Hvordan vi kan finne personlig fred
Jeg ber om at dere må finne fred, hjelpe mange andre å finne den og videreføre den.
Mine kjære brødre og søstre, vi har blitt velsignet ved den inspirerte undervisningen og den vakre musikken som har rørt oss på dette åpningsmøtet av generalkonferansen. Vi takker for deres deltagelse og for deres tro.
I dag skal jeg tale om det jeg har lært om mirakelet å finne personlig fred, uansett hvilke omstendigheter vi har. Frelseren vet at alle vår himmelske Faders barn lengter etter fred, og han sa at han kunne gi den til oss. Dere husker Jesu Kristi ord som står i Johannes’ evangelium: “Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!”1
Hva han mener med fred og hvordan han kan gi den, blir åpenbart av omstendighetene til dem som hørte ham uttale disse ordene. Lytt til beretningen i Johannes om avslutningen av Kristi jordiske virke. Den ondes sterke krefter tynget ham, og ville snart komme over hans disipler.
Her er Frelserens ord:
“Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud.
Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig,
sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.
Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere.
Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve.
På den dagen skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere.
Den som har mine bud og holder fast på dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.
Judas, ikke Iskariot, sier til ham: Herre, hva er grunnen til at du vil åpenbare deg for oss, men ikke for verden?
Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.
Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg.
Dette har jeg talt til dere mens jeg ennå er hos dere.
Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!”2
Jeg har lært minst fem sannheter av denne undervisningen fra Frelseren.
For det første blir fredens gave gitt etter at vi har tro til å holde hans bud. For dem som er paktsmedlemmer av Herrens kirke, har vi allerede lovet å være lydige.
For det annet vil Den hellige ånd komme og bli hos oss. Herren sier at hvis vi fortsetter å være trofaste, vil Den hellige ånd dvele i oss. Dette er løftet i nadverdsbønnen, at Ånden vil være vår ledsager, og at vi i vårt hjerte og sinn vil føle hans trøst.
For det tredje lover Frelseren at når vi holder våre pakter, kan vi føle Faderens og Sønnens kjærlighet til hverandre og til oss. Vi kan føle deres nærhet i vårt jordiske liv, akkurat slik vi vil når vi blir velsignet med å være sammen med dem for evig.
For det fjerde krever det å holde Herrens bud mer enn lydighet. Vi skal elske Gud av hele vårt hjerte, og av all vår makt, vårt sinn og hele vår sjel.3
De som ikke elsker ham, holder ikke hans bud. Derfor vil de ikke ha fredens gave i dette liv og i den kommende verden.
For det femte er det klart at Herren elsket oss nok til å betale prisen for våre synder, slik at vi – ved vår tro på ham og vår omvendelse, gjennom virkningen av hans forsoning – kan ha den fredens gave som “overgår all forstand”,4 i dette liv og med ham for evig.
Noen av dere, kanskje mange, føler ikke den freden Herren lovet. Dere har kanskje bedt om personlig fred og åndelig trøst. Likevel føler dere kanskje at himlene er lukket for deres bønner om fred.
Det finnes en fiende, deres sjels fiende, som ikke ønsker at dere og dem dere er glad i, skal finne fred. Han kan ikke nyte det. Han arbeider for å hindre dere i selv å ønske å finne den fred Frelseren og vår himmelske Fader ønsker at dere skal ha.
Satans innsats for å så hat og stridigheter rundt oss synes å øke. Vi ser tegn på at det foregår blant nasjoner og byer, i nabolag, i elektroniske medier og over hele verden.
Likevel er det grunn til optimisme: Det er at Kristi lys er nedlagt i alle nyfødte barn. Med denne universelle gaven kommer en forståelse av hva som er riktig, et ønske om å elske og bli elsket. Det er en medfødt følelse av rettferdighet og sannhet hos alle Guds barn når han eller hun kommer inn i jordelivet.
Vår optimisme for personlig fred hos disse barna ligger i dem som har omsorg for dem. Hvis de som oppdrar dem og betjener dem har arbeidet for å motta fredens gave fra Frelseren, vil de ved personlig eksempel og innsats oppmuntre barnets tro til å kvalifisere til fredens himmelske gave.
Det er det dette skriftstedet lover oss: “Lær den unge den veien han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel.”5 Det vil kreve at den som har omsorg for barnet er verdig til fredens gave.
Dessverre har vi alle følt smerten når barn som er oppdratt av inspirerte foreldre – noen ganger én forelder alene – velger, etter et helt liv med tro og fred, å ta sorgens vei.
Selv når denne sorgen finner sted, hviler min optimisme i en annen gave fra Herren. Det er dette: At han oppreiser mange fredsstiftere blant sine betrodde disipler. De har følt Guds fred og kjærlighet. De har Den hellige ånd i sitt hjerte, og Herren kan veilede dem til å rekke ut en hånd til de vandrende fårene.
Jeg har sett det i min levetid og over hele verden. Dere har også sett det. Til tider, når man blir ledet til å komme til unnsetning, kan det virke tilfeldig.
En gang spurte jeg ganske enkelt noen jeg møtte på en reise: “Vil du fortelle meg litt om familien din?” Samtalen fikk meg til å be om å få se et bilde av hennes voksne datter, som hun sa strevde. Jeg ble slått av godheten i ansiktet til piken på bildet. Jeg følte meg tilskyndet til å spørre om jeg kunne få e-postadressen hennes. Datteren var på den tiden kommet på avveie, og lurte på om Gud hadde et budskap til henne. Det hadde han. Det var dette: “Herren elsker deg. Det har han alltid gjort. Herren ønsker at du skal komme tilbake. Dine lovede velsignelser er fortsatt gjeldende.”
Medlemmer over hele Kirken har følt Herrens gave personlig fred. Han oppfordrer alle til å hjelpe andre å få anledninger til å komme til ham og kvalifisere seg til den samme freden selv. De, i sin tur, vil velge å søke inspirasjon for å få vite hvordan de kan videreføre denne gaven til andre.
Den oppvoksende generasjon vil bli den kommende generasjons omsorgspersoner. Multipliseringseffekten vil frembringe et mirakel. Det vil spre seg og vokse over tid, og Herrens rike på jorden vil være forberedt og klar til å hilse ham med Hosianna-rop. Det vil bli fred på jorden.
Jeg bærer mitt sikre vitnesbyrd om at Frelseren lever og at han leder denne Kirken. Jeg har følt hans kjærlighet i mitt liv og hans kjærlighet og omtanke for alle vår himmelske Faders barn. Frelserens innbydelse om å komme til ham er et tilbud om fred.
President Russell M. Nelson er Guds levende profet for hele jorden. Han har sagt: “Jeg gir dere min forsikring om at uansett verdens tilstand og dine personlige omstendigheter kan du møte fremtiden med optimisme og glede.”6
Jeg uttrykker min kjærlighet til dere. Deres store tro og kjærlighet når ut til mennesker og lar Herren forandre hjerter som dermed får et ønske om å tilby andre den fredens gave som overgår all forstand.
Jeg ber om at dere må finne fred, hjelpe mange andre å finne den og videreføre den. Det vil bli et vidunderlig tusenår med fred når Herren kommer igjen. Det vitner jeg om med glede og i Jesu Kristi navn. Amen.