Generalkonferanse
Din patriarkalske velsignelse – inspirert veiledning fra vår himmelske Fader
Generalkonferansen april 2023


9:28

Din patriarkalske velsignelse – inspirert veiledning fra vår himmelske Fader

Min patriarkalske velsignelse hjalp meg å forstå min sanne evige identitet – hvem jeg egentlig var og hvem jeg kunne bli.

Jeg ble oppdratt av fantastiske foreldre som elsket evangeliet og trofast underviste det til sine barn. Dessverre strevde mine kjære foreldre i ekteskapet i mange år. Jeg var et Primær-barn da jeg ble fortalt at de en dag sannsynligvis kom til å skille seg, og at søsknene mine og jeg ville måtte velge hvem vi skulle bo hos. Derfor opplevde jeg i flere år betydelig engstelse, imidlertid forandret en gave fra min himmelske Fader til slutt alt for meg – min patriarkalske velsignelse.

Da jeg var 11, og stadig mer bekymret for mine foreldres forhold, ønsket jeg inderlig å motta min patriarkalske velsignelse. Jeg visste at vår himmelske Fader kjente meg helt og holdent og kjente til mine konkrete omstendigheter. Og jeg visste også at jeg ville få veiledning fra ham. Umiddelbart etter min 12-årsdag mottok jeg min patriarkalske velsignelse. Det er mer enn et halvt århundre siden, men jeg husker tydelig denne hellige opplevelsen.

Heldigvis har vi inspirert veiledning om patriarkalske velsignelser i Kirkens Generell håndbok:

“Ethvert verdig, døpt medlem er berettiget til å motta en patriarkalsk velsignelse, som gir inspirert veiledning fra vår himmelske Fader.”

Et medlem skulle være “modent nok til å forstå velsignelsens betydning og hellige natur” og “forstå evangeliets grunnleggende lære.”

“Ideelt sett skulle medlemmet være ungt nok til fortsatt å ha mange viktige avgjørelser i livet foran seg … Prestedømsledere skulle ikke fastsette noen minimumsalder for når et medlem kan motta sin patriarkalske velsignelse …

Enhver patriarkalsk velsignelse er hellig, fortrolig og personlig …

En person som mottar en patriarkalsk velsignelse, skulle verdsette dens ord, grunne på dem og leve verdig til å motta de lovede velsignelsene i dette liv og i evigheten.”1

Vår kjære president Russell M. Nelson har gjentatte ganger undervist om betydningen av en patriarkalsk velsignelse,2 at den gir hver mottager “en angivelse av slektslinje tilbake til Abraham, Isak og Jakob”3 og at den er “personlig hellig skrift for [deg].”4

Min patriarkalske velsignelse var avgjørende for meg da jeg var ung av flere grunner. Gjennom Den hellige ånds kraft hjalp min patriarkalske velsignelse meg for det første å forstå min sanne evige identitet – hvem jeg egentlig var og hvem jeg kunne bli. Den hjalp meg å vite, slik president Nelson har sagt, at jeg var “en Guds sønn”, et “paktens barn” og en “Jesu Kristi disippel”.5 Jeg visste at jeg var kjent og elsket av min himmelske Fader og min Frelser, og at de personlig var involvert i livet mitt. Dette hjalp meg å ønske å komme nærmere dem og styrke min tro og tillit til dem.

En god venn som sluttet seg til Kirken som ung voksen, sa: “Da patriarken la hendene på hodet mitt og sa navnet mitt, forandret alt seg … og ikke bare da, men for resten av livet. Jeg følte umiddelbart at – ved den kraft han talte ved – var jeg inderlig og godt kjent. Ordene han uttalte, trengte inn i hele mitt vesen. Jeg visste at vår himmelske Fader kjente meg, tvers igjennom.”

Å vite hvem jeg egentlig er, hjalp meg å forstå og ønske å gjøre det Gud forventet av meg.6

Dette fikk meg til å studere paktene jeg hadde inngått og de lovede velsignelsene i Guds pakt med Abraham.7 Det ga meg et evig perspektiv som inspirerte meg til mer fullstendig å holde mine pakter.

Jeg studerte min patriarkalske velsignelse ofte, og som ungdom ofte daglig, noe som hjalp meg å føle Den hellige ånds trøstende, veiledende innflytelse, som bidro til å redusere min uro når jeg fulgte dens tilskyndelser. Dette styrket mitt ønske om aktivt å innby lys, sannhet og Den hellige ånd ved å studere Skriftene og be daglig, og prøve mer flittig å studere og følge læresetningene fra Guds profet og apostler. Min patriarkalske velsignelse hjalp meg også å ønske å være mer lydig mot min himmelske Faders vilje, og dette fokuset hjalp meg å oppleve glede, til tross for mine personlige omstendigheter.8

Jeg fikk åndelig styrke hver gang jeg studerte min patriarkalske velsignelse. Da mor og far til slutt skilte seg, hadde min patriarkalske velsignelse, som president Thomas S. Monson underviste, blitt “en kostelig og ubetalelig, personlig skatt”, til og med “en personlig Liahona”.9

Men vær snill å ikke misforstå. Jeg var ikke fullkommen. Jeg begikk alle slags feiltrinn. Min evige ledsager kan bekrefte at jeg fortsatt gjør det. Men min patriarkalske velsignelse hjalp meg og fortsetter å hjelpe meg å ønske å gjøre bedre og bli bedre.10 Regelmessig studium av min patriarkalske velsignelse styrket mitt ønske om å motstå fristelser. Det hjalp meg å ha et ønske om og mot til å omvende meg, og omvendelse ble i økende grad en gledesfylt prosess.

