuløse resultater som følge av enkel anvendelse av enkle prinsipper i evangeliet. Alt de gjorde, er også innen rekkevidde for oss.
Måtte vi holde evangeliet enkelt når vi påtar oss våre guddommelig forordnede ansvarsoppgaver for å etterleve Jesu Kristi evangelium, slik at vi er følsomme for tilskyndelser i likhet med Jens i Danmark. Å hjelpe de trengende, slik medlemmene av Cúcuta stav i Colombia viste ved å gi husly til foreldreløse medlemmer av menigheten. Å innby alle til å motta evangeliet, på samme måte som Cleiton fra den afrikanske øynasjonen Kapp Verde gjorde med sine venner og sin familie. Til slutt, å forene familier for evigheten, slik søster Lydia fra Ukraina viste ved sine egne tempelordinanser, sin slektsforskning og sin tjeneste i tempelet.
Dette vil utvilsomt gi glede og fred. Dette lover og vitner jeg om – og om Jesus Kristus som vår Frelser og vår Forløser – i Jesu Kristi navn. Amen.