Se Guds hånd i våre daglige velsignelser
Fra en temakveld for Kirkens skoleverk 9. januar 2011. Du finner hele teksten på engelsk på speeches.byu.edu.
Å be om og motta daglig brød ved Guds hånd spiller en viktig rolle i å lære å stole på ham og takle livets utfordringer.
Lukas skriver at en av Herrens disipler ba ham: “Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler” (Lukas 11:1). Jesus ga oss så et mønster for bønn som har blitt kjent som Herrens bønn (se Lukas 11:2–4; se også Matteus 6:9–13).
I Herrens bønn finner vi anmodningen “Gi oss i dag vårt daglige brød” (Matteus 6:11; se også Lukas 11:3). Vi har alle daglige behov som vi henvender oss til vår himmelske Fader med. For noen er det bokstavelig talt brød – eller med andre ord den maten som trengs for å opprettholde livet den dagen. Det kan også være åndelig og fysisk styrke til å takle en ny dag med kronisk sykdom eller en smertelig langsom rehabilitering. I andre tilfeller kan det være et mindre håndgripelig behov, kanskje noe som gjelder ens forpliktelser eller aktiviteter den dagen – for eksempel å holde en leksjon eller å ta en prøve.
Jesus lærer oss, sine disipler, at vi daglig skulle henvende oss til Gud for det brød – den hjelp og støtte – vi trenger akkurat den dagen. Herrens oppfordring om å søke vårt daglige brød ved vår himmelske Faders hånd, forteller om en kjærlig Gud som er oppmerksom på sine barns små, daglige behov, og som ønsker å hjelpe dem, en etter en. Han sier at vi kan be i tro til Ham som “gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal [vi] få den” (Jakobs brev 1:5). Dette er naturligvis enormt betryggende, men det ligger noe annet i dette som er langt viktigere enn bare å få hjelp til å klare seg fra dag til dag. Når vi daglig søker og mottar guddommelig brød, vokser vår tro på og tillit til Gud og hans Sønn.
Vi må henvende oss til Gud hver dag
Etter sin store utvandring fra Egypt, tilbragte Israels stammer 40 år i villmarken før de kom inn i det lovede land. Denne massive hærskaren på godt over en million mennesker trengte føde. Et slikt antall på ett sted kunne helt klart ikke livnære seg lenge ved å jakte på vilt, og deres halvnomadiske livsstil den gangen var ikke forenlig med å dyrke avlinger eller ale opp buskap av en slik kvantitet som trengtes. Jehova løste utfordringen ved på mirakuløst vis å gi dem daglig brød fra himmelen – manna. Gjennom Moses befalte Herren folket å sanke tilstrekkelig manna for én dag om gangen, unntatt dagen før sabbaten, da de skulle sanke tilstrekkelig for to dager.
Til tross for Moses’ uttrykkelige instruksjoner forsøkte noen å sanke mer enn det som trengtes for én dag og lagre det som var til overs:
“Moses sa til dem: Ingen skal la noe av det bli igjen til neste morgen.
Men de adlød ikke Moses, noen lot noe være igjen til om morgenen. Da kom det makk i det, og det luktet vondt” (2 Mosebok 16:19–20).
Da de på den sjette dagen sanket dobbelt så mye manna som vanlig, ble den ikke dårlig slik Herren lovet (se 2 Mosebok 16:24–26). Atter en gang var det imidlertid noen som ikke kunne tro uten å se, og de gikk ut og lette etter manna på sabbaten, men “de fant intet” (se 2 Mosebok 16:27–29).
Ved å sørge for deres daglige underhold én dag om gangen, prøvde Jehova å lære en nasjon om tro, en nasjon som i løpet av 400 år hadde mistet mye av sine fedres tro. Han lærte dem å stole på ham. Med andre ord måtte Israels barn vandre med ham hver dag og stole på at han ville gi dem en tilstrekkelig mengde mat til neste dag på neste dag, og så videre. På denne måten kunne han aldri være altfor langt fra deres sinn og hjerte.
