Vær ett med Kristus
Vi er forenet ved vår kjærlighet til og tro på Jesus Kristus og hans forsoning. Kjernen i virkelig tilhørighet er å være ett med Kristus.
Jeg har følt dypt for Jesu Kristi forsoning siden jeg var ganske ung, men realiteten av Frelserens forsoning ble virkelig for meg da jeg var 25 år. Jeg hadde nettopp fullført jusstudiet ved Stanford universitet og studerte til advokatbevillingen i California Mor ringte og sa at min bestefar Crozier Kimball, som bodde i Utah, var døende. Hun sa at hvis jeg ville treffe ham, var det best jeg kom hjem. Bestefar var 86 år og svært syk. Det var et vidunderlig besøk. Han var så glad for å treffe meg og dele sitt vitnesbyrd med meg.
Da Crozier var bare tre år gammel, døde hans far, David Patten Kimball, i en alder av 44 år.1 Crozier håpet at hans far og hans bestefar, Heber C. Kimball, ville bifalle hans liv og føle at han hadde vært tro mot sin arv.
Min bestefars primære råd til meg var å unngå enhver følelse av berettigelse eller privilegium på grunn av disse trofaste forfedrene. Han sa at mitt fokus skulle være på Frelseren og Frelserens forsoning. Han sa at vi er alle barn av en kjærlig himmelsk Fader. Uavhengig av hvem våre jordiske forfedre er, skal hver enkelt av oss rapportere til Frelseren om hvor godt vi holdt hans bud.
Bestefar omtalte Frelseren som “Portens vokter”, en henvisning til 2 Nephi 9:41. Han fortalte meg at han håpet han hadde omvendt seg tilstrekkelig til å være verdig Frelserens barmhjertighet.2
Jeg var dypt beveget. Jeg visste at han hadde vært en rettferdig mann. Han var patriark og hadde vært på flere misjoner. Han lærte meg at ingen kan vende tilbake til Gud ved gode gjerninger alene uten å dra nytte av Frelserens forsoning. Jeg kan huske til den dag i dag den store kjærlighet og takknemlighet bestefar hadde for Frelseren og hans forsoning.
I 2019, under et oppdrag i Jerusalem,3 besøkte jeg et rom ovenpå som kan ha vært i nærheten av stedet der Frelseren vasket sine apostlers føtter før sin korsfestelse. Jeg ble åndelig rørt og tenkte på hvordan han befalte sine apostler å elske hverandre.
Jeg husket Frelserens inntrengende forbønn på våre vegne. Denne bønnen fant bokstavelig talt sted i de siste timene av hans jordiske liv slik den er nedtegnet i Johannes’ evangelium.
Denne bønnen ble rettet til Kristi etterfølgere, inkludert oss alle.4 I Frelserens bønn til sin Fader ba han om “at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss.” Så fortsetter Frelseren: “Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett.”5 Enhet er det Kristus ba om før han ble forrådt og korsfestet. Enhet med Kristus og vår himmelske Fader kan oppnås gjennom Frelserens forsoning.
Herrens frelsende barmhjertighet er ikke avhengig av slektslinje, utdannelse, økonomisk status eller rase. Den er basert på å være ett med Kristus og hans bud.
Profeten Joseph Smith og Oliver Cowdery mottok åpenbaringen om Kirkens organisasjon og styreform i 1830, kort tid etter at Kirken ble organisert. Det som nå er kapittel 20, ble lest av profeten Joseph på Kirkens første konferanse, og ble den første åpenbaring godkjent ved felles samtykke.6
Innholdet i denne åpenbaringen er virkelig bemerkelsesverdig. Den lærer oss Frelserens betydning og rolle, og hvordan vi kan få tilgang til hans kraft og velsignelser gjennom hans forsonings nåde. Profeten Joseph var 24 år gammel og hadde allerede mottatt en rekke åpenbaringer og fullført oversettelsen av Mormons bok ved Guds gave og kraft. Både Joseph og Oliver var ordinerte apostler, og hadde derfor myndighet til å presidere over Kirken.
