Mot til å stå alene

President Thomas S. Monson, “Våg å stå alene”, Liahona, nov. 2011, 61–62.

“Jeg tror min første opplevelse med mot i min overbevisning fant sted da jeg tjenestegjorde i Sjøforsvaret nær slutten av 2. verdenskrig …

Jeg vil alltid huske da søndagen kom etter den første uken [på rekruttskolen]. Vi fikk kjærkomne nyheter av den ledende kvartermesteren. Vi sto i givakt på ekserserplassen i en frisk California-bris og hørte ordren: ‘I dag skal alle gå i kirken – det vil si alle unntatt meg. Jeg skal slappe av!’ Så ropte han: ‘Alle dere katolikker møtes i Camp Decatur – og ikke kom tilbake før klokken tre. Fremad marsj!’ En ganske stor gruppe forsvant. Så bjeffet han sin neste ordre: ‘De av dere som er jøder, møtes i Camp Henry – og ikke kom tilbake før klokken tre. Fremad marsj!’ En litt mindre gruppe marsjerte av sted. Så sa han: ‘Resten av dere protestanter møtes i kinosalene i Camp Farragut – og ikke kom tilbake før klokken tre. Fremad marsj!’

Øyeblikkelig tenkte jeg: ‘Monson, du er ikke katolikk, du er ikke jøde og du er ikke protestant. Du er siste-dagers hellig, så du blir stående her!’ Jeg kan love dere at jeg følte meg helt alene. Modig og bestemt, ja – men alene.

Og så fikk jeg høre de skjønneste ordene jeg noensinne hørte den kvartermesteren uttale. Han kikket i min retning og spurte: ‘Og hva er det dere kaller dere?’ Før dette hadde jeg ikke ant at det var noen ved siden av meg eller bak meg på ekserserplassen. Nesten unisont svarte vi alle: ‘Siste-dagers-hellige!’ Det er vanskelig å beskrive gleden jeg følte da jeg snudde meg og fikk se en håndfull andre matroser.

Kvartermesteren klødde seg i hodet og så rådvill ut, men så sa han til slutt: ‘Gå og finn dere et sted å møtes. Og kom ikke tilbake før klokken tre. Fremad marsj!’ …

Selv om utfallet ble et annet enn jeg hadde forventet, hadde jeg vært villig til å stå alene om det var nødvendig.

Siden den dagen har det noen ganger hendt at ingen har stått bak meg, og jeg virkelig har stått alene. Jeg er så takknemlig for at jeg tok avgjørelsen for lenge siden om å stå sterk og trofast, alltid beredt til å forsvare min religion.”

Spørsmål til ettertanke:

Hvilken virkning har det på andre at vi står sterkt?
Kan du huske en gang da ditt mot og din overbevisning ble satt på prøve? Hvordan reagerte du?
Hva kan vi gjøre for å forberede oss til å stå sterkt?

Vurder å skrive dine tanker i en dagbok eller snakke med andre om dem.