Så snart Israels stammer var i stand til å forsørge seg selv, ble det krevd av dem at de gjorde det. Likeledes, når vi ber Gud om vårt daglige brød – om hjelp til noe som vi ikke i øyeblikket kan sørge for selv – må vi likevel være aktive og gjøre og skaffe til veie det som vi er i stand til.
Tillit til Herren
En tid før jeg ble kalt som generalautoritet, sto jeg overfor en personlig økonomisk utfordring som vedvarte i flere år. Alvorlighetsgraden og presset varierte, men den ble aldri helt borte. Til tider truet denne utfordringen min families velferd, og jeg trodde kanskje vi sto overfor økonomisk ruin. Jeg ba om at en eller annen mirakuløs inngripen måtte utfri oss. Selv om jeg holdt denne bønnen mange ganger med stor oppriktighet og sterkt ønske, ble svaret til slutt nei. Jeg lærte endelig å be slik Frelseren gjorde: “Men la ikke min vilje skje, bare din” (Lukas 22:42). Jeg søkte Herrens hjelp med hvert eneste lille skritt i retning av en endelig løsning.
Det hendte noen ganger at jeg hadde brukt alle mine ressurser og ikke hadde hverken noe sted eller noen person å henvende meg til for å få hjelp til å takle den kritiske situasjonen jeg var oppe i. Uten andre ressurser, falt jeg mer enn én gang ned for min himmelske Fader og tryglet om hans hjelp mens tårene rant. Og han hjalp. Noen ganger var det ikke annet enn en følelse av fred, en visshet om at ting ville ordne seg. Jeg kunne kanskje ikke se for meg hvordan det skulle skje, men han ga meg visshet om at han, direkte eller indirekte, ville åpne en utvei. Omstendigheter kan forandre seg, man kan få en ny og nyttig idé, eller en uventet inntekt eller annen ressurs kan dukke opp akkurat når man trenger det. På en eller annen måte ville det løse seg.
Selv om jeg led den gangen, er jeg nå takknemlig for at jeg ikke fikk en rask løsning på problemet. Det faktum at jeg var nødt til å be Gud om hjelp nesten daglig i flere år, lærte meg virkelig å be og få svar, og det lærte meg tro på Gud i praksis. Jeg ble kjent med min Frelser og min himmelske Fader på en måte og i en grad som kanskje ellers ikke ville vært mulig, eller som ville ha tatt mye lenger tid. Jeg lærte at daglig brød er dyrebart. Jeg lærte at manna i dag kan være like reelt som den fysiske mannaen som Bibelen forteller om. Jeg lærte å stole fullt og fast på Herren. Jeg lærte å vandre med ham dag for dag.
Vi må arbeide oss gjennom problemer
Å be Gud om vårt daglige brød, istedenfor vårt ukentlige, månedlige eller årlige brød, hjelper oss også å fokusere på de mindre, mer overkommelige delene av et problem. For å takle noe stort må vi jobbe med det i små, daglige biter. Noen ganger takler vi bare én dag – eller til og med bare en del av en dag – om gangen.
På 1950-tallet overlevde min mor en radikal kreftoperasjon, etterfulgt av en mengde smertefulle strålebehandlinger. Hun forteller at hennes mor lærte henne noe i denne perioden som har hjulpet henne siden den gang:
“Jeg var veldig syk og svak, og en dag sa jeg til henne: ‘Å, mor, jeg holder ikke ut enda 16 slike behandlinger.’
Hun sa: ‘Kan du gå i dag?’
‘Ja.’
‘I så fall, vennen min, er det alt du behøver å tenke på i dag.’
Det har hjulpet meg mange ganger når jeg husker å ta én dag eller én ting om gangen.”
