Å være en Kristi etterfølger
Å være en Kristi etterfølger er å strebe etter å innrette våre handlinger, vår adferd og vårt liv etter Frelserens.
I mitt personlige studium av Skriftene har jeg blitt imponert over Saulus fra Tarsus’ omvendelse til evangeliet, han som senere ble kjent som Paulus, slik det står beskrevet i Bibelen.
Paulus var en aktiv mann i forfølgelsen av Kirken og de kristne. Men på grunn av himmelens kraft og Jesu Kristi forsoning ble han fullstendig forandret, og han ble en av Guds store tjenere. Hans eksempel i livet var Frelseren Jesus Kristus.
I en av Paulus’ læresetninger til korinterne, innbød han dem til å være hans etterfølgere da han selv var en Kristi etterfølger (se 1 Korinterbrev 11:1). Dette er en oppriktig og gyldig innbydelse fra Paulus’ tid og frem til i dag: Å være en Kristi etterfølger.
Jeg begynte å reflektere over hva det vil si å bli en Kristi etterfølger. Og enda viktigere begynte jeg å spørre: På hvilken måte skulle jeg etterligne ham?
Å være en Kristi etterfølger er å strebe etter å innrette våre handlinger, adferd og liv etter Frelserens. Det er å tilegne seg dyder. Det er å være en sann Jesu Kristi disippel.
Jeg har studert noen aspekter av Frelserens liv, og som en del av mitt budskap i dag har jeg i tankene fire av hans egenskaper, som jeg prøver å etterligne og som jeg deler med dere.
Frelserens første egenskap er ydmykhet. Jesus Kristus var svært ydmyk fra det førjordiske liv. I rådet i himmelen anerkjente og lot han Guds vilje råde i frelsesplanen for menneskeheten. Han sa: “Fader, din vilje skje, og herligheten være din evindelig” (Moses 4:2).
Vi vet at Jesus Kristus underviste ydmykhet og ydmyket seg for å forherlige sin Fader.
La oss leve i ydmykhet fordi det gir fred (se Lære og pakter 19:23). Ydmykhet kommer forut for herlighet, og det bringer Guds velvilje over oss: “Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde” (1 Peter 5:5). Ydmykhet gir milde svar. Det er kilden til en rettferdig karakter.
Eldste Dale G. Renlund underviste:
“Personer som vandrer ydmykt med Gud, husker hva vår himmelske Fader og Jesus Kristus har gjort for dem.”
“Vi handler rettskaffent overfor Gud ved å vandre ydmykt med ham.” (“Gjør rett, elsk barmhjertighet og vandre ydmykt med Gud”, Liahona, nov. 2020, 111, 109).
Frelserens andre egenskap er mot. Når jeg tenker på Jesus Kristus som var 12 år, da han satt i Guds tempel blant de lovkyndige og underviste dem om det guddommelige, merker jeg at han allerede svært tidlig i sitt liv hadde et godt mot, et bestemt mot. Selv om de fleste ville forvente å se den unge gutten bli undervist av de lovkyndige, underviste han dem og “de lyttet til ham og stilte ham spørsmål” (Joseph Smiths oversettelse, Lukas 2:46, [i Lukas 2:46, fotnote c i Kirkens engelske utgave av Bibelen]).
Vi var på heltidsmisjon i Kongo Mbuji-Mayi misjon fra 2016 til 2019. Reisemåten fra en sone til en annen i misjonen var veitransport. Et fenomen hadde oppstått i området, med tyver væpnet med kniver og sverd som stormet frem på veien og forstyrret de reisendes ferdsel.
Fem misjonærer som reiste fra en sone til en annen som en del av forflytningen, ble offer for disse forstyrrelsene. Etter selv å ha vært offer for dette fenomenet noen ganger tidligere, begynte vi å frykte for alles liv og sikkerhet, og begynte til og med å nøle med å ferdes på disse veiene for å besøke misjonærene og holde sonekonferanser. Vi visste ikke hvor lenge det ville vare. Jeg utarbeidet en rapport som jeg sendte til områdepresidentskapet, og jeg uttrykte min frykt for å fortsette å reise når veien var eneste måte å nå misjonærene våre på.
