Tempelarbeid og slektshistorisk arbeid – ett og samme arbeid
Det er et sentralt fokus i vår himmelske Faders plan å forene familien for dette livet og for evigheten.
Jeg er så takknemlig for den vedvarende byggingen av templer i denne “evangelieutdelingen i tidenes fylde” (Lære og pakter 128:18). Siden gjenopprettelsens tidlige fase har trofaste hellige gjort mange ofre for å motta tempelordinanser og pakter. Ved å følge deres store eksempel, i 1975, etter mange økonomiske ofre for å reise fra Mexico City, ble min kjære hustru, Evelia og jeg, ledsaget av våre kjære foreldre, beseglet som evig ektemann og hustru i Mesa Arizona tempel. Den dagen, da vi ble forenet ved prestedømmets myndighet i Herrens hus, opplevde vi virkelig et glimt av himmelen.
Arbeidet i og hensikten med templer
Denne erfaringen har gjort det mulig for meg å verdsette mye mer hvordan de hellige i Kirtland i Ohio, etter tre års hardt arbeid og stort offer, endelig fullførte sitt vakre tempel våren 1836 – det første i denne evangelieutdeling. I mars samme år samlet over tusen mennesker seg i tempelet og ved inngangene, til innvielsesseremonien. Profeten Joseph Smith reiste seg for å holde innvielsesbønnen, som han hadde mottatt ved åpenbaring (se Lære og pakter 109). I den beskrev han mange av de bemerkelsesverdige velsignelsene som blir dem til del som verdig trer inn i Herrens templer. Så sang koret salmen “Guds ånd som en ild” og forsamlingen reiste seg og ga hosianna-ropet “med så stor kraft at det nesten virket som om taket skulle løfte seg av bygningen” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 301).
En uke senere beskrev profeten da Herrens viste seg i tempelet, og Herren sa:
“For se, jeg har godtatt dette hus, og mitt navn skal være her, og jeg vil åpenbare meg for mitt folk i barmhjertighet i dette hus …
Og ryktet om dette hus skal nå ut til fremmede land, og dette er begynnelsen til den velsignelse som skal bli utøst over mitt folks hoder” (Lære og pakter 110:7, 10).
Etter dette og andre syner viste profeten Elijah, som ble tatt opp til himmelen uten å smake døden, seg for profeten Joseph Smith og Oliver Cowdery og sa:
“Se, tiden er nå her som ble uttalt ved Malakis munn da han vitnet om at han [profeten Elijah] skulle bli sendt før Herrens store og forferdelige dag kommer –
for å vende fedrenes hjerter til barna og barna til fedrene, for at ikke hele jorden skulle bli slått med en forbannelse –
derfor er nøklene til denne evangelieutdeling overgitt i deres hender, og ved dette kan dere vite at Herrens store og forferdelige dag er nær, ja, for døren” (Lære og pakter 110:14–16).
Tempelet og slektshistorie
Etter at Herren gjenga beseglingsnøklene til Joseph Smith, begynte arbeidet med å frelse sjeler på begge sider av sløret i vår evangelieutdeling (se 1 Korinter 15:22, 29; Lære og pakter 128:8–18).
President Boyd K. Packer underviste at “denne bemerkelsesverdige begivenheten gikk upåaktet hen for verden, men den skulle få innvirkning på hver eneste sjels fremtid som noen gang har levd eller skal leve. Så begynte det å hende ting i det stille. Kirken ble en tempelbyggende kirke.
Folk og organisasjoner og foreninger med interesse for slektsforskning dukket opp rundt omkring i verden på en måte som mange trodde var tilfeldig. Alt dette har funnet sted etter at Elijah åpenbarte seg i Kirtland tempel” (Forberedelse til å gå inn i det hellige tempel [2003], 27–28).
Fra den dagen, 3. april 1836, begynte barnas hjerter å vende seg til deres fedre. Etter denne dagen var ikke ordinansene midlertidige, men evige. Beseglingskraften var hos oss. Ingen autorisasjon overgår den i verdi. Denne kraft gir mening og evig varighet til alle ordinanser som utføres med riktig myndighet for både levende og døde” (Forberedelse til å gå inn i det hellige tempel [2003], 28).
