Verdighet er ikke feilfrihet
Når du føler at du har mislykkes for mange ganger til å fortsette å prøve, så husk at Kristi forsoning og den nåde den gjør mulig, er realiteter.
Jeg sendte en gang en melding til min datter og svigersønn ved hjelp av stemme-til-tekstmelding-funksjonen på telefonen min. Jeg sa: “Hei, dere to. Skikkelig glad i dere.” De fikk: “Hater dere to. Burde være glad i dere.” Er det ikke utrolig hvor lett et positivt og velment budskap kan bli misforstått? Det er dette som noen ganger skjer med Guds budskap om omvendelse og verdighet.
Noen mottar feilaktig budskapet om at omvendelse og forandring er unødvendig. Guds budskap er at de er avgjørende.1 Men elsker ikke Gud oss til tross for våre feil og mangler? Selvsagt! Han elsker oss fullkomment. Jeg elsker mine barnebarn, ufullkommenhetene også, men det betyr ikke at jeg ikke vil at de skal forbedre seg og bli alt de kan bli. Gud elsker oss slik vi er, men han elsker oss også for høyt til å la oss forbli slik.2 Å vokse opp for Herren er det jordelivet handler om.3 Forandring er det Kristi forsoning dreier seg om. Ikke bare kan Kristus oppstå, rense, trøste og helbrede oss, men gjennom det hele kan han forvandle oss til å bli mer lik ham.4
Noen mottar feilaktig budskapet om at omvendelse er et engangsforetagende. Guds budskap er at, som president Russell M. Nelson har undervist: “Omvendelse … er en prosess.”5 Omvendelse kan ta tid og gjentatt innsats,6 så å forsake synd7 og ikke ha “lyst til å gjøre ondt mer, men til stadig å gjøre godt”8 er livslange foretagender.9
Livet er som en biltur fra kyst til kyst. Vi kan ikke nå målet vårt med én tank med bensin. Vi må fylle tanken om og om igjen. Å ta nadverden er som å svinge inn på bensinstasjonen. Når vi omvender oss og fornyer våre pakter, avgir vi løfte om å være villige til å holde budene, og Gud og Kristus velsigner oss med Den hellige ånd.10 Kort sagt lover vi å streve fremover på vår reise, og Gud og Kristus lover å fylle opp tanken igjen.
Noen mottar feilaktig budskapet om at de ikke er verdige til å delta fullt ut i evangeliet fordi de ikke er helt fri for dårlige vaner. Guds budskap er at verdighet ikke er feilfrihet.11 Verdighet er å være ærlig og prøve. Vi må være ærlige med Gud, prestedømsledere og andre som er glad i oss,12, og vi må arbeide med flid for å holde Guds bud og aldri gi opp bare fordi vi glipper.13 Eldste Bruce C. Hafen sa at å utvikle en Kristus-lignende karakter “krever tålmodighet og utholdenhet mer enn det krever feilfrihet”.14 Herren har sagt at Åndens gaver er “gitt til gavn for dem som elsker meg og holder alle mine bud, samt til den som søker å gjøre det”.15
Én ung mann jeg vil kalle Damon, skrev: “I oppveksten strevde jeg med pornografi. Jeg skammet meg alltid så mye at jeg ikke klarte å få til ting riktig.” Hver gang det glapp for Damon, ble angeren så intens at han mente han var uverdig til noen form for nåde, tilgivelse eller flere sjanser fra Gud. Han sa: “Jeg kom til den slutning at jeg bare fortjente å føle meg forferdelig hele tiden. Jeg regnet med at Gud sannsynligvis hatet meg fordi jeg ikke var villig til å arbeide hardere og få kontroll på dette en gang for alle. Jeg ville klare det en uke og noen ganger til og med en måned, men så fikk jeg tilbakefall og tenkte: ‘Jeg kommer aldri til å være god nok, så hvorfor skal jeg i det hele tatt forsøke?’”
En gang da Damon var så langt nede, sa han til sin prestedømsleder: “Kanskje jeg bare burde slutte å komme til kirken. Jeg er lei av å være en hykler.”
