Hvorfor er det så stort press på unge menn for å reise på misjon? Er ikke dette en personlig avgjørelse?

Den personlige avgjørelsen enhver ung mann må ta, er om han vil utføre sin prestedømsplikt som innebærer å reise på misjon. President Thomas S. Monson har sagt: “Enhver verdig og skikket ung mann skulle forberede seg til å utføre en misjon. Misjonærtjeneste er en prestedømsplikt – en forpliktelse Herren forventer av oss som er gitt så mye. Unge menn, jeg oppfordrer dere til å forberede dere til misjonærtjeneste” (“Så møtes vi igjen”, Liahona, nov. 2010, 5–6).

Forberedelse til misjon er den del av en ung manns erfaring i Det aronske prestedømme. Det er hans plikt, og han skulle føle den tilbørlige vekt av denne plikten. Han skulle naturligvis ikke reise på misjon bare fordi det er forventet eller fordi han føler press. Han skulle reise fordi han ønsker å dele Jesu Kristi gjengitte evangelium med andre.

Men når han ber angående å reise på misjon, skulle han også huske at ved å motta prestedømmet har han allerede påtatt seg ansvaret for å “advare, forklare, formane og lære, og innby alle til å komme til Kristus” (L&p 20:59), blant annet ved å reise på heltidsmisjon. Dersom unge menn ikke er i stand til å tjene på grunn av dårlig helse eller en funksjonshemning, er de hederlig unnskyldt.