Kjære brødre og søstre, byggingen og riktig bruk av templer har i enhver evangelieutdeling vært et tegn på Jesu Kristi sanne Kirke. Etter innvielsen av Salt Lake tempel i 1893 oppfordret president Wilford Woodruff Kirkens medlemmer til å finne opptegnelsene over sine forfedre og skrive ned deres slektshistorie ved å gå så langt tilbake som mulig for å bringe navnene til tempelet og utføre frelsens og opphøyelsens ordinanser (se Teachings of Presidents of the Church: Wilford Woodruff [2004], 174).
Slektshistorie og tempelarbeid – ett arbeid
Ett år senere (1894) førte den samme president Woodruff tilsyn med opprettelsen av Genealogical Society of Utah. Hundre år senere, i 1994, sa eldste Russell M. Nelson, som da var medlem av De tolv apostlers quorum: “Det som skjedde dette historiske året, etablerte slektsforskning og tempelarbeide som én funksjon i Kirken” (“Elijahs ånd”, Lys over Norge, jan. 1995, 84).
Slektshistorisk arbeid
Kjære brødre og søstre, Herren oppfordrer oss som medlemmer av sin kirke til å bevare vår egen slektshistorie, til å lære av våre forfedre og til å sørge for at de kan motta evangeliets ordinanser i templene for å hjelpe dem å gå videre på paktens sti, noe som vil velsigne dem med en evig familie. Dette er et sentralt fokus i vår himmelske Faders plan – å forene familien for dette livet og evigheten.
Til de av dere som ikke føler dere i stand til å gjøre dette arbeidet, må dere vite at dere ikke er alene. Vi kan alle bruke verktøyene Kirken har utarbeidet og som finnes i FamilySearch-sentrene, som vi tidligere kjente som slektshistoriske sentre. Disse FamilySearch-sentrene er utformet slik at nesten alle, med litt hjelp, kan finne informasjon om sine forfedre og organisere den riktig slik at de kan ta den med til Herrens hus. Vær snill og ta kontakt med slektshistoriekonsulenter i din menighet eller gren. De kan veilede deg hvert skritt på veien.
Når vi følger profetenes veiledning og lærer hvordan vi kan gjøre vår slektshistorie og utfører tempelordinansene for våre forfedre, vil vi oppleve stor glede i den grad at vi ikke vil ønske å slutte med det. Ånden vil oversvømme vårt hjerte, vekke våre evner til å utføre det og veilede oss når vi søker etter navnet på våre forfedre. Men la oss huske at slektshistorie er mer enn bare å lete etter navn, datoer og steder. Det er å forene familier og føle gleden som kommer av å gi dem evangeliets ordinanser.
Jeg elsker den inspirerte undervisningen fra vår kjære profet, president Russell M. Nelson, som har sagt: “Tempelet står sentralt når vi skal styrke vår tro og åndelige styrke fordi Frelseren og hans lære er selve hjertet i tempelet. Alt som undervises i tempelet, gjennom undervisning og ved Ånden, øker vår forståelse av Jesus Kristus. Hans avgjørende ordinanser binder oss til ham gjennom hellige prestedømspakter. Så, når vi holder våre pakter, begaver han oss med sin helbredende og styrkende kraft” (“Tempelet og din åndelige grunnvoll”, Liahona, nov. 2021, 93–94).
Tempelarbeid og slektshistorisk arbeid er utvilsomt ett og samme arbeid i Kirken.
Jeg vitner om disse sannhetene. Jeg vet at dette er Herren Jesu Kristi vår Frelser og Forløsers kirke, som vi minnes og ærer i denne påsken. Jeg vet at han elsker oss, og når vi holder våre pakter og setter vår lit til ham, begaver han oss med sin helbredende og styrkende kraft. I Jesu Kristi navn. Amen.