Respons på oppfordringen om flere misjonærer: Hvordan utvikle et misjonærtankesett hjemme og i kirken
Biskop Victor Nogales i Parque Chacabuco menighet, Buenos Aires Argentina Congreso stav, sitter foran en oppslagstavle dekket med bilder av de 37 unge mennene og kvinnene i menigheten hans. Når en av dem reiser på misjon, henger han en lapp ved bildet.
“Ungdommene mine blir veldig entusiastiske når de kommer inn på kontoret mitt og ser bildene og lappene,” sier han. “Det motiverer dem til å forberede seg til sin egen misjon.”
Denne menigheten i Buenos Aires er et eksempel på misjonærarbeidets ånd. I de første seks månedene av 2012 forlot 19 ungdommer – 14 av dem konvertitter – sitt hjem for å reise på heltidsmisjon i åtte forskjellige land. Mer enn 80 prosent av de kvalifiserte ungdommene har forpliktet seg til å reise på misjon.
I de senere år har Kirkens ledere kommet med flere anmodninger om at flere unge mennesker reiser misjon.
På generalkonferansen i april 2005, like etter at Kirken publiserte Forkynn mitt evangelium: En veiledning i misjonærarbeidet, rådet eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum familier og ledere til å utvikle en misjonærånd og forberede flere unge menn og unge kvinner til å virke hederlig ved å hjelpe dem å forstå hvem de er og ved å lære dem læren (se “Én til”, Liahona, mai 2005, 69).
President Thomas S. Monsons bekjentgjørelse under generalkonferansen i oktober 2012 om at aldersgrensene for misjonærer ville bli senket, var nok en påminnelse om at Herren fremskynder sitt verk.
I dag er det mange familier og Kirkens ledere som tar disse budskapene til seg og utvikler en rik tradisjon for misjonærtjeneste i sine områder.
Hjelp ungdom å forstå hvem de er
Som svar på spørsmålet: “Hvordan har du klart å forberede så mange av dine ungdommer til å være villige til å tjene?”, svarte biskop Nogales: “Da jeg ble kalt som biskop, var min førsteprioritet de unge i menigheten, og jeg gjorde det klart for andre ledere i menigheten at vi måtte være en del av deres liv.”
For eksempel hadde alle misjonærene fra Chacabuco kall i menigheten før de reiste. Ofte ble nye konvertitter og mindre aktive medlemmer kalt som lærere, noe som hjalp dem å forberede seg til å forkynne evangeliet.
Biskop Nogales hjalp også ungdommen å forberede seg åndelig til en misjon ved å samarbeide med lokale heltidsmisjonærer.
Når lokale kirkeledere og medlemmer har engasjert seg i de unge i menigheten, har de blitt belønnet med å se misjonærånden vokse noe enormt.
En misjonærrettet familie
Garth og Eloise Andrus fra Draper, Utah vet hva det betyr å ha en misjonærrettet familie. De har 17 barnebarn som har vært på misjon, og de har vært på seks misjoner selv.
Å fremme en ånd av misjonærtjeneste i familien er noe som begynner fra barna er små, sier bror Andrus.
Søster Andrus er enig. “Man lar ikke det å reise på misjon være en uuttalt forventning, man snakker med barn og barnebarn om det som om det ikke er et spørsmål – når man skal på misjon, ikke hvis,” sier hun.
Å lære ungdom hvem de er ved å være et eksempel på misjonærtjeneste, er også viktig. Bror og søster Andrus tok imot sitt første misjonskall i 1980, akkurat da deres yngste sønn reiste på sin misjon.
Et barnebarn skrev til dem etter å ha mottatt en gave de sendte for å hjelpe ham å forberede sin misjon. “Han takket oss [for gaven], men sa at ‘langt viktigere er det å takke dere for det eksemplet dere har satt’,” sier søster Andrus.
Undervis i læren
“Våre unge har rett til å forvente at deres foreldre og ledere og lærere i Kirken vil se til at de kjenner og forstår Jesu Kristi evangelium,” sa eldste Ballard. “Den hellige ånd vil bekrefte sannheten i deres hjerte og tenne Kristi lys i deres sjel. Og så vil dere ha enda en fullstendig forberedt misjonær” (M. Russell Ballard, “Én til,” 71).
Cirka 9600 km fra Buenos Aires har landlige Horseshoe Bend gren nær Boise, Idaho også sett en dramatisk økning i misjonærtjeneste, ved at familier og ledere har forsterket sin innsats for å undervise sine ungdommer i evangeliet.
Fra en liten gren med 75 medlemmer, er ni unge mennesker nå på misjon.
Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum understreket årsakene til og fordelene ved å reise på misjon. “Alle misjonærer… tjener med det ene håp om å gjøre livet bedre for andre mennesker,” sa han. “Beslutningen om å reise på misjon vil forme den åndelige fremtid for misjonæren, hans eller hennes ektefelle og deres etterkommere i kommende generasjoner. Et ønske om å tjene er et naturlig resultat av ens omvendelse, verdighet og forberedelse” (“Spør misjonærene! De kan hjelpe deg!” Liahona, nov. 2012, 18).
Martin Walker, president for Emmett Idaho stav, er enig. “Å reise på misjon setter en ung person på en kurs som vil påvirke generasjoner,” sier han. “Som stav gjør vi alt vi kan for å forberede unge mennesker til misjonærtjeneste.”
En del av denne forberedelsen omfatter å undervise ungdommene i læren. Ungdom i Horseshoe Bend gren har tilgang til en ukentlig klasse i misjonærforberedelse som holdes av en tidligere misjonspresident – opplæring som supplerer misjonæropplæringen som gis på stavens månedlige misjonærforberedelsesmøte for ungdom og dens årlige leir for Det aronske prestedømme.
LaRene Adam – et av bror og søster Andrus’ seks barn – var sammen med sin ektemann Jim på misjon i København Danmark misjon fra 2007 til 2009. Hun vitner om viktigheten av å undervise barn i evangeliet i hjemmet.
“Noe av det viktigste du kan gjøre for å hjelpe barna å utvikle et vitnesbyrd om misjonærarbeid, er å ha familiens hjemmeaften og familiens skriftstudium,” sier hun. “Hvis du gir dem et sterkt grunnlag i form av skriftstudium og kunnskap om evangeliet, er de så mye bedre forberedt og vet så mye mer om evangeliet.”
Biskop Victor Nogales står ved oppslagstavlen som viser alle ungdommene i menigheten hans, inkludert de som for tiden er på misjon.
Foto gjengitt med tillatelse fra Paul L. Garvin