Han er der
“Vi [utøste] våre sjeler i bønn til Gud og ba ham styrke oss” (Alma 58:10).
Da en av våre sønner var 11 år gammel, våknet han med voldsom hodepine. Til å begynne med trodde jeg bare at han ikke ville på skolen, men jeg fant snart ut at han hadde høy feber. Jeg tok ham med til legen, og snart var vi på vei til sykehuset. Der fikk han diagnosen hjernehinnebetennelse, en alvorlig sykdom.
Etter hvert som tilstanden ble forverret, begynte han å få anfall. Legen ba meg gå ut av rommet. Da jeg gikk ut på gangen, var jeg redd og begynte å gråte. En kvinne jeg ikke kjente, la armene rundt meg. Jeg ba høyt om at vår himmelske Fader måtte hjelpe min sønn og at alt måtte ordne seg. Jeg husker jeg følte stor ro.
Min sønn måtte gjennom en operasjon og flere uker med rehabilitering. I dag er han frisk, gift og far til to nydelige døtre. Denne erfaringen var et sterkt eksempel for meg på bønnens kraft.
En av Primær-sangene heter “Et barns bønn”. Den stiller spørsmålet: “Himmelske Fader, si meg er du der? Hører du bønner, kan du svare barn som ber?” (Barnas sangbok 6).
Og svaret er klart: Ja, det gjør han.
Hvis du noensinne lurer på om vår himmelske Fader lever, er det på tide å knele ned og spørre: “Himmelske Fader, er du virkelig der? Var jeg virkelig sammen med deg før jeg kom til jorden? Kan jeg vende tilbake til deg igjen?”
Han vil besvare din bønn. Han vil la deg få vite at han er der. Du er aldri alene. Vi trenger ham hver stund, og han er der for oss.
Illustrasjon: Keith Larson