2005
Jeg underviste min lærer
Februar 2005


Jeg underviste min lærer

For noen år siden var noen unge fra grenen min og jeg på vei hjem fra en aktivitet og sto ved veikanten på en øde strekning og ventet på en buss. Til slutt så vi en bil komme kjørende. Den stanset, og sjåføren var min tidligere lærer, herr Enemor. Vi hadde ikke sett hverandre på noen år. Ansiktet lyste av glede da han utbrøt: «Ihenkoro, det er lenge siden sist. Du har blitt stor.»

At han stanset var som et mirakel, for vi hadde vært der i mange timer uten å se en bil. Nå ville vi ikke engang trenge å betale for kjøreturen. Mens vi kjørte, spurte herr Enemor: «Hvor har dere vært?»

Jeg svarte: «Vi har vært på en aktivitet i Kirken.»

Han sa: «Så fint. Jeg skulle ønske alle unge ville gå i kirken. Da ville det være bra i dette landet.» Så spurte han: «Hvilken kirke?»

«Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige,» svarte jeg.

«Mormon? Er du mormon?»

Jeg svarte ja.

Han sa: «Det er ikke noen kirke. Jeg har hørt om dem.» Han kjørte ut til siden og ba oss gå ut av bilen. Det gjorde vi.

Med et smil sa jeg til ham: «Takk for turen. Jeg vet at du en dag kommer til å bære vitnesbyrd om denne kirken.» Han kjørte, og der sto vi i halvannen time til før vi fikk buss hjem.

Jeg visste at jeg måtte betale en pris for å være god misjonær. Vi må alle betale en pris for alt som er verdifullt. Vår Frelser viste oss det da han betalte prisen for våre synder.

Jeg ønsket å dele evangeliet med herr Enemor, så jeg dro hjem til ham. Han lot meg ikke komme inn, men jeg la igjen noen av Kirkens brosjyrer og et tidsskrift.

Mange måneder senere fikk jeg et brev fra ham. Der ba han meg: «Vær så snill å tilgi meg for det jeg gjorde mot dere den kvelden. Jeg skylder deg en unnskyldning og all vår takk. Min familie og jeg er nå medlemmer av den kirken som jeg en gang var imot. Jeg er nå en siste-dagers-hellig.»

Bror Enemor og hans familie er sterke medlemmer av Kirken i Abuja i Nigeria. Han og hans familie har blitt beseglet i templet. Han skriver fremdeles til meg og sier alltid: «Jeg takker deg for at du førte meg til lyset.»

Vi opprettholder livet av det vi får, men vi får et meningsfylt liv av det vi gir. Vi kan gi evangeliet og bringe lys inn i mange andres liv. Folk kan glemme det du sier og gjør, men de glemmer ikke hva du får dem til å føle. Gå og få dem til å føle godt ved å gi dem evangeliets lys. Jeg har blitt velsignet med store belønninger på grunn av den lille prisen jeg betalte for å dele evangeliet med en som først vendte seg mot meg på grunn av min tro.

Prince Ihenkoro er heltidsmisjonær i Ghana Accra misjon.

Skriv ut