Jesus Kristus i sentrum av livet vårt
Sjelens dyptgripende spørsmål, de som dukker opp i våre mørkeste timer og største prøvelser, tas hånd om gjennom Jesu Kristi urokkelige kjærlighet.
På vår reise gjennom jordelivet blir vi til tider plaget av prøvelser: Den sterke smerten ved tapet av kjære, den krevende kampen mot sykdom, urettferdighetens brodd, opprivende opplevelser som trakassering eller overgrep, arbeidsledighetens skygge, familiære trengsler, ensomhetens stille rop eller de hjerteskjærende konsekvensene av væpnede konflikter.1 I slike øyeblikk lengter vår sjel etter tilflukt.2 Vi søker oppriktig å få vite: Hvor kan vi finne fredens balsam?3 Hvem kan vi sette vår lit til vil hjelpe oss med frimodigheten og styrken til å overvinne disse utfordringene?4 Hvem er i besittelse av tålmodigheten, den altomfattende kjærlighet og den allmektige hånd til å oppløfte oss og holde oss oppe?
Sjelens dyptgripende spørsmål, de som dukker opp i våre mørkeste timer og største prøvelser, tas hånd om gjennom Jesu Kristi urokkelige kjærlighet.5 I ham, og gjennom de lovede velsignelsene ved hans gjengitte evangelium,6 finner vi svarene vi søker. Det er gjennom hans uendelige forsoning at vi blir tilbudt en gave som overgår alt – en håpets, helbredelsens og visshetens gave om hans konstante, varige tilstedeværelse i vårt liv.7 Denne gaven er tilgjengelig for alle som henvender seg i tro og omfavner den fred og forløsning han så fritt tilbyr.
Herren rekker ut sin hånd til hver enkelt av oss, en gest som er selve kjernen i hans guddommelige kjærlighet og vennlighet. Hans innbydelse til oss overgår en enkel påkallelse. Det er et guddommelig løfte, forsterket av hans nådes varige kraft. I Skriftene forsikrer han oss kjærlig:
“Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!
Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.
For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.”8
Klarheten i hans innbydelse “kom til meg” og “ta mitt åk” bekrefter hans løftes dyptgripende natur – et løfte som er så enormt og fullstendig at det uttrykker hans kjærlighet og gir oss en høytidelig garanti: “Dere [skal] finne hvile.”
Når vi flittig søker åndelig veiledning,9 tar vi fatt på en dypt transformerende odyssé som styrker vårt vitnesbyrd. Når vi forstår hvor enorm vår himmelske Faders og Jesu Kristi fullkomne kjærlighet er,10 fylles vårt hjerte med takknemlighet, ydmykhet11 og et fornyet ønske om å følge disippelskapets sti.12
President Russell M. Nelson har undervist at “når vårt livs fokus er på Guds frelsesplan … og [på] Jesus Kristus og hans evangelium, kan vi føle glede uavhengig av hva som skjer – eller ikke skjer – i vårt liv. Glede kommer fra og på grunn av ham.”13
Da Alma snakket til sin sønn Helaman, erklærte han: “Og nå, min sønn Helaman, se, du er i din ungdom, og derfor formaner jeg deg til å lytte til mine ord og lære av meg, for jeg vet at den som setter sin lit til Gud, skal bli styrket i sine prøvelser og sine vanskeligheter og sine lidelser og skal bli løftet opp på den siste dag.”14
Da Helaman talte til sine sønner, underviste han om dette evige prinsippet om å sette Frelseren i sentrum av vårt liv: “Husk, ja husk at det er på vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at dere må bygge deres grunnvoll.”15
I Matteus 14 lærer vi at etter å ha hørt om døperen Johannes’ død, søkte Jesus ensomhet. En stor folkemengde fulgte ham imidlertid. Beveget av medfølelse og kjærlighet, og uten å la sin sorg avlede seg fra sin misjon, ønsket Jesus dem velkommen og helbredet de syke blant dem. Da kvelden nærmet seg, sto disiplene overfor en overveldende utfordring – en mengde mennesker og knapt med mat tilgjengelig. De foreslo at Jesus skulle sende folkemengden av sted for å skaffe mat, men Jesus ba disiplene, med stor kjærlighet og høye forventninger, om i stedet å gi dem mat.
Mens disiplene var opptatt med den umiddelbare utfordringen, viste Jesus sin tillit til og kjærlighet for sin Fader, kombinert med en urokkelig kjærlighet til folket. Han ba folkemengden sitte på gresset, og han tok bare fem brød og to fisker, og valgte å takke sin Fader og anerkjenne Guds tilveiebringelse av hans myndighet og kraft.