Vers 17 til og med 36 inneholder et sammendrag av Kirkens grunnleggende lære, herunder at Gud finnes, skapelsen av menneskeheten, fallet og vår himmelske Faders frelsesplan gjennom Jesu Kristi forsoning. Vers 37 inneholder de nødvendige kravene til dåp i Herrens kirke. Vers 75 til og med 79 fremsetter nadverdsbønnene vi benytter hver sabbat.
Læren, prinsippene, sakramentene og fremgangsmåtene som Herren fastsatte gjennom Joseph Smith, gjenopprettelsens profet, er virkelig avgjørende.7
Kravene til dåp, selv om de er dyptgripende, er unikt enkle. De omfatter først og fremst ydmykhet overfor Gud, et sønderknust hjerte og en angrende ånd,8 omvendelse fra alle synder, å påta oss Jesu Kristi navn, holde ut til enden og vise ved våre gjerninger at vi har mottatt av Kristi Ånd.9
Det er betydningsfullt at alle kvalifikasjoner for dåp er åndelige. Ingen økonomisk eller sosial oppnåelse er nødvendig. De fattige og de rike har de samme åndelige kravene.
Det er ingen krav til rase, kjønn eller etnisitet. Mormons bok gjør det klart at alle innbys til å ta del i Herrens godhet, “sort og hvit, trell eller fri, mann eller kvinne … alle er like for Gud.”10 “Alle mennesker har dette privilegium, den ene såvel som den andre, og ingen forbys den.”11
Gitt vår “likhet” for Gud, gir det liten mening å fremheve våre forskjeller. Noen har feilaktig oppfordret oss til “å forestille oss at folk er mye mer annerledes enn oss selv og hverandre enn de faktisk er. Noen tar virkelige, men små forskjeller og forstørrer dem til avgrunner.”12
I tillegg har noen feilaktig antatt at fordi alle mennesker er innbudt til å motta hans godhet og evig liv, er det ingen krav til adferd.13
Skriftene bekrefter imidlertid at alle ansvarlige personer er pålagt å omvende seg fra synder og holde Hans bud.14 Herren gjør det klart at alle har moralsk handlefrihet og “er fri til å velge frihet og evig liv gjennom alle menneskers store Mellommann … og lytte til hans store bud og være trofaste mot hans ord og velge evig liv.”15 For å motta velsignelsene ved Frelserens forsoning, må vi utøve vår moralske handlefrihet til å velge Kristus og adlyde hans bud.
I mitt liv har betydningen av “handlefrihet” og “fri vilje” blitt dissekert og debattert. Det har vært og fortsetter å være mange intellektuelle argumenter om disse emnene.
På forsiden av en stor universitets alumni-publikasjon nylig, hevder en fremtredende professor i biologi: “Det er ikke rom for fri vilje.”16 Ikke overraskende er professoren sitert i artikkelen der han sier: “Det finnes ikke noe slikt som Gud … og det finnes ingen fri vilje, og dette er et enormt, meningsløst og tomt univers.”17 Jeg kunne ikke vært mer uenig.
En grunnleggende læresetning i vår tro er at vi har moralsk handlefrihet,18 som innbefatter fri vilje.19 Handlefrihet er evnen til å velge og handle. Den er nødvendig for frelsesplanen. Uten moralsk handlefrihet kunne vi ikke lære, utvikle oss eller velge å være ett med Kristus. På grunn av moralsk handlefrihet er vi “fri til å velge frihet og evig liv.”20 I det førjordiske råd i himmelen omfattet Faderens plan handlefrihet som et avgjørende element. Lucifer gjorde opprør og “søkte å ødelegge menneskets handlefrihet.”21 Følgelig ble privilegiet å ha et jordisk legeme nektet Satan og de som fulgte ham.
