Omsorg og hjelp gjennom besøkende lærerinner

Studer dette lesestoffet, og drøft det med søstrene du besøker, slik det er aktuelt. Bruk spørsmålene som hjelp til å styrke søstrene og til å gjøre Hjelpeforeningen til en aktiv del av ditt eget liv.

Tro, familie, hjelp

“Nestekjærlighet [er] langt mer enn en følelse av å gjøre godt,” sa president Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap. “Nestekjærlighet følger av tro på vår Herre Jesus Kristus og er en virkning av hans forsoning.”¹ For søstre i Hjelpeforeningen kan besøkende lærerinners virksomhet være nestekjærlighet i praksis, en viktig måte å utøve tro på Frelseren på.

Gjennom besøkende lærerinners virksomhet viser vi omsorg ved å kontakte hver enkelt søster, gi henne et evangeliebudskap og prøve å bli kjent med henne og hennes families behov. “Besøkende lærerinners virksomhet blir et Herrens arbeid når vi har fokus på mennesker fremfor prosenter,” forklarer Julie B. Beck, Hjelpeforeningens generalpresident. “I virkeligheten opphører aldri besøkende lærerinners arbeid. Det er mer en livsstil enn en oppgave. Trofast tjeneste som besøkende lærerinne, kjennetegner en disippel.”²

Hvis vi gir konsekvent omsorg med bønnens hjelp, lærer vi den beste måten å hjelpe og ivareta behovene til hver enkelt søster og hennes familie på. Hjelpen kan komme på mange måter – noen store og noen ikke fullt så store. “Ofte er små tjenestegjerninger alt som skal til for å bygge opp og velsigne en annen. Det kan være et spørsmål om noens familie, noen få oppmuntrende ord, en oppriktig kompliment, en liten lapp for å takke, en kort telefonsamtale,” sa president Thomas S. Monson. “Hvis vi er observante og bevisste, og hvis vi handler i overensstemmelse med tilskyndelser som kommer til oss, kan vi utrette mye godt. … Utallige tjenestegjerninger utføres av den enorme hær av Hjelpeforeningens besøkende lærerinner.”³

Fra Skriftene

Johannes 13:15, 34–35; 21:15; Mosiah 2:17; Lære og pakter 81:5; Moses 1:39

Fra vår historie

I 1843 var Kirkens medlemmer i Nauvoo, Illinois delt i fire menigheter. I juli det året utnevnte ledere i Hjelpeforeningen en besøkskomité på fire søstre for hver menighet. En av besøkskomiteens ansvarsoppgaver var å vurdere behov og samle inn bidrag. Hjelpeforeningen brukte disse bidragene til å hjelpe de trengende.⁴

Selv om besøkende lærerinner ikke lenger samler inn bidrag, har de fremdeles ansvar for å vurdere behov – åndelige og timelige – og å arbeide for å ivareta disse behovene. Eliza R. Snow (1804–87), Hjelpeforeningens andre generalpresident, forklarte: “En lærer … skulle utvilsomt ha så mye av Herrens ånd når hun kommer inn i et hus, at hun gjenkjenner den ånd hun møter der … Be Gud om å få Den hellige ånd slik at dere må være i stand til å møte den ånd som råder i dette hus … så det dere sier, må gi fred og trøst, og hvis dere finner en søster som er kald, så ta henne til dere slik dere ville tatt et barn i deres favn, og varm henne.”⁵

Fotoillustrasjon: Matthew Reier