Etter å ha takket, brøt Jesus brødet, og disiplene delte det ut til folket. På mirakuløst vis var maten ikke bare tilstrekkelig, men det var rikelig, med 12 kurver med rester. Gruppen som ble mettet inkluderte fem tusen menn, sammen med kvinner og barn.16
Dette mirakelet gir en dyptgripende lærdom: Når vi møter utfordringer, er det lett å bli oppslukt av våre vanskeligheter. Jesus Kristus var imidlertid et eksempel på kraften som ligger i å ha sin Fader i fokus, idet han uttrykte takknemlighet og erkjente at løsningene på prøvelsene våre ikke alltid ligger i oss selv, men hos Gud.17
Når vi opplever vanskeligheter, har vi en naturlig tendens til å konsentrere oss om hindringene vi står overfor. Utfordringene våre er håndgripelige og krever vår oppmerksomhet, men prinsippet om å overvinne dem er i vårt fokus. Ved å sette Kristus i sentrum i våre tanker og gjerninger, innretter vi oss etter hans perspektiv og styrke.18 Denne justeringen forminsker ikke våre kamper. I stedet hjelper det oss å navigere gjennom dem under guddommelig veiledning.19 Som følge av dette oppdager vi løsninger og støtte som har sitt utspring i en høyere visdom. Når vi tilegner oss dette Kristus-sentrerte perspektivet får vi styrke og innsikt til å vende våre prøvelser til seire,20 som minner oss på at med Frelseren kan det som fremstår som et stort problem, bli en vei til større åndelig fremgang.
Historien om Alma den yngre i Mormons bok presenterer en overbevisende skildring om forløsning og den dyptgripende virkningen det har å la Kristus være i sentrum i livet. Til å begynne med var Alma motstander av Herrens kirke og ledet mange på villspor fra rettferdighetens vei. En guddommelig inngripen, særpreget ved et englebesøk, vekket ham imidlertid fra sine ugjerninger.
I sin mørkeste stund, plaget av skyldfølelse og desperat etter å finne en vei ut av sine åndelige kvaler, husket Alma sin fars læresetninger om Jesus Kristus og kraften i hans forsoning. Med et hjerte som higet etter forløsning, omvendte han seg oppriktig og ba inderlig om Herrens barmhjertighet. Dette avgjørende øyeblikket med fullstendig overgivelse, som førte Kristus fremst i Almas sinn da han oppriktig søkte etter hans barmhjertighet, utløste en bemerkelsesverdig forvandling. Skyldfølelsens og fortvilelsens tunge lenker forsvant og ble erstattet av en overveldende følelse av glede og fred.21
Jesus Kristus er vårt håp og svaret på livets største smerter. Gjennom sitt offer betalte han for våre synder og påtok seg all vår lidelse – smerte, urettferdighet, sorg og frykt – og han tilgir og helbreder oss når vi stoler på ham og søker å forandre livet vårt til det bedre. Han er vår Helbreder,22 som trøster og reparerer vårt hjerte ved sin kjærlighet og kraft, akkurat slik han helbredet mange i løpet av sin tid på jorden.23 Han er det levende vann, som dekker de dypeste behovene i vår sjel med sin konstante kjærlighet og godhet. Dette er som løftet han ga den samaritanske kvinnen ved brønnen, der han tilbyr “en kilde med vann som veller fram til evig liv”.24
Jeg bærer høytidelig vitnesbyrd om at Jesus Kristus lever, at han presiderer over denne, sin hellige kirke, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.25 Jeg vitner om at han er verdens Frelser, Fredsfyrsten,26 kongenes Konge, herrenes Herre,27 verdens Forløser. Jeg stadfester med visshet at vi alltid er til stede i hans sinn og hjerte. Som et testament til dette har han gjenopprettet sin kirke i disse siste dager og har kalt president Russell M. Nelson som sin profet og Kirkens president på dette tidspunkt.28 Jeg vet at Jesus Kristus ga sitt liv slik at vi kan få evig liv.
Når vi gjør vårt beste for å sette ham i sentrum av vårt liv, utfolder åpenbaringer seg for oss, hans dype fred omslutter oss, og hans uendelige forsoning tilveiebringer vår tilgivelse og helbredelse.29 Det er i ham vi oppdager styrke til å overvinne, mot til å holde ut og den fred som overgår all forstand. Måtte vi hver dag strebe etter å komme nærmere ham, kilden til alt som er godt,30 et håpets fyrtårn på vår reise tilbake til vår himmelske Faders nærhet. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.