2013
Hvor kan jeg få tak i et blad som dette?
April 2013


Hvor kan jeg få tak i et blad som dette?

Sharon Rather, Nevada, USA

På en familietur fra Nevada til Alaska innledet jeg en samtale med en høy, pen og vennlig dame på den andre siden av midtgangen.

Hun spurte hvor jeg skulle, og jeg fortalte at vi var på vei til Juneau i Alaska for å besøke vår sønn og hans familie. Hun fortalte at hun var fra Las Vegas. Deretter ble hun følelsesladet og fortalte at hun skulle til Juneau for å besøke sin svigerfamilie for å ha en minnestund for sin mann, som hun hadde vært gift med i 20 år. Han hadde nylig dødd av kreft.

Jeg kikket over midtgangen og tenkte med meg selv hvor heldig jeg var som kjente frelsesplanen og var tempelarbeider i Las Vegas Nevada tempel. Jeg lurte på hva jeg kunne gjøre for denne kvinnen for å oppmuntre henne.

Plutselig, like klart som om en bjelle hadde ringt, husket jeg et sitat av profeten Joseph Smith som jeg hadde delt ut i Hjelpeforeningen. Da han organiserte Hjelpeforeningen, sa han at søstrene “vil skynde seg å hjelpe de fremmede. De vil helle olje og vin til de nødstedtes sårede hjerter. De vil tørke den foreldreløses tårer og få enken til å glede seg i sitt hjerte” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 447).

Jeg kikket over midtgangen igjen. Jeg så en fremmed i nød, en enke med et såret hjerte. Jeg husket at jeg hadde lest juli 2011-nummeret av Ensign tidligere på dagen. Det inneholdt noen oppløftende artikler som jeg trodde kanskje kunne gi henne litt oppmuntring og trøst.

Jeg fattet mot, åpnet bladet på en artikkel og ba henne om å lese den. Jeg fulgte nøye med og ble overrasket over at hun leste hver eneste linje – ivrig. Da hun var ferdig, leste hun en annen artikkel.

Tydeligvis var det noe hun hadde lest, som hadde gjort inntrykk. Hun klemte bladet tett mot brystet og deretter tørket hun bort en tåre i øyekroken.

“Hvor kan jeg få tak i et blad som dette?” spurte hun meg. Jeg sa at hun kunne beholde det. Så leste hun litt til.

Da vi ankom Juneau, grep hun hånden min, så meg i øynene og sa: “Takk.”

Jeg lærte noe viktig den dagen. Vi er omgitt av fremmede med sårede hjerter som trenger et vennlig ord til oppmuntring, og som trenger å vite det vi som siste-dagers-hellige vet.

Skriv ut