Andre førjordiske ånder utøvde sin handlefrihet til å følge vår himmelske Faders plan. Ånder som er velsignet ved fødselen til dette jordelivet, har fortsatt handlefrihet. Vi står fritt til å velge og handle, men vi kontrollerer ikke konsekvensene. “Gode og rettferdige valg fører til lykke, fred og evig liv, mens syndige og ugudelige valg til slutt fører til hjertesorg og elendighet.”22 Som Alma sa: “Ugudelighet har aldri vært lykke.”23
I denne ekstremt konkurransepregede verden er det en konstant innsats for å utmerke seg. Å strebe etter å bli det beste vi kan være, er en rettferdig og verdifull bestrebelse. Det er i samsvar med Herrens lære. Anstrengelser for å svekke eller avskrive andre, eller skape hindringer for deres fremgang, er i strid med Herrens lære. Vi kan ikke klandre omstendigheter eller andre for en beslutning om å handle i strid med Guds bud.
I dagens samfunn er det lett å fokusere på materialistisk og yrkesmessig suksess. Noen mister av syne evige prinsipper og valg som har evig betydning. Det vil være klokt av oss å følge president Russell M. Nelsons råd om å “tenke celestialt”.24
De viktigste valgene kan gjøres av nesten alle, uavhengig av deres talenter, evner, muligheter eller økonomiske omstendigheter. Det er avgjørende å legge vekt på å sette familievalg først. Dette kommer tydelig frem i Skriftene. Tenk på beretningen i 1 Nephi hvor Lehi “dro ut i villmarken, og han forlot sitt hus og sitt arveland, sitt gull og sølv og sine kostelige ting, og han tok ikke noe med seg, unntatt sin familie.”25
Når vi møter livets omskiftelser, skjer det mange ting som vi har liten eller ingen kontroll over. Helseutfordringer og ulykker passer naturligvis inn i denne kategorien. Den nylige covid-19-pandemien har fått alvorlige konsekvenser også for folk som gjorde alt riktig. Vi har kontroll over de aller viktigste valgene. Da jeg var på misjon, fikk vår misjonspresident, eldste Marion D. Hanks oss alle til å lære en del av et dikt av Ella Wheeler Wilcox utenat:
Ingen tilfeldighet eller skjebne
kan binde eller kontrollere
den faste beslutningen til en besluttsom sjel.26
Når det gjelder prinsipper, adferd, religionsutøvelse og rettferdig livsførsel, har vi kontrollen. Vår tro på og tilbedelse av Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus er et valg vi tar.27
Vær så snill å forstå at jeg ikke oppfordrer til mindre interesse for utdannelse eller yrkeskarriere. Jeg mener bare at når innsats knyttet til utdannelse og yrkeskarriere blir viktigere enn familien og å bli ett med Kristus, kan de utilsiktede konsekvensene bli svært uheldige.
Den klare og enkle lære som er fremsatt i Lære og pakter 20, er rørende og overbevisende når den forsterker og klargjør hellige åndelige begreper. Den lærer oss at frelse kommer når Jesus Kristus rettferdiggjør og helliggjør angrende sjeler på grunn av Frelserens nåde.28 Den setter scenen for den fremste rollen som hans forsoning har.
Vi skulle strebe etter å inkludere andre i vår enhetskrets. Hvis vi skal følge president Russell M. Nelsons formaning om å samle det adspredte Israel på begge sider av sløret, må vi inkludere andre i vår enhetskrets. Som president Nelson så vakkert har undervist: “På hvert kontinent og hver øy i havet samles trofaste mennesker inn i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Forskjeller i kultur, språk, kjønn, rase og nasjonalitet blir ubetydelige når de trofaste trer inn på paktens sti og kommer til vår elskede Forløser.”29
Vi er forenet ved vår kjærlighet til og tro på Jesus Kristus og som barn av en kjærlig himmelsk Fader. Kjernen i virkelig tilhørighet er å være ett med Kristus. Ordinansene dåp og nadverden som er fremsatt i Lære og pakter 20, sammen med våre tempelpakter, forener oss på spesielle måter og lar oss være ett på enhver evig betydningsfull måte og til å leve i fred og harmoni.
Jeg bærer mitt sikre vitnesbyrd om at Jesus Kristus lever, og på grunn av hans forsoning kan vi være ett med Kristus. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.