Fordype vår omvendelse til Jesus Kristus
Skriftene og vår kunnskap om Gud er gaver – gaver som vi altfor ofte tar for gitt. La oss verdsette disse velsignelsene.
Tusen takk eldste Nielson, for ditt vakre budskap. Det trengte vi.
Mine kjære brødre og søstre, president Russell M. Nelson har nylig undervist oss om at: “Å gjøre noe vel krever innsats. Å bli en sann Jesu Kristi disippel er intet unntak. Å øke din tro og tillit til ham krever innsats.” Blant anbefalingene han ga oss for å øke vår tro på Jesus Kristus, er at vi blir engasjerte elever, at vi fordyper oss i Skriftene for å forstå Kristi misjon og tjenestegjerning bedre. (Se “Kristus er oppstått: Tro på ham vil flytte fjell”, Liahona, mai 2021, 101.)
Vi lærer i Mormons bok at Skriftene var en viktig del i Lehis familie – i så stor grad at Nephi og hans brødre vendte tilbake til Jerusalem for å hente messingplatene (se 1 Nephi 3–4).
Skriftene åpenbarer Guds vilje for oss, omtrent slik Liahonaen gjorde for Nephi og hans far. Etter at han brakk buen, trengte Nephi å vite hvor han skulle gå for å skaffe mat. Hans far, Lehi, så på Liahonaen og så det som sto skrevet. Nephi så at viserne fungerte i henhold til den tro, flid og oppmerksomhet som ble gitt dem. Han så også skrift som var lett å lese, og som ga dem forståelse angående Herrens veier. Han ble klar over at Herren tilveiebringer store ting ved små midler. Han var lydig med hensyn til instruksjonene som Liahonaen ga. Han gikk opp i fjellet og skaffet mat til sin familie, som hadde lidd meget av mangel på mat. (Se 1 Nephi 16:23-31.)
Det virker for meg som Nephi var en elev som var engasjert i Skriftene. Vi leser at Nephi frydet seg over Skriftene, fordypet seg i dem og skrev dem til sine barns lærdom og gavn (se 2 Nephi 4:15–16).
President Russell M. Nelson sa:
“Hvis vi ‘strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden … skal [vi] få evig liv’ (2 Nephi 31:20).
Å fryde seg er noe mer enn å ta en smakebit. Å fryde seg betyr å nyte. Vi nyter Skriftene ved å studere den i en ånd av frydefull oppdagelse og trofast lydighet. Når vi fryder oss over Kristi ord, blir de skrevet ‘på hjertets kjødtavler’ [2 Korinterbrev 3:3]. De blir en integrert del av vår natur” (“Lev ifølge Skriftens veiledning”, Liahona, jan. 2001, 21).
Hvilke ting ville vi gjøre hvis vår sjel fryder seg over Skriftene?
Vårt ønske om å være en del av Israels innsamling på begge sider av sløret vil øke. Det vil være normalt og naturlig for oss å invitere familie og venner til å lytte til misjonærene. Vi vil være verdige, og vi vil ha en gyldig tempelanbefaling for å dra til tempelet så ofte som mulig. Vi vil arbeide for å finne, forberede og sende inn navn på våre forfedre til tempelet. Vi vil være trofaste i å holde sabbatsdagen hellig og gå i kirken hver søndag for å fornye våre pakter med Herren, når vi deltar verdig i nadverden. Vi vil bestemme oss for å forbli på paktens sti og leve ved hvert ord som går ut av Guds munn (se Lære og pakter 84:44).
Hva betyr det for deg å fryde deg over de ting som er av Herren?
Å fryde seg over Skriftene er mer enn å hungre og tørste etter kunnskap. Nephi opplevde stor glede i sitt liv. Han opplevde imidlertid også vanskeligheter og sorg (se 2 Nephi 4:12–13). “Likevel,” sa han, “vet jeg hvem jeg har satt min lit til” (2 Nephi 4:19). Når vi studerer Skriftene, vil vi bedre forstå Guds plan for frelse og opphøyelse, og vi vil stole på løftene han har gitt oss i Skriftene, så vel som i vår tids profeters løfter og velsignelser.