Ånden kan fortelle oss når vi bør se fremover og når vi bare bør tenke på denne ene dagen eller dette ene øyeblikket.
Vi kan realisere vårt potensial
Å be om og motta daglig brød ved Guds hånd spiller en viktig rolle i å lære å stole på ham og takle livets utfordringer. Vi trenger også en daglig porsjon guddommelig brød for å bli den vi må bli. Å omvende seg, bli bedre og til slutt nå “aldersmålet for Kristi fylde” (Efeserne 4:13), er en trinnvis prosess. Å innlemme nye og sunne vanner i vår karakter eller overvinne dårlige vaner eller avhengighet, innebærer ofte en anstrengelse i dag etterfulgt av en ny i morgen og så enda en, kanskje i mange dager, måneder eller år, før vi endelig seirer. Vi kan imidlertid klare det fordi vi kan anmode Gud om vårt daglige brød, om den hjelp vi trenger hver dag.
President N. Eldon Tanner (1898–1982), førsterådgiver i Det første presidentskap, sa: “Når vi tenker over hvor verdifullt det er å gå inn for å bli bedre, la oss bestemme oss for å disiplinere oss til nøye å velge hvilke beslutninger vi skal ta, overveie hvorfor vi vil ta dem og til sist forplikte oss til å holde fast ved dem og ikke la noe hindre oss. Når en ny dag begynner, så la oss minne oss selv på at vi kan gjennomføre en beslutning bare denne ene dagen.”1
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum sa nylig at regelmessig gjennomføring av daglig praksis som familiebønn, skriftstudium og familiens hjemmeaften, er avgjørende for å bygge opp vellykkede familier. “Vår konsekvente handling i tilsynelatende små ting,” sa han, kan “gi store åndelige resultater”.2
President Ezra Taft Benson (1899–1994) ga følgende råd da han talte om omvendelse: “I vår streben etter å bli mer [Kristus-lik], må vi være forsiktige så vi ikke blir motløse og mister håpet. Å bli Kristus lik er noe vi må arbeide med hele livet, og svært ofte innebærer det en vekst og forandring som skjer langsomt, nesten umerkelig.”3
Søk Herrens hjelp i tjeneste
Husk at vi ikke bare skulle vende blikket innover når vi søker vår daglige rasjon guddommelig brød. Dersom vi skal bli mer lik Mesteren, han som “ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene” (Markus 10:45), må vi søke hans hjelp til å kunne være til tjeneste for andre dag for dag.
President Thomas S. Monson etterlever dette prinsippet bedre enn noen jeg kjenner. Han har alltid en bønn i hjertet om at Gud må åpenbare behov og hjelpemidler for ham slik at han kan hjelpe andre rundt seg på en gitt dag eller i et gitt øyeblikk. Et eksempel fra hans tid som biskop, viser at iblant kan selv en liten innsats, med Åndens hjelp, gi bemerkelsesverdige resultater.
“Én av dem [president Monson] hjalp, var Harold Gallacher. Hans hustru og barn var aktive i Kirken, men ikke Harold. Hans datter Sharon hadde spurt biskop Monson om han ville ‘gjøre noe’ for å bringe hennes far tilbake til aktivitet. Som biskop følte han seg en dag tilskyndet til å kontakte Harold. Det var en varm sommerdag da han banket på Harolds nettingdør. Biskopen kunne se at Harold satt i stolen sin, røkte en sigarett og leste avisen. ‘Hvem er det?’ spurte Harold mutt, uten å se opp.
‘Din biskop,’ svarte Tom. ‘Jeg har kommet for å bli kjent med deg og oppfordre deg til å komme på møtene sammen med familien din.’
‘Nei, jeg er for opptatt,’ lød det foraktelige svaret. Han så aldri opp. Tom takket ham for at han hadde lyttet, og gikk sin vei. Familien flyttet uten at Harold noensinne kom på møtene.
