Oppslukt i gleden over Kristus
Jeg vitner om at vår himmelske Fader hører dine tårefylte bønner og alltid vil svare med fullkommen visdom.
Vi er glad i deg, eldste Kearon. Kan jeg få låne den aksenten i 10 minutter?
Etterlengtede mirakler
I Det nye testamente lærer vi om blinde Bartimeus, som ropte til Jesus med ønske om et mirakel. “Jesus sa til ham: Gå bort, din tro har frelst deg! Og straks fikk han synet igjen.”1
Ved en annen anledning lengtet en mann i Betsaida etter helbredelse. Dette mirakelet skjedde derimot ikke umiddelbart. Snarere velsignet Jesus ham to ganger før han “var helbredet”.2
I et tredje eksempel “ba [apostelen Paulus] Herren tre ganger” i sin lidelse,3 og likevel, så vidt vi vet, fikk han ikke det han oppriktig ba om.
Tre forskjellige personer. Tre unike opplevelser.
Derfor spørsmålet: Hvorfor mottar noen sine etterlengtede mirakler raskt, mens andre tålmodig holder ut mens de venter på Herren?4 Vi vet kanskje ikke hvorfor, men vi er takknemlige for å kjenne han som “elsker oss”5 og “gjør alle ting som er til [vårt] ve og vel og lykke”.6
Guddommelige hensikter
Gud, som ser enden fra begynnelsen,7 beroliger: “Din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk”,8 og skal bli helliget “til ditt gavn”.9
Eldste Orson F. Whitney hjelper oss å finne ytterligere mening i våre prøvelser da han underviste: “Ingen smerte vi lider, ingen prøvelse vi opplever, er bortkastet. Den bidrar til vår utdannelse … Alt … vi [tålmodig] holder ut … bygger opp vår karakter, lutrer vårt hjerte, utvider vår sjel og gjør oss mildere og kjærligere … Det er gjennom sorg og lidelse, slit og prøvelser vi oppnår den utdannelse vi kom hit for å få, og som vil gjøre oss mer lik [våre himmelske foreldre].”10
Apostelen Paulus forsto hva det betød “at Kristi kraft [skulle] bo i [ham]” i hans lidelser, og sa ydmykt: “For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!”11
Livets påkjenninger setter oss på prøve.12 Selv Frelseren “lærte … lydighet av” og ble “[fullendt] gjennom lidelser”.13
Og en dag vil han medfølende erklære: “Se, jeg har renset deg, jeg har utvalgt deg i lidelsens ovn.”14
Når man har tillit til Guds guddommelige hensikter, blåser håp inn i slitne sjeler og gir gnist til besluttsomhet i livets perioder med kvaler og hjertesorg.15
Guddommelige perspektiver
For mange år siden delte president Russell M. Nelson denne verdifulle innsikten: “Når vi betrakter alt i et evig perspektiv, vil det lette vår byrde i betydelig grad.”16
Min hustru Jill og jeg var nylig vitne til denne sannheten i Holly og Rick Porters trofaste liv, hvis 12 år gamle sønn Trey døde i en tragisk brann. Med alvorlig forbrente hender og føtter fra et heroisk forsøk på å redde sin kjære sønn, vitnet Holly senere på menighetens nadverdsmøte om den store fred og glede Herren hadde utøst over hennes familie i deres kvaler, og brukte ord som mirakuløs, ufattelig og fantastisk.
Denne edle morens uutholdelige sorg ble erstattet av fred som overgikk sorgen med denne tanken: “Det er ikke mine hender som frelser. Det er det Frelserens hender som gjør! Istedenfor å se på arrene mine som en påminnelse om det jeg ikke var i stand til å gjøre, husker jeg arrene min Frelser har.”
Hollys vitnesbyrd oppfyller vår profets løfte: “Når du tenker celestialt vil du se prøvelser og motgang i et nytt lys.”17
Eldste D. Todd Christofferson uttrykte: “Jeg tror at utfordringen med å overvinne og vokse på grunn av motgang appellerte til oss da Gud fremla sin forløsningsplan i den førjordiske verden. Vi skulle nærme oss denne utfordringen nå, vel vitende om at vår himmelske Fader vil støtte oss. Men det er avgjørende at vi vender oss til ham. Uten Gud har de mørke opplevelsene av lidelse og motgang en tendens til å skape håpløshet, fortvilelse og til og med bitterhet.”18
Guddommelige prinsipper
For å unngå utilfredshetens mørke og isteden finne større fred, håp og til og med glede gjennom livets vanskelige utfordringer, deler jeg tre guddommelige prinsipper.