En ettermiddag ble min hustru og jeg invitert hjem til en venn. Deres syv år gamle sønn David hadde aldri hørt Bibelens historie om David og Goliat, og han ønsket å høre den. Da jeg begynte å fortelle historien, ble han rørt av måten David, med sin tro og i Israels Guds navn, såret og drepte filisteren med en slynge og en sten, uten et sverd i hånden (se 1 Samuelsbok 17).
Han så på meg med sine store, mørke øyne, og spurte meg bestemt: “Hvem er Gud?” Jeg forklarte ham at Gud er vår himmelske Fader og at vi lærer om ham i Skriftene.
Så spurte han meg: “Hva er Skriftene?” Jeg fortalte ham at Skriftene er Guds ord, og at han i dem ville finne vakre historier som ville hjelpe ham å bli bedre kjent med Gud. Jeg ba moren om å bruke Bibelen hun hadde hjemme og at hun ikke lot David legge seg uten å lese hele historien for ham. Han frydet seg da han hørte på den. Skriftene og vår kunnskap om Gud er gaver – gaver som vi altfor ofte tar for gitt. La oss verdsette disse velsignelsene.
Mens jeg var på misjon som ung mann, så jeg at ved å undervise gjennom Skriftene, ble mange menneskers liv forvandlet. Jeg ble oppmerksom på kraften i dem og hvordan de kan forandre vårt liv. Hver enkelt vi underviste det gjengitte evangelium til, var en unik person med forskjellige behov. De hellige Skrifter – ja, profetiene som ble skrevet av de hellige profeter – førte dem til tro på Herren og til omvendelse og en forandring av hjertet.
Skriftene fylte dem med glede da de mottok inspirasjon, rettledning, trøst, styrke og svar på sine behov. Mange av dem bestemte seg for å gjøre endringer i sitt liv og begynte å holde Guds bud.
Nephi oppfordrer oss til å nyte Kristi ord, fordi de vil fortelle oss alt vi trenger å gjøre (se 2 Nephi 32:3).
Jeg oppfordrer dere til å ha en permanent plan for å studere Skriftene. Kom, følg med meg er en mektig ressurs som vi har for å undervise og lære evangeliet, fordype vår omvendelse til Jesus Kristus og hjelpe oss å bli ham lik. Når vi studerer evangeliet, søker vi ikke bare ny informasjon, men i stedet søker vi å bli en “ny skapning” (2 Korinterbrev 5:17).
Den hellige ånd veileder oss til sannheten og vitner for oss om sannheten (se Johannes 16:13). Han opplyser vårt sinn, fornyer vår forståelse og berører vårt hjerte med åpenbaring fra Gud, kilden til all sannhet. Den hellige ånd renser vårt hjerte. Han inspirerer oss til å ønske å leve ifølge sannheten, og hvisker til oss måter vi kan gjøre dette på. “Den Hellige Ånd … skal lære [deg] alle ting” (Johannes 14:26).
Idet han talte om ordene han åpenbarte til profeten Joseph Smith, sa Frelseren:
“Disse ord er ikke av mennesker, heller ikke av noe menneske, men av meg …
For det er min røst som taler disse ord til dere, for de er gitt ved min Ånd til dere …
Derfor kan dere vitne om at dere har hørt min røst og kjenner mine ord” (Lære og pakter 18:34–36).
Vi skulle søke Den hellige ånd som vår ledsager. Dette målet skulle styre våre valg og veilede våre tanker og gjerninger. Vi må søke alt som innbyr Åndens innflytelse og forkaste alt som avviker fra denne innflytelsen.
Jeg vitner om at Jesus Kristus er vår himmelske Faders elskede Sønn. Jeg elsker min Frelser. Jeg er takknemlig for Skriftene hans og for hans levende profeter. President Nelson er hans profet. I Jesu Kristi navn. Amen.