Det var viktig for meg å motta min patriarkalske velsignelse mens jeg var ung, og mens mitt vitnesbyrd fortsatt vokste. Jeg er evig takknemlig for at foreldrene mine og biskopen min forsto at ønsket jeg hadde, tydet på at jeg var forberedt.

Da jeg var 12, var verden langt mindre forvirrende og distraherende enn verden er i dag. President Nelson har beskrevet vår tid som en “svært komplisert tid i verdens historie”, en verden som er “syndmettet” og “selvsentrert”.11 Heldigvis er våre unge i dag mye mer modne enn jeg var da jeg var 12, og de har også avgjørende valg å ta mens de er unge! De trenger også å vite hvem de egentlig er og at Gud elsker dem og er fullstendig oppmerksom på dem!

Ikke alle vil ønske å motta sin patriarkalske velsignelse da jeg gjorde det. Jeg ber om at medlemmer som ennå ikke har mottatt sin patriarkalske velsignelse, med bønnens hjelp vil søke å få vite når de er klare. Jeg lover at hvis dere forbereder dere åndelig, vil deres opplevelse, i likhet med min, være hellig for dere. Jeg ber også om at de som allerede har mottatt sin patriarkalske velsignelse, vil studere den og verdsette den. Å akte på min patriarkalske velsignelse mens jeg var ung, velsignet meg med mot når jeg var motløs, trøst når jeg var redd, fred når jeg følte meg engstelig, håp når jeg følte håpløshet og glede når jeg trengte det mest. Min patriarkalske velsignelse bidro til å øke min tro og tillit til min himmelske Fader og min Frelser. Den styrket også min kjærlighet til dem, og det gjør den fortsatt.12

Jeg vitner om at patriarkalske velsignelser gir inspirert veiledning fra vår himmelske Fader. Jeg bærer vitnesbyrd om at vår himmelske Fader og hans Sønn – vår Frelser Jesus Kristus – virkelig lever, som kjenner oss, elsker oss og som ønsker å velsigne oss. Jeg vet også med sikkerhet at president Russell M. Nelson er Guds profet på jorden i dag. I Jesu Kristi navn. Amen.

Noter

  1. Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, 18.17, 18.17.1, ChurchofJesusChrist.org.

  2. Se Russell M. Nelson, “Thanks for the Covenant” (andakt ved Brigham Young University, 22. nov. 1988), speeches.byu.edu; “A More Excellent Hope” (andakt ved Brigham Young University, 8. jan. 1995), speeches.byu.edu; “Identity, Priority, and Blessings” (andakt ved Brigham Young University, 10. sep. 2000), speeches.byu.edu; “Røtter og grener”, Liahona, mai 2004, 27–29; “Pakter”, Liahona, nov. 2011, 86–89; “Ungdom av edel fødselsrett: Hva vil dere velge?” (Andakt ved Brigham Young University–Hawaii, 6. sep. 2013), broadcasts.ChurchofJesusChrist.org; “Mormons bok, Israels innsamling og Det annet komme”, Liahona, juli 2014, 24–29; Liahona, juli 2014, 24–29, “La Gud råde”, Liahona, nov. 2020, 92–95; “Den evige pakt”, Liahona, okt. 2022, 4–11.

  3. Russell M. Nelson, “Pakter”, 88.

  4. Russell M. Nelson, “Thanks for the Covenant”, speeches.byu.edu.

  5. Russell M. Nelson, “Valg for evigheten” (verdensomspennende andakt for unge voksne, 12. mai 2022), ChurchofJesusChrist.org; uthevelse tilføyd.

  6. Se Russell M. Nelson, “Pakter”, 86–89.

  7. Se 1 Mosebok 17:1–10; se også Russell M. Nelson, “Paktens barn”, Lys over Norge, juli 1995, 32–35.

  8. Se Russell M. Nelson, “Glede og åndelig overlevelse”, Liahona, nov. 2016, 81–84.

  9. Thomas S. Monson, “Din patriarkalske velsignelse: En lysets Liahona”, Lys over Norge, jan. 1987, 54–55.

  10. Se Russell M. Nelson, “Vi kan gjøre bedre og bli bedre”, Liahona, mai 2019, 67–69.

  11. Russell M. Nelson, “Overvinn verden og finn hvile”, Liahona, nov. 2022, 95–96.

  12. Inspirert av James E. Faust: “Prestedømsvelsignelser”, Lys over Norge, jan. 1996, 61–63.