Kraften i to vitnesbyrd
En dag da jeg så gjennom bøker i Deseret Industries bruktbutikk i nærheten av mitt hjem, bestemte jeg meg for å kjøpe et eksemplar av Mormons bok for å gi den til en venninne påskemorgen. Jeg fant et pent brukt eksemplar, la det i vognen min og fortsatte å titte. Jeg fant snart en annen bok som så enda penere ut, så jeg byttet ut den jeg hadde i vognen og gikk mot kassen.
Da jeg kom hjem, la jeg boken i skrivebordet mitt for å gjemme den til påske. Da påsken kom, tok jeg den frem og bestemte meg for å skrive vitnesbyrdet mitt i den.
Tenk dere hvor overrasket jeg ble da jeg åpnet boken og så et bilde av familien min som var tatt 25 år tidligere. Under bildet hadde min far skrevet sitt vitnesbyrd. Han var nylig gått bort, og tårer spratt ut i øynene mine da jeg leste vitnesbyrdet hans og følte hans nærvær.
Jeg mintes at da jeg var ung, hadde president Ezra Taft Benson (1899-1994) utfordret familier til å sette inn bilde av seg selv og sitt vitnesbyrd i eksemplarer av Mormons bok, og deretter sende dem til Kirkens hovedkvarter så de kunne sendes ut til misjoner rundt om i verden.1 Da jeg fant dette eksemplaret av Mormons bok, bodde jeg mange hundre kilometer unna der familien min hadde bodd da vi hadde denne boken tidligere.
Etter at jeg hadde tilføyd mitt vitnesbyrd til min fars, ga jeg boken til min venninne. Deretter takket jeg min himmelske Fader for den velsignelsen som det tidligere Mormons bok-prosjektet hadde gitt både min venninne og meg. Min venninne ble spesielt grepet av min fars vitnesbyrd og det spesielle «sammentreff» som hadde funnet sted. Til slutt fikk hun sitt eget vitnesbyrd om Mormons bok og gikk ned i dåpens vann.
Mitt vitnesbyrd ble styrket da jeg følte at president Benson hadde vært inspirert, og av den velsignelse det var at Mormons bok fant veien tilbake til mine hender etter 25 år.