Med Guds kraft i stor herlighet
Å ære paktene væpner oss med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet.
Jeg ber om at Den hellige ånd vil opplyse og oppbygge oss alle når vi sammen tenker over det strålende arbeidet med frelse og opphøyelse i evangelieutdelingen i tidenes fylde.
Moronis første besøk til Joseph Smith
Omtrent tre år etter Det første syn, om kvelden den 21. september 1823, ba unge Joseph Smith om å få forlatelse for sine synder og å få vite om sin situasjon og stilling overfor Gud.1 En person kom til syne ved sengen hans, kalte Joseph ved navn og erklærte at “han var et sendebud sendt til meg fra Guds nærhet, og at hans navn var Moroni”. Han forklarte “at Gud hadde et verk [Joseph] skulle utføre”2 og instruerte ham deretter om fremkomsten av Mormons bok. Det var betydningsfullt at Mormons bok var et av de første emnene som ble tatt opp i Moronis budskap.
Mormons bok er enda et vitnesbyrd om Jesus Kristus og det store omvendelsesverktøyet i de siste dager. Vårt formål med å dele evangeliet med andre er å innby alle til å komme til Jesus Kristus,3 motta det gjengitte evangeliums velsignelser og holde ut til enden gjennom tro på Frelseren.4 Å hjelpe personer å oppleve den mektige forandringen i hjertet5 og forplikte seg til Herren gjennom hellige pakter og ordinanser, er de grunnleggende målene med forkynnelse av evangeliet.
Moronis introduksjon av Mormons bok til Joseph Smith innledet arbeidet med frelse og opphøyelse for personer på denne siden av sløret i evangelieutdelingen i tidenes fylde.
I fortsettelsen av sin instruksjon til Joseph, siterte Moroni fra Malakis bok i Det gamle testamente, litt annerledes formulert enn i Kong Jakobs versjon:
“Se, jeg vil åpenbare prestedømmet for deg ved profeten Elijahs hånd før Herrens store og forferdelige dag kommer.
Og han skal plante i barnas hjerter de løfter som ble gitt til fedrene, og barnas hjerter skal vendes til deres fedre. Var det ikke så, ville hele jorden bli lagt øde ved hans komme.”6
Vårt formål med å bygge templer er å gjøre tilgjengelig de hellige steder hvor de hellige pakter og ordinanser som er nødvendige for den menneskelige families frelse og opphøyelse, kan forrettes, for både levende og døde. Moronis instruksjoner til Joseph Smith om Elijahs og prestedømsmyndighetens sentrale rolle, utvidet arbeidet med frelse og opphøyelse på denne siden av sløret og innledet i vår evangelieutdeling arbeidet for de døde på den andre siden av sløret.
Kort sagt ga Moronis læresetninger i september 1823 om Mormons bok og Elijahs misjon det doktrinære grunnlaget for arbeidet med frelse og opphøyelse på begge sider av sløret.
Profeten Joseph Smiths læresetninger
Lærdommene Joseph Smith fikk av Moroni, påvirket alle aspekter av hans tjenestegjerning. For eksempel, under en høytidelig forsamling i Kirtland tempel 6. april 1837 erklærte profeten: “Etter alt som er blitt sagt, er den største og mest betydningsfulle forpliktelse å forkynne evangeliet.”7
Nesten nøyaktig syv år senere, 7. april 1844, holdt Joseph Smith en preken som i dag er kjent som King Follett-talen. Han erklærte i denne talen: “Det største ansvar Gud har pålagt oss her i denne verden, er å søke etter våre avdøde.”8
Men hvordan kan både det å forkynne evangeliet og å søke etter våre avdøde være den største plikten og ansvarsoppgaven Gud har pålagt oss? Jeg tror profeten Joseph Smith i begge utsagn understreket den grunnleggende sannhet at pakter, inngått gjennom godkjente prestedømsordinanser, kan binde oss til Herren Jesus Kristus og er kjernen i arbeidet med å frelse og opphøye sjeler på begge sider av sløret.
Misjonærarbeid, tempelarbeid og slektshistorie er utfyllende og beslektede aspekter ved ett stort arbeid som fokuserer på de hellige pakter og ordinanser som gjør oss i stand til å motta guddommelighetens kraft i vårt liv og til slutt vende tilbake til vår himmelske Faders nærhet. Dermed fremhever profetens to uttalelser som i utgangspunktet kan virke motstridende, faktisk hovedfokuset i dette store siste dagers verket.
Bundet til Frelseren gjennom pakter og ordinanser
Frelseren sa:
“Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.
For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.”9
Vi påtar oss Frelserens åk når vi lærer om, verdig mottar og ærer hellige pakter og ordinanser. Vi er trygt forbundet til og sammen med Frelseren når vi trofast minnes og gjør vårt beste for å leve i henhold til de forpliktelser vi har påtatt oss. Denne forpliktelsen til Ham er kilden til åndelig styrke i hver periode av vårt liv.