I sitt svar skrev eldste Kevin Hamilton, som var vår president for området Afrika sydøst, til meg: “Mitt råd er å gjøre så godt du kan. Vær klok og vær bønnfull. Sett ikke dere selv eller misjonærene deres bevisst i fare, men gå samtidig fremover i tro. ‘For Gud ga oss ikke feighets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd’ (2 Timoteus 1:7).”
Denne formaningen styrket oss sterkt og gjorde det mulig for oss å fortsette å reise og yte tjeneste med mot frem til slutten av vår misjon, fordi vi hørte rettledning fra vår Fader i himmelen gjennom dette skriftstedet.
I nyere hellig skrift leser vi profeten Joseph Smiths inspirerte ord som gjenspeiler Herrens oppmuntring til oss: “Brødre, skal vi ikke gå fremad i en så stor sak? Gå fremover og ikke tilbake! Friskt mot brødre, og fremad til seier!” (Lære og pakter 128:22).
La oss ha mot til å gjøre det rette, selv når det er upopulært – mot til å forsvare vår tro og handle ved tro. La oss ha mot til å omvende oss daglig, mot til å akseptere Guds vilje og adlyde hans bud. La oss ha mot til å leve rettferdig og gjøre det som forventes av oss i våre forskjellige ansvarsoppgaver og stillinger.
Frelserens tredje egenskap er tilgivelse. Under sitt jordiske virke hindret Frelseren en kvinne som hadde blitt grepet i hor, fra å bli stenet. Han befalte henne: “Gå bort og synd ikke mer!” (Johannes 8:11). Dette beveget henne til omvendelse og til slutt tilgivelse, for som Skriftene forteller, “priste kvinnen Gud fra den stund av og trodde på hans navn” (Joseph Smiths oversettelse i Kirkens engelske utgave av Bibelen, Johannes 8:11, [i Johannes 8:11, fotnote c]).
Under en juleandakt i desember 2018 talte vår kjære president Russell M. Nelson om fire gaver vi har mottatt fra Frelseren. Han sa at én gave Frelseren gir, er evnen til å tilgi.
“Gjennom hans uendelige forsoning kan du tilgi dem som har såret deg og som kanskje aldri tar ansvar for det grusomme de har gjort mot deg.
“Det er vanligvis enkelt å tilgi noen som oppriktig og ydmykt søker din tilgivelse. Men Frelseren vil gi deg evnen til å tilgi alle som har mishandlet deg på noen måte,” (“Fire gaver som Jesus Kristus tilbyr deg” [Det første presidentskaps juleandakt, 2. des. 2018], broadcasts.ChurchofJesusChrist.org).
La oss oppriktig tilgi hverandre for å få Faderens tilgivelse. Tilgivelse frigjør oss og gjør oss verdige til å ta del i nadverden hver søndag. Tilgivelse kreves av oss for virkelig å være Jesu Kristi disipler.
Frelserens fjerde egenskap er offer. Det er en del av Jesu Kristi evangelium. Frelseren ofret det største offer, livet sitt, for oss, slik at vi kunne bli forløst. Han følte smerten ved offer, og ba sin Fader om å holde begeret unna, men han sto det evige offer helt ut. Dette er Jesu Kristi forsoning.
President M. Russell Ballard sa følgende: “Offer er en ytring av ren kjærlighet. Vår kjærlighet til Herren, til evangeliet og til våre medmennesker kan måles etter vår villighet til å ofre for dem” (“Offerets velsignelser”, Lys over Norge, juli 1992, 72).
Vi kan ofre vår tid for å utføre omsorgstjeneste, tjene andre, gjøre godt, utføre slektshistorisk arbeid og foredle vårt kall i Kirken.
Vi kan gi av våre økonomiske midler ved å betale tiende, fasteoffer og andre bidrag for å bygge opp Guds rike på jorden. Vi trenger offer for å holde paktene vi har inngått med Frelseren.
Min bønn er at ved å følge Jesus Kristus og benytte oss av velsignelsene ved hans forsoning, blir vi mer og mer ydmyke, vi blir modigere, vi tilgir stadig mer, og vi ofrer mer for hans rike.
Jeg vitner om at vår himmelske Fader lever og at han kjenner hver enkelt av oss individuelt, at Jesus er Kristus, at president Russell M. Nelson er Guds profet i dag. Jeg vitner om at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er Guds rike på jorden og at Mormons bok er sann. I Jesu Kristi, vår Forløsers navn. Amen.