Mange år senere … ringte bror Gallacher eldste Thomas S. Monsons kontor og ba om å få et møte med ham.
… Da de to mennene senere møttes, omfavnet de hverandre. Harold sa: ‘Jeg har kommet for å be om unnskyldning for at jeg ikke reiste meg fra stolen og slapp deg inn den sommerdagen for lenge siden.’ Eldste Monson spurte ham om han var aktiv i Kirken. Med et skjevt smil svarte Harold: ‘Jeg er nå annenrådgiver i biskopsrådet. Din invitasjon til å komme til kirken og mitt negative svar plaget meg slik at jeg bestemte meg for å gjøre noe med det.’”4
Daglige valg
Å tenke på vårt daglige brød gjør oss oppmerksomme på detaljene i vårt liv, på betydningen av de små ting som fyller våre dager. Erfaring viser at i et ekteskap, for eksempel, kan en jevn strøm av enkle velgjerninger, hjelp og oppmerksomhet gjøre adskillig mer for å holde kjærligheten varm og gi næring til et forhold enn en stor eller kostbar gest en gang iblant.
Ved våre daglige valg kan vi likeledes forhindre at visse snikende innflytelser får komme inn i vårt liv og bli en del av den vi er. I en uformell samtale eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) og jeg hadde for noen år siden, kom vi frem til at man i høy grad kan unngå pornografi og pornografiske bilder bare ved å gjøre gode valg. For det meste er det ganske enkelt et spørsmål om selvdisiplin å ikke gå dit hvor det er sannsynlig å finne pornografi – fysisk eller elektronisk. Vi erkjente imidlertid at fordi den er så tragisk vidt utbredt, kan pornografi ganske overraskende treffe en person som er opptatt med sitt. “Ja,” sa eldste Maxwell, “men han kan øyeblikkelig avvise den. Han behøver ikke invitere den inn og tilby den en stol å sitte ned i.”
Det samme gjelder andre nedbrytende innflytelser og vaner. Vår daglige oppmerksomhet for å unngå selv den minste begynnelse til slike ting, kan beskytte oss mot en dag å våkne opp til erkjennelsen av at en eller annen ondskap eller svakhet har slått rot i vår sjel på grunn av uoppmerksomhet.
I virkeligheten er det ikke mye som foregår i løpet av en dag som er helt ubetydelig. Selv det trivielle og ensformige kan være små, men betydelige byggeklosser som med tiden etablerer den disiplin og karakter og orden som trengs for å gjennomføre våre planer og oppnå våre drømmer. Følgelig, når du ber om daglig brød, skulle du nøye vurdere dine behov – både det du kanskje mangler og det du må beskytte deg mot. Når du legger deg om kvelden, skulle du tenke på hva som gikk bra og hva som gikk dårlig den dagen, og hva som kan gjøre neste dag litt bedre. Takk også din himmelske Fader for den manna han har lagt på din vei, som har holdt deg gående gjennom dagen. Dine refleksjoner vil øke din tro på ham ved at du ser at han har hjulpet deg å utholde visse ting og forandre andre. Du vil kunne glede deg over enda en dag og enda et steg nærmere evig liv.
Husk livets brød
Husk fremfor noe at vi har Ham som manna var et forbilde og symbol på, Forløseren.
“Jeg er livets brød.
Deres fedre åt manna i ørkenen og døde.
Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø.
Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv” (Johannes 6:48–51).
Jeg bærer vitnesbyrd om at livets brød, Jesus Kristus, virkelig lever, og om hans forsonings uendelige kraft og rekkevidde. I siste instans er det hans forsoning og hans nåde som er vårt daglige brød. Vi skulle søke ham daglig, gjøre hans vilje hver dag og bli ett med ham slik han er ett med Faderen (se Johannes 17:20–23). Måtte vår himmelske Fader gi oss vårt daglige brød hvis vi gjør dette.
Illustrasjoner: Diane Hayden