Én – sterkere tro kommer ved å sette Jesus Kristus først.19 “Se hen til meg i enhver tanke,” erklærer han, “tvil ikke, frykt ikke.”20 President Nelson underviste:
“[Vårt] evige liv er avhengig av [vår] tro på [Kristus] og hans forsoning.”21
“Når jeg har kjempet med den intense smerten forårsaket av min nylige skade, har jeg følt enda dypere takknemlighet for Jesus Kristus og den ufattelige gaven hans forsoning er. Tenk på det! Frelseren led ‘smerter og lidelser og fristelser av alle slag’, slik at han kan trøste oss, helbrede oss [og] redde oss i vanskelige stunder.”22
Han fortsatte: “Min skade har fått meg til å reflektere om og om igjen over ‘Israels Helliges storhet’. Under min helbredelse har Herren tilkjennegitt sin guddommelige kraft på fredelige og umiskjennelige måter.”23
“I verden har dere trengsel. Men vær frimodige,” oppmuntrer Frelseren. “Jeg har overvunnet verden.”24
To – klarere håp kommer ved å se for oss vårt evige bestemmelsessted.25 Da hun talte om kraften som ligger i å “se for oss … vår himmelske Faders fantastiske lovede velsignelser hver dag”, vitnet søster Linda Reeves: “Jeg vet ikke hvorfor vi har så mange prøvelser, men det er min personlige oppfatning at belønningen er så stor … så gledelig og utenfor vår fatteevne at på den dagen vi mottar vår lønn, vil vi kanskje si til vår barmhjertige, kjærlige Fader: ‘Var det alt som var nødvendig?’ … Hvilken rolle spiller det vi led her … hvis disse prøvelsene til slutt … gjør oss kvalifisert til evig liv … i Guds rike?”26
President Nelson delte denne innsikten: “Tenk på Herrens svar til Joseph Smith da han ba om hjelp i Liberty fengsel. Herren lærte profeten at den umenneskelige behandlingen han ble utsatt for ville gi ham erfaring og være til hans gode. ‘Hvis du trofast holder det ut,’ lovet Herren, ‘skal Gud opphøye deg i det høye.’ Herren lærte Joseph å tenke celestialt og se for seg en evig belønning, istedenfor å fokusere på dagens uutholdelige vanskeligheter.”27
Josephs perspektivendring bragte en dypere helliggjørelse, slik det gjenspeiles i dette brevet til en venn: “Etter å ha vært innesperret innenfor fengselets vegger i fem måneder, virker det for meg som om mitt hjerte alltid vil være sartere etter dette enn noensinne tidligere … Jeg tror aldri jeg kunne ha følt det slik jeg gjør nå hvis jeg ikke hadde lidd den urett jeg har lidd.”28
Tre – større kraft kommer ved å sette glede i fokus.29 I evighetens mest avgjørende, pinefulle timer vek ikke Frelseren tilbake, men drakk av den bitre kalk.30 Hvordan gjorde han det? Vi lærer: “For den glede som ventet ham, led [Kristus] tålmodig korset”,31 hans vilje “[ble] oppslukt av Faderens vilje.”32
Dette uttrykket “oppslukt” beveger meg dypt. Min interesse ble forsterket da jeg lærte at på spansk er “oppslukt” oversatt som “fortært”, på tysk som “slukt fullstendig”, og på kinesisk som “omsluttet”. Derfor, når livets utfordringer er smertefulle og overveldende, husker jeg Herrens løfte om at vi “ikke skulle ha noen slags lidelser som ikke [blir] oppslukt [fortært], [slukt fullstendig] og [omsluttet] i gleden over Kristus”.33
Jeg ser i så mange av dere, denne gleden som “overgår …[jordisk] forståelse”,34 selv om deres bitre kalk ennå ikke er fjernet. Takk for at dere holder deres pakter og står som vitner for Gud.35 Takk for at dere strekker dere ut for å velsigne oss alle, mens “i [ditt] hjerte kan det være sorg som intet øye ser”.36 For når dere bringer Frelserens hjelp til andre, vil dere finne den for deres egen del, underviste president Camille N. Johnson.37
Guddommelige løfter
Bli med meg tilbake til nadverdsmøtet der vi var vitne til mirakelet at Holly Porters familie ble hjulpet av Herren.38 Mens jeg satt på forhøyningen og grunnet på hva jeg kunne si for å gi trøst til denne bemerkelsesverdige familien og deres venner, kom denne tanken: “Bruk Frelserens ord.”39 Så jeg avslutter i dag slik jeg gjorde det på den sabbaten, med hans ord “som leger den sårede sjel”.40
“Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!”41
“Og jeg vil også lette de byrder som er lagt på deres skuldre, så dere ikke engang kan føle dem på ryggen, ja, når dere er i trelldom … så dere med sikkerhet kan vite at jeg, Gud Herren, ser til mitt folk i deres lidelser.”42
“Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere.”43
Mitt vitnesbyrd
Med gledelig ærbødighet vitner jeg om at vår Frelser lever og at vi kan “[stole] på hans ord”.44 Spesielt til dere som har det vondt eller som er “plaget på en eller annen måte”,45 vitner jeg om at vår himmelske Fader hører deres tårefylte bønner46 og alltid vil svare med fullkommen visdom.47 “Måtte Gud”, slik han har gjort for vår familie i tider da vi virkelig trengte det, “la deres byrder bli lette”,48 ja, “oppslukt i gleden over Kristus”.49 I Jesu Kristi hellige navn. Amen.