Evangelietsklassikere
Guds tre hager
Fra “Getsemanes rensende kraft,” Lys over Norge, okt. 1985, 8. Tegnsetting og bruk av store bokstaver er modernisert.
Dette var eldste McConkies siste apostoliske vitnesbyrd i jordelivet. Han gikk bort to uker senere.
Bli med meg og finn en god og sikker kunnskap om forsoningen.
T.v.: Edens hage, av Jan Brueghel the Elder © Museo Thyssen-Bornemisza/Scala/Art Resource, NY; Paradis, av Jan Brueghel den eldre © bpk, Berlin/Gemaeldegalerie/Jörg P. Anders/Art Resource, NY; Leaving the Garden of Eden, av Joseph Brickey; t.h.: Detalj fra Adam og Eva ble kastet ut av Edens hage, av Gary L. Kapp; detalj fra Kristus i Getsemane, av Harry Anderson; Oppstandelsen, av Harry Anderson
Jeg føler, og Ånden synes å bekrefte dette, at den viktigste læresetning jeg kan forkynne og det kraftigste vitnesbyrd jeg kan bære, er om vår Herre Jesu Kristi sonoffer.
Hans forsoning er den mest transcendentale begivenhet som noensinne har funnet sted og som vil finne sted fra skapelsens morgen og gjennom evighetens uendelige tidsaldre.
Det er den gode og nådefylte gjerning som bare en gud kunne utføre. Gjennom den trådte alle vilkår og betingelser som finnes i Faderens evige frelsesplan, i kraft …
Når jeg taler om disse fantastiske tingene, skal jeg bruke mine egne ord, selv om dere kanskje tror at det er Skriftenes ord, ord som ble talt av andre profeter og apostler.
Riktignok ble de uttalt av andre først, men de er nå mine, for Guds hellige ånd har båret vitnesbyrd for meg om at de er sanne, og det er nå som om Herren hadde åpenbart dem for meg for første gang. Jeg har derved hørt hans røst og kjenner hans ord …
Jeg ber dere bli med meg og finne en sunn og sikker kunnskap om forsoningen.
Vi må kaste til side menneskenes filosofier og de klokes visdom og lytte til den Ånd som er gitt oss for å føre oss til all sannhet.
Vi må studere Skriftene, godta dem som Herrens sinn, vilje og røst og Guds kraft til frelse.
Når vi leser, grunner og ber, vil vi se for oss og forstå Guds tre hager – Edens hage, Getsemane og den tomme gravs hage, hvor Jesus viste seg for Maria Magdalena.
I Eden vil vi se alt skapt i en paradisisk tilstand – uten død, uten forplantning, uten prøvelser.
Vi vil lære at en slik skapelse, nå ukjent for menneskene, var det eneste som kunne muliggjøre fallet.
Vi vil deretter se Adam og Eva, den første mann og den første kvinne, tre ned fra sin tilstand av udødelighet og paradisisk herlighet for å bli det første dødelige kjød på jorden.
Dødelighet, som innebærer forplantning og død, vil komme inn i verden. Og på grunn av overtredelse vil en prøvetilstand begynne.
I Getsemane vil vi så se Guds Sønn utfri menneskene fra den timelige og åndelige død som kom over oss på grunn av fallet.
Og til slutt, foran en tom grav, vil det gå opp for oss at Kristus, vår Herre, har brutt dødens bånd og for alltid vil stå som seierherre over graven.
Med andre ord er skapelsen forløperen til fallet, ved fallet kom jordisk liv og død, og ved Kristus kom udødelighet og evig liv.
Dersom Adam ikke hadde falt og tilveiebragt døden, kunne det ikke ha vært noen forsoning ved Kristus, som tilveiebringer liv.
Og nå, med hensyn til den fullkomne forsoning som fant sted da Gud ga sitt blod, bærer jeg vitnesbyrd om at forsoningen skjedde i Getsemane og på Golgata, og hva Jesus Kristus angår, vitner jeg om at han er den levende Guds Sønn og at han ble korsfestet for verdens synder. Han er vår Herre, vår Gud og vår Konge. Dette vet jeg av meg selv. Jeg har ikke fått det av noen annen.
Jeg er et av hans vitner, og en dag skal jeg berøre naglegapene i hans hender og føtter, og jeg skal fukte hans føtter med mine tårer.
Men jeg skal ikke vite det noe bedre da enn jeg vet nå at han er Guds allmektige Sønn, at han er vår Frelser og Forløser, og at frelse kommer i og ved hans forsonende blod, og på ingen annen måte.
Gud gi at vi alle må vandre i lyset, slik Gud vår Fader er i lyset, slik at Jesu Kristi, hans Sønns blod, ifølge løftene kan rense oss fra all synd.