Lederen hans svarte: “Du er ingen hykler fordi du har en dårlig vane du prøver å bryte. Du er en hykler hvis du skjuler den, lyver om den eller prøver å overbevise deg selv om at det er Kirkens problem som opprettholder slike høye normer. Å være ærlig om dine handlinger og gjøre det nødvendige for å gå videre, er ikke å være en hykler. Det er å være en disippel.”16 Denne lederen siterte eldste Richard G. Scott, som underviste: “Herren ser annerledes på svakheter enn på opprør … Herren [omtaler] alltid svakheter med barmhjertighet.”17
Dette perspektivet ga Damon håp. Det gikk opp for ham at Gud ikke var der oppe og sa: “Damon rotet det til igjen.” I stedet sa han antageligvis: “Se hvor langt Damon har kommet.” Denne unge mannen sluttet til slutt å se ned i skam eller se til siden etter unnskyldninger og bortforklaringer. Han så oppover for å få guddommelig hjelp, og han fant det.18
Damon sa: “Jeg hadde tidligere bare vendt meg til Gud for å be om tilgivelse, men nå ba jeg også om nåde – hans ‘styrkende kraft’ [se Veiledning til Skriftene, “Nåde”]. Det hadde jeg aldri gjort før. I disse dager bruker jeg mye mindre tid på å hate meg selv for det jeg har gjort, og mye mer tid til å elske Jesus for det han har gjort.”
Med tanke på hvor lenge Damon hadde strevet, var det unyttig og urealistisk for foreldre og ledere som hjalp ham å være for rask med å si “aldri mer”, eller vilkårlig sette ett eller annet avholdenhetsnivå for å bli ansett som “verdig”. I stedet begynte de med små, oppnåelige mål. De kvittet seg med alt-eller-ingenting-forventningene og fokuserte på trinnvis vekst, noe som gjorde det mulig for Damon å bygge på en rekke suksesser istedenfor nederlag.19 I likhet med Limhis slavebundne folk lærte han at det kunne “gradvis gå [ham] vel”.20
Eldste D. Todd Christofferson ga rådet: “For å takle noe [veldig] stort må vi jobbe med det i små, daglige biter … Å innlemme nye og sunne vaner i vår karakter eller overvinne dårlige vaner eller avhengighet, innebærer ofte[st] en anstrengelse i dag etterfulgt av en ny i morgen og så enda en, kanskje i mange dager, måneder eller år … Vi kan imidlertid klare det for vi kan be Gud … om den hjelp vi trenger hver dag.”21
Brødre og søstre, covid-19-pandemien har ikke vært lett for noen, men isolasjonen forbundet med karantenerestriksjoner har gjort livet spesielt vanskelig for dem som strever med dårlige vaner. Husk at forandring er mulig, omvendelse er en prosess, og verdighet er ikke feilfrihet. Ikke minst må du huske at Gud og Kristus er villige til å hjelpe oss her og nå.22
Noen mottar feilaktig budskapet om at Gud venter med å hjelpe til etter at vi har omvendt oss. Guds budskap er at han vil hjelpe oss mens vi omvender oss. Hans nåde er tilgjengelig for oss “uansett hvor vi er på lydighetens vei”.23 Eldste Dieter F. Uchtdorf har sagt: “Gud trenger ikke feilfrie mennesker. Han søker dem som vil gi sitt ‘hjerte og et villig sinn’ [Lære og pakter 64:34], og han vil gjøre dem ‘fullkomne i Kristus’ [Moroni 10:32–33]”.24
Så mange har blitt såret av brutte og anspente relasjoner at det er vanskelig for dem å tro på Guds medfølelse og langmodighet. De strever med å se Gud slik han er – en kjærlig Fader som kommer oss i møte med det vi har behov for25 og som vet hvordan han kan “gi gode gaver til dem som ber ham”.26 Hans nåde er ikke bare en premie for de verdige. Den er den “guddommelige hjelp” han gir som hjelper oss å bli verdige. Den er ikke bare en belønning for de rettferdige. Den er den “tildeling av styrke” han gir som hjelper oss å bli rettferdige.27 Vi går ikke bare fremover mot Gud og Kristus. Vi går sammen med dem.28
Over hele Kirken fremsier de unge temaet for Unge kvinner og for Det aronske prestedømmes quorumer. Fra New Zealand til Spania til Etiopia til Japan sier unge kvinner: “Jeg [verdsetter] omvendelsens gave.” Fra Chile til Guatemala til Moroni i Utah sier unge menn: “Mens jeg arbeider med flid for å yte tjeneste, utøve tro, omvende meg og forbedre meg hver dag, vil jeg kvalifisere meg til å motta tempelets velsignelser og evangeliets varige glede.”
Jeg lover at disse velsignelsene og den gleden er reelle og innen rekkevidde for dem som holder alle budene og “den som søker å gjøre det”.29 Når du føler at du har mislykkes for mange ganger til å fortsette å prøve, må du huske at Kristi forsoning og den nåde den gjør mulig, er realiteter.30 “[Hans] barmhjertighets arm er utrakt mot dere.”31 Du er elsket – i dag, om 20 år og for evig. I Jesu Kristi navn. Amen.