Det som bor i min sjel
Hva grunner du på? Hva er det som er viktigst for deg? Hva er det som bor i din sjel?
Mine brødre og søstre. Når jeg står i vårt kjære Konferansesenter igjen, blir jeg påminnet om apostelen Peters ord: “Herre, det er godt at vi er her!”1
Mine tanker i dag dreier seg om profeten Nephis ord, da han førte opptegnelsen om sitt folk etter fader Lehis død. Nephi skrev: “Og på disse skriver jeg det som bor i min sjel.”2
Jeg pleide å se raskt over dette verset og tenke at ordet det [things i den engelske utgaven av Skriftene] ikke var særlig elegant eller åndelig, ikke storslagent nok til å passe til “min sjel”. Likevel har jeg lært at ordet things [ting] brukes 2354 ganger i [den engelske utgaven av] Skriftene.3 For eksempel i Moses: “Jeg er begynnelsen og enden, Den Allmektige Gud. ved min Enbårne skapte jeg disse ting.”4 Og Nephis ord: “Se, min sjel fryder seg over de ting som er av Herren, og mitt hjerte fordyper seg stadig i de ting som jeg har sett og hørt.”5
Nephis ord reiser spørsmålene: “Hvilke ting grunner du på?” “Hva er det som er viktigst for deg?” “Hva er det som bor i din sjel?”
Det som bor i vår sjel, blir ofte tydeliggjort og går mer i dybden når vi stiller spørsmål.
Under pandemien har jeg møtt ungdom fra hele verden på mange andakter, store og små, gjennom sendinger og på sosiale medier, og vi drøftet spørsmålene deres.
Fjorten år gamle Joseph Smith hadde et spørsmål dypt i sin sjel, og han bragte det frem for Herren. President Russell M. Nelson har understreket: “Still dine spørsmål til Herren og til andre trofaste kilder. Studer med et ønske om å tro istedenfor med et håp om at du kan finne en feil i stoffet om en profets liv eller en uoverensstemmelse i Skriftene. Slutt å øke din tvil ved å øve på den sammen med … tvilere. La Herren lede deg på din reise av åndelige oppdagelser.”6
Ungdom spør meg ofte hva jeg tror på og hvorfor jeg tror.
Jeg husker at jeg satt i en virtuell samtale med en ung kvinne som var hjemme. Jeg spurte om det var første gang en apostel hadde vært hjemme hos henne. Hun smilte raskt og svarte “ja”. Hun stilte meg et godt spørsmål: “Hva er de viktigste tingene jeg burde vite?”
Jeg svarte med det som bor i min sjel, det som forbereder meg til å høre tilskyndelser, som løfter mitt blikk utover verdens levemåte, som gir mening til mitt arbeid i evangeliet og til selve livet mitt.
Kan jeg dele noe av det som bor i sjelen min? Disse tingene gjelder alle som ønsker å være Jesu Kristi sanne disipler. Ti er et godt, rundt tall. I dag gir jeg dere syv i håp om at dere vil fylle ut åtte, ni og ti med deres egne erfaringer.
For det første: Elsk Gud Faderen og Jesus Kristus, vår Frelser.
Jesus erklærte det første store bud: ‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.”7
President Nelson erklærte sin hengivenhet til Gud, vår evige Fader og til hans Sønn Jesus Kristus da han ble kalt til å lede Herrens kirke, og sa: “Jeg kjenner dem, elsker dem, og lover høytidelig å tjene dem – og dere – til mitt siste åndedrag.”8
Så for det første: Elsk Faderen og Sønnen.
For det annet: Du skal elske din neste.”9
Det er ikke bare en god idé. Det er det andre store bud. Din neste er din ektefelle og familie, medlemmer i menigheten, arbeidskolleger, romkamerater, de som ikke tilhører vår tro, de som trenger en hjelpende hånd, og, kort og godt, alle. Kjernen i “Elsk din neste” er uttrykt i salmen “Elsk du din neste”.10
President Nelson påminner oss: “Når vi elsker Gud av hele vårt hjerte, vender han vårt hjerte til andres velbefinnende.”11
For det tredje: Elsk deg selv
Det er her mange strever. Er det ikke merkelig at det å elske oss selv synes å falle oss vanskeligere enn å elske andre? Likevel har Herren sagt: “[Elsk] din neste som deg selv.”12 Han verdsetter guddommeligheten i oss, og det samme må vi. Når vi er tungt lastet med feiltrinn, hjertesorg, følelser av utilstrekkelighet, skuffelse, sinne eller synd, er kraften i Frelserens forsoning, etter guddommelig forordning, en av de tingene som løfter sjelen.
For det fjerde: Hold budene.
Herren har gjort det klart: “Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud.”13 Arbeid med flid hver dag for å bli og gjøre det litt bedre og streve fremover i rettferdighet.
For det femte: Vær alltid verdig til å komme inn i tempelet.
Jeg kaller det å være anbefalt for Herren. Enten du har tilgang til et tempel eller ikke, holder det å være verdig til en gyldig tempelanbefaling deg fast fokusert på det som betyr noe, paktens sti.
For det sjette: Fryd deg og vær glad.
“Vær … ved godt mot og frykt ikke,”14 har Herren sagt. Hvorfor? Hvordan, når utfordringer møter oss rundt hver sving? På grunn av løftet Jesus Kristus ga: “Jeg, Herren, er med dere og vil stå ved deres side.”15
President Nelson beskriver det gjengitte evangelium “et budskap om glede!”16 Og han forklarer det: “Gleden vi føler, har lite å gjøre med omstendighetene i vårt liv, og alt å gjøre med hva vi fokuserer på.”17
For det syvende: Følg Guds levende profet.
