Pappas sko
Priscilla Costa Xavier, São Paulo, Brasil
For mange år siden, da mine foreldre hjalp Hjelpeforeningen å samle inn klær, sko og andre ting som skulle gis til de trengende, oppdaget min far et velholdt skopar midt i en haug av andre ting. Han følte en sterk tilskyndelse til å beholde skoene.
Mor lo og sa: “Disse skoene er tre størrelser for små for deg. De passer ikke engang!”
Far insisterte imidlertid på det sterkeste. Etter mye spøk fra søstrene, lot de ham til slutt beholde skoene.
Så snart han kom hjem, rengjorde han dem, fylte dem med avispapir og satte dem i en eske på kommoden sin. Vi ble instruert om å ikke røre esken. I fem år ble den liggende på samme sted.
En dag flyttet en ny familie inn i nabohuset. De hadde to barn og en seks måneder gammel baby. Min søster og jeg ble straks venner med deres to jenter, som var på vår alder. Vi fortalte våre nye venner om det vi lærte i Kirken, og vi inviterte dem til Primær. De ble begeistret og ivrige etter å lære mer om det vi hadde fortalt dem.
Da de kom hjem fra Primær, sluttet de ikke å snakke om Kirken med sine foreldre. Mor og far inviterte så hele familien til å høre misjonærleksjonene og gå i kirken. De takket med glede ja. De elsket leksjonene, og vi var glade for å kunne gå i kirken sammen med dem.
Men da lørdagen kom, virket det som om døtrene deres var litt triste. Da vi spurte hva som var galt, sa de at foreldrene deres ikke lenger ønsket å gå i kirken.
Vi ble skuffet og ba pappa om å snakke med foreldrene. Da han fortalte dem om velsignelsene av å gå i kirken, svarte faren: “Ja, jeg vet alt dette. Problemet er at jeg ikke har gått med andre sko enn joggeskoene mine på lenge nå, og jeg vet at vi bør komme velkledd til kirken.”
I samme øyeblikk så far på mor. Hun visste nøyaktig hva hun skulle gjøre. Skoene på toppen av pappas kommode passet våre venners far perfekt, og hele familien gikk i kirken. Det var en vidunderlig søndag for dem og for oss. Snart ble de medlem av Kirken, og i dag er de en nydelig, evig familie.
Jeg vet at far mottok veiledning fra Den hellige ånd om å beholde de skoene. Som følge av dette søker jeg alltid Hans veiledning til å finne familier som er rede til å høre evangeliet. Jeg vet at han forbereder familier, og jeg vet at vi må lete etter dem og bringe dem til Kristus.