Herrens pakts folk
Jeg innbyr deg å vurdere de velsignelser som er lovet Jesu Kristi paktsoverholdende disipler. For eksempel, Nephi “så Guds Lams kirke [i de siste dager], og dens antall var få … Guds hellige, [var også] over hele jorden, og deres herredømme … var lite.”10
Han så også “at Guds Lams kraft falt på de hellige i Lammets kirke og på Herrens pakts folk, … og de var væpnet med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet.”11
Uttrykket “væpnet med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet” er ikke bare en fin tanke eller et eksempel på vakkert språk i Skriftene. Disse velsignelsene er snarere lett å se i livet til utallige Herrens disipler i de siste dager.
Mine oppdrag som medlem av De tolv fører meg over hele verden. Jeg har blitt velsignet ved å møte og lære minneverdige lærdommer fra mange av dere. Jeg vitner om at Herrens pakts folk i dag virkelig er væpnet med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet. Jeg har vært vitne til tro, mot, perspektiv, utholdenhet og glede som strekker seg langt utover jordiske evner – og som bare Gud kan gi.
Jeg var vitne til Guds rettferdighet og kraft i stor herlighet mottatt gjennom trofasthet mot pakter og ordinanser hos et ungt medlem av Kirken som ble delvis lammet i en fryktelig bilulykke. Etter det som for denne personen var krevende måneder med rehabilitering og tilpasning til en ny livsstil med begrenset bevegelighet, møtte og snakket jeg med denne standhaftige sjelen. Under samtalen spurte jeg: “Hva har denne erfaringen hjulpet deg å lære?” Det umiddelbare svaret var: “Jeg er ikke lei meg. Jeg er ikke sint. Og alt kommer til å ordne seg.”
Jeg var vitne til Guds rettferdighet og kraft i stor herlighet mottatt gjennom trofasthet mot pakter og ordinanser hos nylig døpte og bekreftede medlemmer av Kirken. Disse konvertittene var ivrige etter å lære og tjene, villige, men ofte usikre på hvordan de skulle sette til side gamle vaner og sterke tradisjoner, og likevel gledesfylte over å bli “de helliges medborgere og Guds husfolk”.12
Jeg var vitne til Guds rettferdighet og kraft i stor herlighet mottatt gjennom trofasthet mot pakter og ordinanser hos en familie som med stor omsorg tok vare på en ektefelle og forelder med en dødelig sykdom. Disse tapre disiplene beskrev tider der familien følte seg helt alene – og tider der de visste at Herrens hånd løftet og styrket dem. Familien uttrykte oppriktig takknemlighet for de vanskelige jordiske erfaringene som lar oss vokse og bli mer lik vår himmelske Fader og vår Frelser Jesus Kristus. Gud hjalp og velsignet denne familien med Den hellige ånds veiledning og gjorde deres hjem til et like hellig tilfluktssted som tempelet.
Jeg var vitne til Guds rettferdighet og kraft i stor herlighet mottatt gjennom trofasthet mot pakter og ordinanser hos et medlem av Kirken som opplevde en opprivende skilsmisse. Denne søsterens åndelige og følelsesmessige nød ble forsterket av en følelse av urettferdighet forbundet med ektefellens brudd på pakter og ekteskapsbruddet. Hun ønsket rettferdighet og ansvarlighet.
Mens denne trofaste kvinnen strevde med alt som hadde skjedd med henne, studerte og grunnet hun mer intenst på Frelserens forsoning enn hun noensinne tidligere hadde gjort. Gradvis la en dypere forståelse av Kristi forløsende misjon seg over hennes sjel – Hans lidelse for våre synder, og også for våre smerter, svakheter, skuffelser og kvaler. Og hun ble inspirert til å stille seg selv et gjennomtrengende spørsmål: Siden prisen allerede er betalt for disse syndene, vil du kreve at prisen betales to ganger? Hun innså at et slikt krav hverken ville være rettferdig eller barmhjertig.
Denne kvinnen lærte at å forplikte seg til Frelseren gjennom pakter og ordinanser kan helbrede sårene forårsaket av en annens urettferdige utøvelse av handlefrihet og gjorde henne i stand til å finne evnen til å tilgi og motta fred, barmhjertighet og kjærlighet.
Løfte og vitnesbyrd
Paktenes løfter og velsignelser er mulige bare på grunn av vår Frelser Jesus Kristus. Han innbyr oss til å se hen til ham,13 komme til ham,14 lære av ham,15 og forplikte oss til ham16 gjennom paktene og ordinansene i hans gjengitte evangelium. Jeg vitner om at å ære paktene væpner oss med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet. Og jeg vitner om at den levende Herre Jesus Kristus er vår Frelser. Jeg vitner med glede om disse sannhetene, i Jesu Kristi hellige navn. Amen.