Et tempelmotivert folk
Ha et bilde av et tempel i deres hjem slik at deres barn kan se det. Lær dem om hensiktene med Herrens hus.
Templet er det store symbol på vårt medlemskap
Hvor stort det er for oss å få anledning til å reise til templet og få våre egne velsignelser! Etter at vi så har vært i templet for å få våre egne velsignelser, hvilket strålende privilegium er det ikke å gjøre arbeidet for dem som har gått foran oss. Denne siden ved tempelarbeidet er et uselvisk arbeid. Likevel blir vi igjen alltid velsignet når vi utfører tempelarbeid for andre. Derfor skulle det ikke være noen overraskelse for oss at Herren virkelig ønsker at hans folk skal være et tempelmotivert folk.
Det er Herren selv som i sine åpenbaringer til oss har gjort templet til det store symbol for Kirkens medlemmer. Tenk på den holdning og rettskaffenhet Herren satte frem for oss i det rådet han ga de hellige i Kirtland gjennom profeten Joseph Smith da de forberedte seg på å bygge et tempel. Dette rådet er fortsatt aktuelt:
«Organiser dere, forbered alt som er nødvendig, og bygg et hus, ja, et bønnens hus, et fastens hus, et troens hus, et lærdommens hus, et herlighetens hus, et ordens hus, et Guds hus» (Lære og pakter 88:119). Gjenspeiles denne holdning og oppførsel virkelig i det enhver av oss ønsker og streber etter å bli?
Alt vi gjør i Kirken, fører frem til det hellige tempel
Alle våre anstrengelser for å forkynne evangeliet, fullkommengjøre de hellige og forløse de døde fører til det hellige tempel. Dette er slik fordi tempelordinansene er absolutt avgjørende. Vi kan ikke vende tilbake til Guds nærhet uten dem.
Ja, Herren ønsker virkelig at hans folk skal være et tempelmotivert folk. Det er mitt inderligste ønske at ethvert medlem av Kirken må bli verdig til å komme til templet. Det er mitt håp at alle voksne medlemmer må bli verdige til – og inneha – en gyldig tempelanbefaling, selv om avstanden til nærmeste tempel ikke tillater umiddelbar eller hyppig bruk av den.
Templet er hellig for Herren, og skulle derfor være hellig for oss
La oss være et folk som benytter templene og elsker dem. La oss skynde oss til templet så ofte som tid og midler og personlige omstendigheter tillater det. La oss ikke bare reise dit for våre avdøde slektninger, men la oss også reise dit for å nyte den personlige velsignelse ved tilbedelse i templet og den hellighet og trygghet som finnes innenfor disse innviede vegger. Templet er et sted for skjønnhet, det er et sted for åpenbaring, det er et sted for fred. Det er Herrens hus. Det er hellig for Herren. Det skulle være hellig for oss.
La oss gi våre barn del i den åndelighet vi opplever i templet. Og la oss fortelle dem med større oppriktighet og tillit om de ting vi kan si om hensiktene med Herrens hus. Ha et bilde av et tempel i deres hjem slik at deres barn kan se det. Lær dem om hensiktene med Herrens hus. Få dem til å planlegge fra de tidligste år å reise dit og holde seg verdige til den velsignelsen.
Det behager Herren når vi verdig reiser til templet
Herren finner behag i at våre unge er verdige til å reise til templet for å utføre stedfortredende dåp for dem som ikke hadde anledning til å bli døpt mens de levde. Det gleder Herren når vi verdig reiser til templet for personlig å inngå pakter med ham og bli beseglet som ektepar og som familier. Og det behager Herren når vi verdig reiser til templet for å utføre de samme frelsende ordinanser for de døde. Mange av disse venter ivrig på at ordinansene skal bli utført for dem.
For at templet virkelig skal være et symbol for oss, må vi ønske at det skal være det. Vi må leve verdig til å gå inn i templet. Vi må holde vår Herres bud og befalinger. Hvis vi kan ha Mesteren som mønster for vårt liv og ha hans lære og eksempel som det uforlignelige mønster, vil vi ikke finne det vanskelig å holde oss verdige til å komme til templet, å være konsekvent og lojal i enhver situasjon i livet, for vi vil være trofaste mot en enkelt, hellig norm for oppførsel og tro. Enten vi er hjemme eller på byens markedsplass, enten vi går på skolen eller forlengst har lagt skoletiden bak oss, enten vi står fullstendig alene eller er sammen med en mengde andre mennesker, så vil vår kurs være klar og våre normer ikke til å ta feil av.
Evnen til å stå fast på sine prinsipper, å leve med integritet og tro ifølge sin overbevisning – er det som betyr noe. En slik hengivenhet overfor et sant prinsipp – i vårt personlige liv, i våre hjem og familier og på alle steder hvor vi møter og øver innflytelse på andre – en slik hengivenhet er det Gud til syvende og sist anmoder oss om å vise. Det krever plikttroskap – helhjertet, dyp og evig skattet plikttroskap mot de prinsipper vi vet er sanne i de bud og befalinger Gud har gitt oss. Hvis vi vil være trofaste mot Herrens prinsipper, vil vi alltid være verdige til å komme inn i templet, og Herren og hans hellige templer vil være de store symboler på at vi er hans disipler.
Kirtland tempel. Innviet 27. mars 1836.
Logan Utah tempel. Innviet 17. mai 1884. Gjeninnviet 13. mars 1979.