Tjeneste i Kirken
Lederskap på Herrens måte
Hvis vi tjener og leder på den måten Herren har foreskrevet, uavhengig av vårt kall, vil vi både gi og motta velsignelser.
Da bror Jones og hans sønn ble familien Williams’ hjemmelærere, begynte de å besøke dem hver måned. På grunn av disse besøkene oppdaget Kim, en datter i familien, at de brydde seg om henne. Hun hadde mange spørsmål om evangeliet og satte pris på samtalene med dem.
En sommer da Kim var usikker på om hun hadde et vitnesbyrd, ble bror Jones og en annen bærer av Det melkisedekske prestedømme bedt om å delta på Unge kvinners leir. Kim fortalte senere hvor mye det hadde betydd for henne å ha sin hjemmelærer der. Hun fortalte sin familie at hun hadde fått et vitnesbyrd om Frelserens kjærlighet til henne da bror Jones og en annen prestedømsbærer, etter anmodning fra henne, ga henne en prestedømsvelsignelse på leiren.
Hennes hjemmelærere var virkelig venner for familien Williams. Deres innflytelse betydde noe for Kim og hennes foreldre – og for Herren.
Lederskap og kall
I dagens samfunn er det vanlig å måle vår personlige vekst ved stadig mer ansvarsfulle stillinger på arbeidsplassen eller ved lønnsøkninger som sender signal om stadig større personlige prestasjoner. Vi ser ofte på synlige ansvarsfulle stillinger som et tegn på at vedkommende er en viktig bidragsyter. Da er det ikke til å undre seg over at mange har vanskelig for å vite hvordan de best kan måle sin åndelige vekst.
Jeg har hørt mange siste-dagers-hellige stille spørsmål ved sin egen anseelse fordi de ikke har blitt kalt til lederstillinger i Kirken. Men er det riktig å måle vår fremgang ved lederkall?
Lederskap forutsetter faktisk ikke noe kall. Noen av dem som øver den oppbyggende og oppmuntrende innflytelse som utgjør sant lederskap, gjør det uten kall eller stilling. Lære og pakter 121 gir oss viktige lærdommer om lederskap:
“Av sørgelig erfaring har vi lært at det er nesten alle menneskers natur og tilbøyelighet så snart de erholder litt myndighet, hva de formoder, vil de straks begynne å utøve urettferdig herredømme.
Derfor, mange er kalt, men få er utvalgt.
Ingen makt eller innflytelse kan eller bør utøves i kraft av prestedømmet – uten ved overtalelse, ved langmodighet, ved mildhet og saktmodighet og ved oppriktig kjærlighet,
ved vennlighet og ren kunnskap som storlig skal utvide sjelen, uten hykleri og uten svik” (vers 39–42).
Det er vanlig å forveksle lederskap med å fortelle folk hva de skal gjøre. Det kan føre til urettferdig herredømme. Det er ikke riktig å si: “Du må gjøre som jeg sier, fordi jeg (som har prestedømmet eller er kalt ved prestedømmet) sier det.” En viktig lærdom fra kapittel 121 er at en sann leder ikke gir instruksjoner og forventer at de blir overholdt bare på grunn av sin stilling. Prestedømsledelse handler snarere om oppfordring. En vennlig oppfordring, basert på ren kunnskap og oppriktig kjærlighet, vil alltid være mer motiverende enn “Fordi jeg sier det”.
Det er riktig at ledere som har en tendens til å gi ordrer, kan få utrettet mye. De leder imidlertid ikke på den måten Herren har åpenbart. De utvikler ikke de selvstendige evner og den selvtillit som skulle råde blant dem de leder.
Sant lederskap
Legg merke til at et kall eller en lederstilling ikke er nevnt i vers 41 eller 42 som en av de riktige måtene å utøve makt eller innflytelse på. Isteden utøver en sann leder sin makt og innflytelse ved overtalelse, langmodighet, mildhet, saktmodighet, oppriktig kjærlighet, vennlighet og ren kunnskap. Disse kjennetegnene på sant lederskap er noe alle kan utøve, uavhengig av kall eller stilling.
Lederkall minner mye om støttehjul på en sykkel. Støttehjulene gjør det mulig for et barn å lære å balansere og føle seg trygg på sykkelen. Et lederkall gjør mennesker i stand til å lære å elske, være tålmodig og overtale ved ren kunnskap og vennlighet. De kan også lære at ethvert forsøk på å fremtvinge adferd fører til at Ånden trekker seg bort, og resultatet blir mindre effektivitet.
Når vi blir avløst, vil vi finne ut om vi har vokst og lært mens vi har hatt kallet. Har vi lært å elske og tjene andre uten kallet som drivkraft? Har vi lært å virke med myndighet som en positiv innflytelse ganske enkelt på grunn av den personen vi har blitt?
Herren vil kalle oss gjentatte ganger gjennom hele livet. Han kjenner vårt hjerte. Han vil kalle på oss når han trenger akkurat våre ferdigheter, vår kunnskap eller vår følsomhet for Ånden. Han vil kalle på oss i henhold til vår villighet til å høre hans røst og elske slik han elsker.
Når vi lærer å være en innflytelse til det gode på Herrens måte, vil vi være den som løfter andre ganske enkelt på grunn av den vi er. Kall vil ikke være hovedgrunnen til vår gode innflytelse. Men når vi blir spurt, gjør vi vårt beste på vår tildelte plass i Kirken.
Enten vi virker i Søndagsskolen eller i ungdomsprogrammer, som hjemmelærer eller besøkende lærerinne, eller til og med som biskop eller president i Hjelpeforeningen, vil vår tjeneste for andre være et uttrykk for vår kjærlighet til Frelseren. Hvis vi tjener og leder på den måten Han har foreskrevet, uavhengig av vårt kall, vil vi både gi og motta velsignelser.
Fotoillustrasjon må ikke kopieres