Dette står kanskje på syvende plass på min liste over ting, men det står fremst i mitt sinn på bakgrunn av dets betydning i dag.
Vi har en Guds profet på jorden i dag! Nedvurder aldri hva det betyr for deg. Husk den unge kvinnen jeg nevnte i begynnelsen. Hun ønsket å vite hvilke ting som betyr mest. “Følg den levende profet,” sa jeg da, og jeg understreker det igjen i dag.
Vi skiller oss ut som kirke ved at vi er ledet av profeter, seere og åpenbarere kalt av Gud for denne tiden. Jeg lover at når dere lytter og følger deres råd, vil dere aldri bli ført på villspor. Aldri!
Vi lever i en tid da vi blir “kaste[t og drevet] omkring”,18 da åndelighet, anstendighet, integritet og respekt er under angrep. Vi er nødt til å foreta valg. Vi har Herrens røst gjennom hans profet til å berolige vår frykt og løfte vårt blikk, for når president Nelson taler, taler han for Herren.
Vi er velsignet med Skriftene og læresetninger til å påminne oss: “Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.”19
Slik var det med Na’aman, en stor militær leder i Syria, men likevel spedalsk, som ble fortalt at profeten Elisja kunne helbrede ham. Elisja sendte et bud for å be Na’aman vaske seg i elven Jordan syv ganger, så ville han bli helbredet. Na’aman fnyste av det. Det fantes da en mektigere elv enn Jordanelven, og hvorfor sende en tjener når han ventet at profeten Elisja selv skulle helbrede ham? Na’aman gikk sin vei, men ble til slutt overtalt av tjenerne sine: “Dersom profeten hadde bedt deg gjøre noe vanskelig, ville du da ikke ha gjort det?”20 Na’aman dukket seg til slutt syv ganger i Jordan og ble helbredet.
Beretningen om Na’aman minner oss om risikoen ved å plukke og velge de delene av profetisk rettledning som passer våre tanker, forventninger eller dagens normer. Vår profet leder oss stadig til vår egen Jordan-elv for å bli helbredet.
De viktigste ordene vi kan høre, grunne på og følge, er de som blir åpenbart gjennom vår levende profet. Jeg bærer vitnesbyrd om at jeg har sittet i råd med president Nelson for å drøfte tungtveiende saker i Kirken og i verden, og jeg har sett åpenbaring strømme gjennom ham. Han kjenner Herren, han kjenner Hans veier, og han ønsker at alle Guds barn skal høre Ham, Herren Jesus Kristus.
I mange år hørte vi fra profeten to ganger i året på generalkonferansen. Men med de komplekse problemstillingene i vår tid, taler president Nelson mye oftere i forumer,21 på sosiale medier,22 andakter,23 og til og med gjennom pressemeldinger.24 Jeg har sett ham forberede og presentere dyptgripende åpenbaringsbudskap som har oppmuntret til mer takknemlighet, fremmet større inkludering av alle våre brødre og søstre på jorden, og styrket fred, håp, glede, helse og helbredelse i vårt eget liv.
President Nelson er en begavet kommunikator, men enda viktigere, han er Guds profet. Det er svimlende når man tenker på det, men det er av avgjørende betydning at man tar inn over seg at hans tydelige rettledning vil skjerme oss alle fra det bedrag, den list og de verdslige levemåter som vinner frem i verden i dag.25
Den profetiske kappe handler fullt og helt om åpenbaring. “Gjengivelsen av Jesu Kristi evangeliums fylde – en erklæring til verden ved 200-årsjubileet”, som ble gitt på generalkonferansen i april 2020, understreker at Herren leder dette arbeidet. I denne erklæringen sier Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum: “Vi erklærer med glede at den lovede gjenopprettelsen går fremover gjennom fortsatt åpenbaring. Jorden vil aldri bli den samme igjen, når Gud skal ‘samle alt til ett i Kristus’ (Efeserbrevet 1:10).”26
“Alt i Kristus”27 og “det som bor i min sjel”28, er det denne Kirken, dette evangelium og dette folk handler om.
Jeg avslutter med en innbydelse til hver av dere om å overveie de syv ‘tingene’ som “bor i min sjel” som jeg har delt i dag: Elsk Gud Faderen og Jesus Kristus, vår Frelser. Elsk din neste. Elsk deg selv. Hold budene. Vær alltid verdig til en tempelanbefaling. Fryd deg og vær glad. Følg Guds levende profet. Jeg oppfordrer deg til å finne dine egne åtte, ni og ti. Overvei hvordan du kan fortelle om dine dyptfølte “ting” for andre, og oppfordre dem til å be, grunne og søke Herrens veiledning.
Det som bor i min sjel er like dyrebart for meg som deres er for dere. Disse tingene styrker vår tjeneste i Kirken og på alle områder i livet. De forplikter oss til Jesus Kristus, de minner oss om våre pakter, og de hjelper oss å føle oss trygge i Herrens armer. Jeg vitner om at han ønsker at vår sjel “aldri [skal] hungre eller tørste, men skal mettes”29 med hans kjærlighet når vi prøver å bli hans sanne disipler, å være ett med ham slik han er med Faderen. I Jesu Kristi navn. Amen.